• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Matematikk 1TTilbake
1.9 Polynomdivisjon med lineær divisor
Polynomdivisjon med lineær divisor

1.9 Polynomdivisjon med lineær divisor

Alle fag for VG1

En fortelling om faktorteoremet og restteoremet – kraftfulle verktøy som lar deg finne nullpunkter og faktorisere polynomer uten full divisjon.

40 min
5 oppgaver
Lineær divisorFaktorteoremetNullpunkter
Du leser den lesevennlige versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Lytt til denne delen

Lydfil som leser opp teksten frem til første quiz.

Nettleseren din støtter ikke lydavspilling.

Nullpunkter og faktorer -- en dyp sammenheng

I forrige kapittel lærte du å utføre polynomdivisjon steg for steg. Nå skal vi oppdage noe fascinerende: det finnes en direkte kobling mellom nullpunktene til et polynom og faktorene det kan deles opp i.

Tenk deg at du har polynomet P(x)=x2−5x+6P(x) = x^2 - 5x + 6P(x)=x2−5x+6. Hvis du setter inn x=2x = 2x=2, får du P(2)=4−10+6=0P(2) = 4 - 10 + 6 = 0P(2)=4−10+6=0. Tallet 222 er altså et nullpunkt -- en xxx-verdi som gjør polynomet lik null. Og det viser seg at når 222 er et nullpunkt, så er (x−2)(x - 2)(x−2) en faktor i polynomet. Faktisk er x2−5x+6=(x−2)(x−3)x^2 - 5x + 6 = (x - 2)(x - 3)x2−5x+6=(x−2)(x−3).

Denne sammenhengen er ikke tilfeldig. Den er en grunnleggende egenskap ved polynomer, og den gir oss to kraftige verktøy: faktorteoremet og restteoremet. Sammen lar de oss bryte ned polynomer til sine minste bestanddeler og avgjøre om en divisjon går opp -- uten å faktisk utføre hele divisjonen. I dette kapittelet skal vi utforske begge tesetene, lære å finne nullpunkter systematisk, og mestre kunsten å faktorisere polynomer fullstendig.

Faktorteoremet -- fra nullpunkt til faktor

Faktorteoremet sier: Hvis P(a)=0P(a) = 0P(a)=0, så er (x−a)(x - a)(x−a) en faktor i P(x)P(x)P(x).

Med andre ord: når tallet aaa er et nullpunkt for polynomet, går (x−a)(x - a)(x−a) opp i P(x)P(x)P(x) uten rest. La oss se hvorfor dette gir mening.

Husk fra forrige kapittel at enhver polynomdivisjon kan skrives på formen P(x)=D(x)⋅Q(x)+R(x)P(x) = D(x) \cdot Q(x) + R(x)P(x)=D(x)⋅Q(x)+R(x). Når vi deler på en lineær divisor (x−a)(x - a)(x−a), blir resten alltid en konstant (et tall uten xxx). Hvis den resten er 000, betyr det at P(x)=(x−a)⋅Q(x)P(x) = (x - a) \cdot Q(x)P(x)=(x−a)⋅Q(x) -- og da er (x−a)(x - a)(x−a) en faktor.

La oss teste dette med P(x)=x3−6x2+11x−6P(x) = x^3 - 6x^2 + 11x - 6P(x)=x3−6x2+11x−6. Vi prøver x=2x = 2x=2:

P(2)=23−6⋅22+11⋅2−6=8−24+22−6=0P(2) = 2^3 - 6 \cdot 2^2 + 11 \cdot 2 - 6 = 8 - 24 + 22 - 6 = 0P(2)=23−6⋅22+11⋅2−6=8−24+22−6=0

Siden P(2)=0P(2) = 0P(2)=0, garanterer faktorteoremet at (x−2)(x - 2)(x−2) er en faktor. Vi kan bekrefte dette med lang divisjon: (x3−6x2+11x−6):(x−2)=x2−4x+3(x^3 - 6x^2 + 11x - 6) : (x - 2) = x^2 - 4x + 3(x3−6x2+11x−6):(x−2)=x2−4x+3. Og x2−4x+3=(x−1)(x−3)x^2 - 4x + 3 = (x - 1)(x - 3)x2−4x+3=(x−1)(x−3).

La oss også sjekke et negativt eksempel. Er (x+1)(x + 1)(x+1) en faktor i x2+2x+3x^2 + 2x + 3x2+2x+3? Husk at (x+1)=(x−(−1))(x + 1) = (x - (-1))(x+1)=(x−(−1)), så vi setter inn x=−1x = -1x=−1: P(−1)=1−2+3=2≠0P(-1) = 1 - 2 + 3 = 2 \neq 0P(−1)=1−2+3=2=0. Siden P(−1)P(-1)P(−1) ikke er null, er (x+1)(x + 1)(x+1) ikke en faktor. Faktorteoremet fungerer begge veier: P(a)=0P(a) = 0P(a)=0 betyr at (x−a)(x - a)(x−a) er en faktor, og P(a)≠0P(a) \neq 0P(a)=0 betyr at (x−a)(x - a)(x−a) ikke er en faktor.

📝Oppgave Quiz 1
Lytt til denne delen

Lydfil som leser opp teksten frem til neste quiz.

Nettleseren din støtter ikke lydavspilling.

Å finne nullpunkter -- divisorer av konstantleddet

Faktorteoremet er fantastisk, men det krever at vi allerede kjenner et nullpunkt. Hvordan finner vi det? For polynomer med heltallskoeffisienter finnes det en smart strategi: prøv divisorene av konstantleddet.

Ideen er denne: hvis polynomet P(x)=xn+...+cP(x) = x^n + ... + cP(x)=xn+...+c har heltallskoeffisienter og ledende koeffisient 111, må eventuelle heltallsnullpunkter være blant divisorene av konstantleddet ccc. Det betyr at vi kan prøve ±1,±2,±3,...\pm 1, \pm 2, \pm 3, ...±1,±2,±3,... opp til ±∣c∣\pm |c|±∣c∣.

La oss ta et eksempel: P(x)=x3−2x2−5x+6P(x) = x^3 - 2x^2 - 5x + 6P(x)=x3−2x2−5x+6. Konstantleddet er 666, så vi prøver divisorene: ±1,±2,±3,±6\pm 1, \pm 2, \pm 3, \pm 6±1,±2,±3,±6.

Vi starter med de enkleste: P(1)=1−2−5+6=0P(1) = 1 - 2 - 5 + 6 = 0P(1)=1−2−5+6=0. Bingo! x=1x = 1x=1 er et nullpunkt.

Nå vet vi at (x−1)(x - 1)(x−1) er en faktor. Vi utfører polynomdivisjon: (x3−2x2−5x+6):(x−1)=x2−x−6(x^3 - 2x^2 - 5x + 6) : (x - 1) = x^2 - x - 6(x3−2x2−5x+6):(x−1)=x2−x−6. Kvotienten x2−x−6x^2 - x - 6x2−x−6 er et andregradspolynom, som vi kan faktorisere med kjente metoder: x2−x−6=(x−3)(x+2)x^2 - x - 6 = (x - 3)(x + 2)x2−x−6=(x−3)(x+2).

Dermed er P(x)=(x−1)(x−3)(x+2)P(x) = (x - 1)(x - 3)(x + 2)P(x)=(x−1)(x−3)(x+2). Vi har faktorisert tredjegradspolynomet fullstendig!

Et annet eksempel: P(x)=x3+6x2+11x+6P(x) = x^3 + 6x^2 + 11x + 6P(x)=x3+6x2+11x+6. Konstantleddet er 666. Vi prøver P(−1)=−1+6−11+6=0P(-1) = -1 + 6 - 11 + 6 = 0P(−1)=−1+6−11+6=0. Så (x+1)(x + 1)(x+1) er en faktor. Divisjon gir x2+5x+6=(x+2)(x+3)x^2 + 5x + 6 = (x + 2)(x + 3)x2+5x+6=(x+2)(x+3). Altså: P(x)=(x+1)(x+2)(x+3)P(x) = (x + 1)(x + 2)(x + 3)P(x)=(x+1)(x+2)(x+3). Legg merke til at alle nullpunktene (−1,−2,−3-1, -2, -3−1,−2,−3) er divisorer av konstantleddet 666.

📝Oppgave Quiz 2
Lytt til denne delen

Lydfil som leser opp teksten frem til neste quiz.

Nettleseren din støtter ikke lydavspilling.

Restteoremet -- resten uten divisjon

Faktorteoremet handler om tilfellet der resten er null. Men hva når resten ikke er null? Her kommer restteoremet inn:

Når polynomet P(x)P(x)P(x) deles på (x−a)(x - a)(x−a), er resten lik P(a)P(a)P(a).

Matematisk: P(x)=(x−a)⋅Q(x)+P(a)P(x) = (x - a) \cdot Q(x) + P(a)P(x)=(x−a)⋅Q(x)+P(a)

Dette er et utrolig nyttig verktøy. I stedet for å utføre hele lang divisjonen for å finne resten, kan du bare sette inn aaa i polynomet. Resten får du på sekunder!

La oss se på et eksempel. Hva er resten når P(x)=x3+2x2−x+3P(x) = x^3 + 2x^2 - x + 3P(x)=x3+2x2−x+3 deles på (x−2)(x - 2)(x−2)?

Ifølge restteoremet er resten P(2)=23+2⋅22−2+3=8+8−2+3=17P(2) = 2^3 + 2 \cdot 2^2 - 2 + 3 = 8 + 8 - 2 + 3 = 17P(2)=23+2⋅22−2+3=8+8−2+3=17.

Vi kunne ha utført lang divisjon og fått nøyaktig samme svar, men restteoremet sparte oss for hele prosessen.

Et annet eksempel: Finn resten når (x2+3x+5)(x^2 + 3x + 5)(x2+3x+5) deles på (x−1)(x - 1)(x−1). Resten er P(1)=1+3+5=9P(1) = 1 + 3 + 5 = 9P(1)=1+3+5=9.

Og et til: Finn resten når (x3−2x+1)(x^3 - 2x + 1)(x3−2x+1) deles på (x+1)(x + 1)(x+1). Husk at (x+1)=(x−(−1))(x + 1) = (x - (-1))(x+1)=(x−(−1)), så a=−1a = -1a=−1. Resten er P(−1)=(−1)3−2(−1)+1=−1+2+1=2P(-1) = (-1)^3 - 2(-1) + 1 = -1 + 2 + 1 = 2P(−1)=(−1)3−2(−1)+1=−1+2+1=2.

Legg merke til hvordan faktorteoremet egentlig er et spesialtilfelle av restteoremet: når resten P(a)=0P(a) = 0P(a)=0, går divisjonen opp, og (x−a)(x - a)(x−a) er en faktor. De to teoremene henger altså tett sammen.

📝Oppgave Quiz 3
Lytt til denne delen

Lydfil som leser opp teksten frem til neste quiz.

Nettleseren din støtter ikke lydavspilling.

Fullstendig faktorisering -- strategi

Nå har vi alle verktøyene vi trenger for å faktorisere polynomer fullstendig. Her er strategien, steg for steg:

1. Finn ett nullpunkt aaa ved å prøve divisorer av konstantleddet.
2. Divider polynomet på (x−a)(x - a)(x−a) med lang divisjon.
3. Faktoriser kvotienten videre (om mulig).
4. Gjenta til du ikke kan faktorisere mer.

La oss ta P(x)=x3−7x+6P(x) = x^3 - 7x + 6P(x)=x3−7x+6. Konstantleddet er 666, så vi prøver: P(1)=1−7+6=0P(1) = 1 - 7 + 6 = 0P(1)=1−7+6=0. Flott, x=1x = 1x=1 er et nullpunkt.

Vi deler: (x3−7x+6):(x−1)(x^3 - 7x + 6) : (x - 1)(x3−7x+6):(x−1). Husk å skrive dividenden som x3+0x2−7x+6x^3 + 0x^2 - 7x + 6x3+0x2−7x+6 for å inkludere null-leddet. Divisjonen gir x2+x−6x^2 + x - 6x2+x−6.

Nå faktoriserer vi x2+x−6x^2 + x - 6x2+x−6. Vi leter etter to tall som ganger til −6-6−6 og summerer til 111. Det er 333 og −2-2−2: x2+x−6=(x+3)(x−2)x^2 + x - 6 = (x + 3)(x - 2)x2+x−6=(x+3)(x−2).

Endelig svar: P(x)=(x−1)(x+3)(x−2)P(x) = (x - 1)(x + 3)(x - 2)P(x)=(x−1)(x+3)(x−2).

La oss ta et vanskeligere eksempel: P(x)=x3+2x2−x−2P(x) = x^3 + 2x^2 - x - 2P(x)=x3+2x2−x−2. Prøv P(1)=1+2−1−2=0P(1) = 1 + 2 - 1 - 2 = 0P(1)=1+2−1−2=0. (x−1)(x - 1)(x−1) er en faktor. Divisjon gir x2+3x+2=(x+1)(x+2)x^2 + 3x + 2 = (x + 1)(x + 2)x2+3x+2=(x+1)(x+2). Altså: P(x)=(x−1)(x+1)(x+2)P(x) = (x - 1)(x + 1)(x + 2)P(x)=(x−1)(x+1)(x+2).

Noen ganger finner du nullpunktet på andre forsøk. For P(x)=x3−4x2+x+6P(x) = x^3 - 4x^2 + x + 6P(x)=x3−4x2+x+6 gir P(1)=−2≠0P(1) = -2 \neq 0P(1)=−2=0, men P(−1)=−1−4−1+6=0P(-1) = -1 - 4 - 1 + 6 = 0P(−1)=−1−4−1+6=0. Så (x+1)(x + 1)(x+1) er en faktor. Divisjon gir x2−5x+6=(x−2)(x−3)x^2 - 5x + 6 = (x - 2)(x - 3)x2−5x+6=(x−2)(x−3). Altså: P(x)=(x+1)(x−2)(x−3)P(x) = (x + 1)(x - 2)(x - 3)P(x)=(x+1)(x−2)(x−3).

📝Oppgave Quiz 4
Lytt til denne delen

Lydfil som leser opp teksten frem til neste quiz.

Nettleseren din støtter ikke lydavspilling.

Spesialtilfeller -- kuber og fjerdepotenser

Nå skal vi se på noen spesialtilfeller som dukker opp overraskende ofte, særlig når polynomer inneholder perfekte potenser.

La oss starte med x3−8x^3 - 8x3−8. Konstantleddet er −8-8−8. Vi prøver P(2)=8−8=0P(2) = 8 - 8 = 0P(2)=8−8=0. Så (x−2)(x - 2)(x−2) er en faktor. Husk å sette inn null-ledd: (x3+0x2+0x−8):(x−2)(x^3 + 0x^2 + 0x - 8) : (x - 2)(x3+0x2+0x−8):(x−2). Divisjonen gir x2+2x+4x^2 + 2x + 4x2+2x+4. Altså: x3−8=(x−2)(x2+2x+4)x^3 - 8 = (x - 2)(x^2 + 2x + 4)x3−8=(x−2)(x2+2x+4).

Det vi nettopp har sett er et eksempel på tredjegrads konjugatsetning: a3−b3=(a−b)(a2+ab+b2)a^3 - b^3 = (a - b)(a^2 + ab + b^2)a3−b3=(a−b)(a2+ab+b2). Her er a=xa = xa=x og b=2b = 2b=2.

Tilsvarende: x3+27=x3+33x^3 + 27 = x^3 + 3^3x3+27=x3+33. Vi prøver P(−3)=−27+27=0P(-3) = -27 + 27 = 0P(−3)=−27+27=0, så (x+3)(x + 3)(x+3) er en faktor. Divisjon gir x2−3x+9x^2 - 3x + 9x2−3x+9. Her ser vi den andre formen: a3+b3=(a+b)(a2−ab+b2)a^3 + b^3 = (a + b)(a^2 - ab + b^2)a3+b3=(a+b)(a2−ab+b2).

Hva med fjerdepotenser? Ta P(x)=x4−5x2+4P(x) = x^4 - 5x^2 + 4P(x)=x4−5x2+4. Konstantleddet er 444. Vi prøver P(1)=1−5+4=0P(1) = 1 - 5 + 4 = 0P(1)=1−5+4=0. (x−1)(x-1)(x−1) er en faktor. Divisjon gir x3+x2−4x−4x^3 + x^2 - 4x - 4x3+x2−4x−4. Vi prøver P(−1)P(-1)P(−1) på kvotienten: −1+1+4−4=0-1 + 1 + 4 - 4 = 0−1+1+4−4=0. (x+1)(x+1)(x+1) er en faktor. Ny divisjon gir x2−4=(x−2)(x+2)x^2 - 4 = (x-2)(x+2)x2−4=(x−2)(x+2).

Komplett faktorisering: x4−5x2+4=(x−1)(x+1)(x−2)(x+2)x^4 - 5x^2 + 4 = (x-1)(x+1)(x-2)(x+2)x4−5x2+4=(x−1)(x+1)(x−2)(x+2).

Et annet fjerdegradseksempel: (x4−16):(x−2)(x^4 - 16) : (x - 2)(x4−16):(x−2). Prøv P(2)=16−16=0P(2) = 16 - 16 = 0P(2)=16−16=0. Divisjon gir x3+2x2+4x+8x^3 + 2x^2 + 4x + 8x3+2x2+4x+8. Denne kan faktoriseres videre: P(−2)=−8+8−8+8=0P(-2) = -8 + 8 - 8 + 8 = 0P(−2)=−8+8−8+8=0, så (x+2)(x+2)(x+2) er en faktor. Divisjon gir x2+4x^2 + 4x2+4, som ikke har reelle nullpunkter. Altså: x4−16=(x−2)(x+2)(x2+4)x^4 - 16 = (x-2)(x+2)(x^2 + 4)x4−16=(x−2)(x+2)(x2+4).

Og helt til slutt: (x4−1):(x−1)=x3+x2+x+1(x^4 - 1) : (x - 1) = x^3 + x^2 + x + 1(x4−1):(x−1)=x3+x2+x+1. Denne kvotienten kan faktoriseres videre: x3+x2+x+1=(x+1)(x2+1)x^3 + x^2 + x + 1 = (x + 1)(x^2 + 1)x3+x2+x+1=(x+1)(x2+1). Så x4−1=(x−1)(x+1)(x2+1)x^4 - 1 = (x-1)(x+1)(x^2+1)x4−1=(x−1)(x+1)(x2+1).

📝Oppgave Quiz 5
Lytt til oppsummeringen

Lydfil som leser opp oppsummeringen.

Nettleseren din støtter ikke lydavspilling.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi oppdaget den dype sammenhengen mellom nullpunkter og faktorer, og lært to kraftige teoremer.

Faktorteoremet sier at hvis P(a)=0P(a) = 0P(a)=0, er (x−a)(x - a)(x−a) en faktor i P(x)P(x)P(x). Det betyr at hvert nullpunkt avslører en faktor -- og omvendt. For å sjekke om (x−a)(x - a)(x−a) er en faktor, trenger du bare å sette inn aaa i polynomet.

Restteoremet er den generelle versjonen: når P(x)P(x)P(x) deles på (x−a)(x - a)(x−a), er resten lik P(a)P(a)P(a). Formelt: P(x)=(x−a)⋅Q(x)+P(a)P(x) = (x - a) \cdot Q(x) + P(a)P(x)=(x−a)⋅Q(x)+P(a). Faktorteoremet er spesialtilfellet der resten er null.

Strategien for å finne nullpunkter i polynomer med heltallskoeffisienter er å prøve divisorene av konstantleddet: ±1,±2,...\pm 1, \pm 2, ...±1,±2,... opp til ±∣c∣\pm |c|±∣c∣.

Fullstendig faktorisering følger en klar oppskrift: finn et nullpunkt, divider, faktoriser kvotienten videre, og gjenta. For tredjegradspolynomer ender du med tre lineære faktorer (eller en lineær og en andregradsfaktor uten reelle nullpunkter). For fjerdegradspolynomer kan du få opptil fire lineære faktorer.

Spesialtilfellene a3−b3=(a−b)(a2+ab+b2)a^3 - b^3 = (a-b)(a^2 + ab + b^2)a3−b3=(a−b)(a2+ab+b2) og a3+b3=(a+b)(a2−ab+b2)a^3 + b^3 = (a+b)(a^2 - ab + b^2)a3+b3=(a+b)(a2−ab+b2) er nyttige å kjenne igjen. På samme måte kan fjerdepotenser som x4−16x^4 - 16x4−16 og x4−1x^4 - 1x4−1 brytes ned systematisk med gjentatt bruk av faktorteoremet.