Faste og variable kostnader, totalkostnad, gjennomsnittskostnad og enhetskostnad.
Du har akkurat startet en bedrift som lager øko-kaffe. Hver pakke koster kr å produsere. Du leier en kjøkkenhall for kr/mnd. Hvor mye må du selge for å gå i null? Og hvis du dobler produksjonen — blir kaffen halvparten så dyr å lage per pakke, eller endrer ikke prisen seg?
Dette er kostnadsfunksjoner, og de er fundamentet for alle bedriftsbeslutninger. Vi skal i dette kapittelet bygge opp tre nært beslektede verktøy: totalkostnaden , gjennomsnittskostnaden og grensekostnaden . Sammen forteller de oss alt om hvor mye et produsert volum koster, hvor mye hver enhet koster i snitt, og hvor mye den neste enheten vil koste.
Variable kostnader (): Kostnader som varierer med antall produserte enheter (råvarer, strøm, akkordlønn).
Totalkostnaden er summen:
Før du tegner en kostnadsfunksjon må du alltid stille deg spørsmålet: Hva er konstant uavhengig av , og hva skalerer med ?
Øko-kaffe-bedriften har faste kostnader på kr/mnd og variable kostnader på kr per produsert pakke. Sett opp totalkostnaden, og beregn og .
Ved 100 pakker: kr.
Ved 500 pakker: kr.
Merk at produksjonen ble femdoblet, men totalkostnaden ble kun litt over fordoblet. Det er stordriftseffekten av faste kostnader i aksjon.
Merk at de faste kostnadene gir et bidrag til som synker når øker. Dette er den matematiske kjernen i stordriftsfordeler: jo mer du produserer, jo mindre belaster hver enhet de faste kostnadene.
Med , beregn og . Forklar hva tallene betyr.
Ved 100 pakker: kr/pakke.
Ved 500 pakker: kr/pakke.
Tolkning: Når du femdobler produksjonen, går snittprisen per pakke ned fra 70 kr til 30 kr. Det er ikke fordi råvarene ble billigere (de er fortsatt 20 kr per pakke), men fordi du fordeler husleia over flere pakker. Variable kostnader per enhet ligger fast på 20 kr.
Tolkning: er omtrent kostnaden ved å produsere én enhet ekstra når man allerede er på nivå .
Hvis , så er — hver ekstra pakke koster 20 kr, uansett om du allerede har produsert 10 eller 1000. Dette er typisk for lineære kostnadsfunksjoner. Vi bygger opp grensekostnaden mer grundig i kapittel 6.3.
I virkeligheten er kostnadsfunksjoner sjelden helt lineære. Når produksjonen er liten kan du ha stordriftsfordeler (gjennomsnittskostnaden synker fordi du fordeler faste kostnader). Når produksjonen blir veldig stor får du ofte stordriftsulemper (mer ledelse, mer logistikk, mer slitasje på utstyret) som drar gjennomsnittskostnaden opp igjen. Polynomer av andre eller tredje grad fanger opp denne U-formede kurven.
En kostnadsfunksjon kalles konveks hvis for alle i definisjonsmengden. Da øker grensekostnaden med produksjonen — det blir dyrere og dyrere å lage en ekstra enhet. Dette er det vanligste tilfellet i virkelige bedrifter.
Den kalles konkav hvis . Da synker grensekostnaden — hver ny enhet er billigere enn den forrige. Dette skjer typisk i tidlig fase med høy effektivisering.
For kvadratisk med er — alltid konveks.
Bedriften . Finn gjennomsnittskostnaden, grensekostnaden, og produksjonsnivået der gjennomsnittskostnaden er lavest.
Grensekostnaden:
Minimum av : Vi deriverer og setter lik null.
Verdien av i minimum:
Et merkverdig faktum: Beregn også kr.
De to verdiene er like! Det er ingen tilfeldighet — i kapittel 6.3 viser vi at har minimum nettopp der .
Plott totalkostnaden, gjennomsnittskostnaden og grensekostnaden samtidig. Merk hvor har minimum — der krysser den grensekostnaden .
En produksjonsbedrift har . Drøft formen på kurven og finn nivået der gjennomsnittskostnaden er minst.
Variable kostnader: Resten, .
Gjennomsnittskostnad:
Grensekostnad:
Minimum av : Vi setter :
Multiplisér med : . Prøv : ✓
Minimum er ved .
Sjekk: kr. kr. Igjen ser vi at i minimum.
Form på kurven: Først har vi avtagende grensekostnad (intern oppstart, jo mer du produserer jo bedre blir flyten), så øker den igjen når kapasiteten presses (overtid, slitasje). Dette gir en klassisk U-formet -kurve.
Tredjegrads totalkostnad gir en typisk U-formet gjennomsnittskostnad. Bekreft visuelt at har sitt minimum der -kurven krysser den.
Vi sier en bedrift har:
- Stordriftsfordeler (economies of scale) når — gjennomsnittskostnaden faller. Vanlig ved lave produksjonsnivåer.
- Konstant skala når — snittkostnaden er på sitt laveste.
- Stordriftsulemper (diseconomies of scale) når — snittkostnaden stiger. Vanlig ved overbelastet kapasitet.
Et godt drevet selskap planlegger sin produksjon nær minimum av for å være kostnadseffektivt.
Tre bedrifter har kostnadsfunksjoner:
- Bedrift A:
- Bedrift B:
- Bedrift C:
Hvilken bedrift er mest skalérbar (lavest snittkostnad ved )? Hva er bryteverdiene?
Ved er bedrift B billigst.
Bryteverdi mellom A og B: .
Bryteverdi mellom B og C: .
Konklusjon:
- For : bedrift C (lave faste kostnader)
- For : bedrift B (mellomting)
- For : bedrift A (høye FK, men svært lave VK — skalérer best)
Høy faste kostnader er en risiko ved lav produksjon, men en konkurransefordel ved høy produksjon.
En streamingtjeneste har faste kostnader på kr/mnd (lisenser, servere, lønn) og variable kostnader på kun kr per abonnent. Sammenlign med en småskala-konkurrent som har kr/mnd i faste kostnader og kr per abonnent.
Ved hvilket abonnenttall er de jevnstore? Og hva er gjennomsnittskostnaden hos hver av dem ved abonnenter?
Jevnstore: .
Under abonnenter er småaktøren billigst, over det er stoaktøren billigst.
Ved 50 000 abonnenter:
- kr/abonnent
- kr/abonnent
Forretningsidé: Streamingplatformer er nesten alltid "høy FK, lav VK". Den som klarer å skalere først, blir umulig å konkurrere mot på pris. Dette forklarer hvorfor markedet domineres av få store aktører.
Plott de tre kostnadsfunksjonene fra eksempel 5 i samme graf, og finn skjæringspunktene.
| Begrep | Formel | Tolkning |
|---|---|---|
| Totalkostnad | Total kr for enheter | |
| Faste kostnader | Uavhengig av | |
| Variable kostnader | Skalerer med | |
| Gjennomsnittskostnad | kr per enhet | |
| Grensekostnad | kr for neste enhet | |
| Minimum av | , ekv. | Mest effektive nivå |
| Konveks | Stigende grensekostnad | |
| Konkav | Synkende grensekostnad |
En bedrift har .
Hva er de faste kostnadene?
Hva er variable kostnader per enhet?
Beregn .
Beregn (oppgi to desimaler).
En bedrift har .
Sett opp .
Finn som minimerer .
Hva er minste gjennomsnittskostnad?
Beregn og bekreft at .
Sammenlign gjennomsnittskostnaden for ved og .
Beregn .
Beregn .
Forklar hvorfor snittkostnaden synker.
To produsenter konkurrerer i samme marked. Firma A har (høye FK, lave VK). Firma B har (lave FK, høye VK).
Ved hvilket produksjonsnivå er totalkostnadene like?
Hvilken bedrift er billigst ved ?
Hvilken bedrift er billigst ved ?
En kafé har faste kostnader på kr/mnd og variable kostnader på kr per kopp. Ønsket overskudd er kr/mnd. Salgsprisen er kr per kopp.
Sett opp kostnadsfunksjonen .
Bidrag per kopp (pris minus VK).
Hvor mange kopper må selges for å nå målet?
En bedrift har .
Sett opp .
Finn som minimerer .
Beregn i minimum (oppgi to desimaler).
Vis at .
Hva er korrekt ?
Forklar med ord hvorfor man må dele med , ikke trekke fra .
Hvilke enheter har ?