Interaktive lærebøker for norsk skole

Drivhuseffekten, konsekvenser for økosystemer og tilpasning.

25 min

5 oppgaver

KlimaendringerDrivhuseffektArtsforflytning

Din fremgang i kapitlet

0 / 5 oppgaver

Klimaendringer og økologi

I dette kapittelet skal du lære om:

- Den naturlige drivhuseffekten og den forsterkede drivhuseffekten
- Hvordan økt konsentrasjon av klimagasser påvirker jordens energibalanse
- Konsekvenser av klimaendringer for arter og økosystemer
- Artsforflytning, fenologiske endringer og tilpasning
- Tilbakekoblingsmekanismer som kan forsterke eller dempe klimaendringene

Klimaendringer er den mest gjennomgripende miljøutfordringen i vår tid. De påvirker alle nivåer av biologisk organisasjon – fra genregulering i enkeltorganismer til sammensetningen av hele biomer. Som biologer må vi forstå både de fysiske mekanismene bak klimaendringene og de økologiske konsekvensene de medfører.

Drivhuseffekten

Den naturlige drivhuseffekten

Jordens atmosfære inneholder gasser som slipper gjennom kortbølget solstråling, men absorberer og re-emitterer langbølget varmestråling (infrarød stråling) fra jordoverflaten. Denne prosessen kalles drivhuseffekten.

Uten den naturlige drivhuseffekten ville jordens gjennomsnittstemperatur vært ca. $-18°\text{C}$ i stedet for dagens $+15°\text{C}$ – en forskjell på 33°C. Den naturlige drivhuseffekten er altså en forutsetning for livet slik vi kjenner det.

De viktigste drivhusgassene

Drivhusgass	Formel	Bidrag til forsterket effekt	Kilde (menneskeskapt)
Karbondioksid	CO₂	~65 %	Fossilt brensel, avskoging
Metan	CH₄	~16 %	Landbruk (drøvtyggere), våtmarker, gassutvinning
Lystgass	N₂O	~6 %	Kunstgjødsel, forbrenning
Fluorholdige gasser	HFK, PFK, SF₆	~2 %	Industri, kjøleanlegg
Vanndamp	H₂O	Forsterkende	Indirekte (økt fordampning ved høyere temperatur)

Den forsterkede drivhuseffekten

Siden den industrielle revolusjonen har menneskelig aktivitet økt konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren:
- CO₂: Fra ~280 ppm (1750) til ~424 ppm (2024) – en økning på over 50 %
- CH₄: Mer enn doblet siden førindustriell tid
- N₂O: Økt med ca. 23 %
Denne økningen forsterker drivhuseffekten og fører til global oppvarming. FNs klimapanel (IPCC) slår fast at det er utvetydig at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfæren, havet og landjorden.

Jordens energibalanse

Jordens energibalanse kan beskrives slik:

$E_{\text{inn}} = E_{\text{ut}} + \Delta E$
der:
- $E_{\text{inn}}$ : Innkommende solstråling absorbert av jorden

- $E_{\text{ut}}$ : Utgående varmestråling til verdensrommet

- $\Delta E$ : Energiubalanse (strålingspådriv)

Når $\Delta E > 0$ akkumuleres energi i klimasystemet, og temperaturen stiger. Dagens strålingspådriv er ca. $+2{,}7$ W/m² sammenlignet med 1750.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten er den prosessen der visse gasser i atmosfæren (drivhusgasser) absorberer og re-emitterer langbølget varmestråling fra jordoverflaten. Den naturlige drivhuseffekten hever jordens gjennomsnittstemperatur med ca. 33°C og er en forutsetning for livet. Den forsterkede drivhuseffekten skyldes menneskelig tilførsel av ekstra drivhusgasser (særlig CO₂ fra fossilt brensel) og fører til global oppvarming.

✏️Eksempel 1: CO₂-økning og temperaturrespons

Atmosfærisk CO₂ økte fra 315 ppm i 1958 til 424 ppm i 2024.

a) Beregn den prosentvise økningen.
b) Klimafølsomheten angir temperaturøkningen ved en dobling av CO₂ og estimeres til ca. $3{,}0°\text{C}$ (med et sannsynlig intervall på $2{,}5$ – $4{,}0°\text{C}$ ). Hvor mye oppvarming tilsvarer økningen fra 315 til 424 ppm, gitt logaritmisk sammenheng?

Løsning:

a) Prosentvis økning:
$\frac{424 - 315}{315} \times 100 \% = \frac{109}{315} \times 100 \% \approx 34{,}6 \%$

CO₂-konsentrasjonen har økt med ca. 35 % siden 1958.

b) Temperaturrespons:

Sammenhengen mellom CO₂ og temperatur er tilnærmet logaritmisk:

$\Delta T = \lambda \cdot \ln\left(\frac{C}{C_0}\right)$

der $\displaystyle \lambda = \frac{\Delta T_{2\times}}{\ln 2}$ og $\Delta T_{2\times} = 3{,}0°\text{C}$ (klimafølsomheten).

$\lambda = \frac{3{,}0}{\ln 2} = \frac{3{,}0}{0{,}693} \approx 4{,}33 °\text{C}$

$\Delta T = 4{,}33 \cdot \ln\left(\frac{424}{315}\right) = 4{,}33 \cdot \ln(1{,}346) = 4{,}33 \cdot 0{,}297 \approx 1{,}29°\text{C}$

Økningen fra 315 til 424 ppm tilsvarer en oppvarming på ca. 1,3°C (ved likevekt), noe som stemmer godt med den observerte oppvarmingen på ca. 1,1–1,3°C siden midten av 1900-tallet.

Merk: Den fulle oppvarmingen realiseres ikke umiddelbart fordi havet absorberer varme og forsinker temperaturresponsen (termisk treghet).

📝Oppgave 5.7.1

Hva ville jordens gjennomsnittstemperatur vært uten den naturlige drivhuseffekten?

Konsekvenser av klimaendringer for økosystemer

Klimaendringene påvirker arter og økosystemer på en rekke måter. De viktigste økologiske konsekvensene kan deles inn i flere kategorier.

1. Artsforflytning (range shifts)

Når temperaturen øker, forskyves arters utbredelsesområder:

- Nordover: Arter trekker mot polene for å finne sine foretrukne temperaturforhold
- Oppover: Alpine og boreale arter trekker til høyere høyder
- Treegrensen i norske fjell har steget med 100–200 meter de siste 100 årene
- Marine arter i Nordsjøen og Barentshavet har forskjøvet seg nordover med opptil flere hundre km

Konsekvenser av artsforflytning:
- Nye artssammensetninger oppstår der arter møtes som aldri har sameksistert
- Arter som ikke kan flytte seg (f.eks. fjelltopp-arter) mister habitat og kan dø ut – «summit trap»
- Generalistarter klarer seg bedre enn spesialister

2. Fenologiske endringer

Fenologi er studiet av tidspunktet for periodiske biologiske hendelser. Klimaendringer har ført til:

- Tidligere vår: Trær løves ut 1–2 uker tidligere enn for 50 år siden i Europa
- Tidligere blomstring: Mange plantearter blomstrer tidligere
- Endret trekkfuglmønster: Noen trekkfugler ankommer hekkeplassene tidligere
- Tidligere insektklekking: Insekter klekkes tidligere på grunn av varmere temperaturer

Fenologisk mismatch

Et av de mest alvorlige problemene er fenologisk mismatch – når arter som er avhengige av hverandre ikke lenger er synkronisert i tid:

Eksempel: Svarthvit fluesnapper
- Fluesnapperen styrer trekktidspunktet etter dagslengde (som ikke endres med klimaet)
- Insektene den lever av klekkes tidligere fordi de responderer på temperatur
- Resultat: Fuglen ankommer etter at insekttoppen er passert → færre unger overlever

3. Havforsuring

Økt atmosfærisk CO₂ fører til økt oppløsning av CO₂ i havet:

$\text{CO}_2 + \text{H}_2\text{O} \rightleftharpoons \text{H}_2\text{CO}_3 \rightleftharpoons \text{H}^+ + \text{HCO}_3^-$

- Havets pH har sunket fra ca. 8,2 til 8,1 siden industrialiseringen (ca. 30 % økning i surhetsgrad)
- Korallrev blekes og dør ved forhøyet temperatur og lav pH
- Skalldyr (muslinger, snegler, krepsdyr) får problemer med å danne kalkskall
- Korallrev er blant verdens mest artsrike økosystemer – tap av rev truer millioner av arter

4. Endringer i isforhold og permafrost

- Arktisk havis: Arealet av sommeris i Arktis har minsket med ca. 40 % siden 1979
- Isbjørnen: Avhengig av havis for jakt på sel – mister jakthabitat
- Permafrost-tining: Frigjør metan (CH₄) og CO₂ fra frosset organisk materiale
- Permafrosttining er en potensielt katastrofal positiv tilbakekoblingsmekanisme

Artsforflytning

Artsforflytning (range shift) er en endring i en arts geografiske utbredelsesområde som respons på endrede miljøforhold, særlig klimaendringer. Arter flytter seg typisk nordover (mot polene) og oppover (til høyere høyder) når temperaturen stiger. Arter som lever på fjelltopper eller i polare strøk kan miste habitat fordi de ikke har noe sted å flytte til - dette kalles en «summit trap» . Artsforflytning skaper nye artssammensetninger og kan forstyrre eksisterende økologiske samspill.

✏️Eksempel 2: Fenologisk mismatch i praksis

I en studie av et fjellområde ble følgende observert over en 30-årsperiode:

- Gjennomsnittlig tidspunkt for insektklekking har flyttet seg 12 dager tidligere
- Gjennomsnittlig ankomst for en trekkfugl har flyttet seg 4 dager tidligere

a) Beregn den fenologiske mismatchen (forskyvningen mellom fugl og insekt).
b) Forklar hvilke konsekvenser dette kan ha for fuglebestanden.
c) Drøft om fuglen kan tilpasse seg den nye situasjonen.

Løsning:

a) Fenologisk mismatch:

Mismatchen = forskjellen i tidsforskyvning:

$12 \text{ dager} - 4 \text{ dager} = 8 \text{ dager}$

Fuglen ankommer nå i gjennomsnitt 8 dager senere relativt til insekttoppen enn for 30 år siden.

b) Konsekvenser for fuglebestanden:

- Fuglene ankommer etter at den maksimale insekttilgangen er passert
- Ungeperioden sammenfaller ikke lenger med toppen i mattilgang
- Lavere ungeproduksjon: Færre unger overlever på grunn av redusert mattilgang
- Over tid kan dette føre til populasjonsnedgang
- Individer som ankommer «for sent» har lavere reproduktiv suksess (fitness)

c) Tilpasningsmuligheter:

Mikroevolusjon (genetisk tilpasning):
- Hvis trekktidspunktet har en genetisk komponent, kan naturlig seleksjon favorisere individer som trekker tidligere
- Problemet er at klimaendringene skjer raskere enn de fleste arters evolusjonstakt
- Generasjonstiden hos fugler (1–5 år) begrenser hvor raskt genetisk tilpasning kan skje

Plastisitet (atferdstilpasning):
- Noen fugler kan justere trekktidspunktet basert på miljøsignaler underveis (f.eks. temperatur ved rasteplasser)
- Men fugler som overvintrer i Afrika mottar ikke temperaturinformasjon fra hekkeplassen

Konklusjon: Tilpasning er mulig, men usikkert om den kan holde tritt med endringstakten. Arter med kort generasjonstid og høy genetisk variasjon har størst sjanse.

📝Oppgave 5.7.2

Forklar hva som menes med fenologisk mismatch, og gi et konkret eksempel. Drøft hvorfor fenologisk mismatch kan være et større problem enn selve temperaturøkningen for noen arter.

Tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet

Klimasystemet inneholder tilbakekoblingsmekanismer (feedback loops) som enten forsterker eller demper den opprinnelige endringen.

Positive tilbakekoblinger (forsterkende)

Positive tilbakekoblinger forsterker den opprinnelige endringen og kan føre til akselererende oppvarming:

1. Is-albedo-tilbakekobling:
- Oppvarming → is og snø smelter → mørkere overflate (lavere albedo)
- Mørkere overflate absorberer mer solstråling → ytterligere oppvarming
- Arktisk havis har mistet ca. 40 % av sitt sommerareal, noe som akselererer oppvarmingen i Arktis

2. Permafrost-tilbakekobling:
- Oppvarming → permafrost tiner → frigjør CH₄ og CO₂ fra frosset organisk materiale
- Økt drivhusgasskonsentrasjon → ytterligere oppvarming
- Arktisk permafrost inneholder anslagsvis 1500 Gt karbon – nesten dobbelt så mye som i atmosfæren

3. Vanndamp-tilbakekobling:
- Oppvarming → økt fordampning → mer vanndamp i atmosfæren
- Vanndamp er en kraftig drivhusgass → ytterligere oppvarming
- Den sterkeste enkeltstående tilbakekoblingen i klimasystemet

4. Skogbrann-tilbakekobling:
- Oppvarming → tørrere forhold → flere og større skogbranner
- Brannene frigjør lagret karbon som CO₂ → ytterligere oppvarming
- I tillegg mister vi skog som normalt ville binde CO₂

Negative tilbakekoblinger (dempende)

Negative tilbakekoblinger motvirker den opprinnelige endringen:

1. Økt plantevekst (CO₂-gjødsling):
- Økt CO₂ → økt fotosyntese → mer CO₂ bindes av vegetasjon
- Denne effekten er reell, men begrenset av tilgang på vann, nitrogen og fosfor
- Effekten avtar ved svært høye temperaturer (enzymer denatureres)

2. Økt forvitring:
- Økt temperatur og nedbør → raskere kjemisk forvitring av bergarter
- Forvitring forbruker CO₂ fra atmosfæren
- Virker på geologisk tidsskala (tusenvis til millioner av år)

Vippepunkter (tipping points)

Vippepunkter er terskler i klimasystemet der en liten ytterligere endring utløser en stor, irreversibel forandring:

- Smelting av Grønlandsisen: Ved tilstrekkelig oppvarming starter en selvforsterkende smelteprosess som er irreversibel
- Kollaps av atlantisk havstrømsirkulasjon (AMOC): Kan svekkes dramatisk og endre klimaet i Nord-Europa
- Amazonas regnskog: Kan nå et vippepunkt der skogen erstattes av savanne
- Korallrevdød: Ved >1,5°C oppvarming forventes 70–90 % av tropiske korallrev å dø

Tilbakekobling

En tilbakekoblingsmekanisme (feedback loop) er en prosess der resultatet av en endring påvirker den opprinnelige årsaken. Positive tilbakekoblinger forsterker endringen (f.eks. is-albedo: smelting \to mørkere overflate \to mer absorbert varme \to mer smelting). Negative tilbakekoblinger demper endringen (f.eks. økt plantevekst ved høyere CO₂). Vippepunkter er terskler der positive tilbakekoblinger utløser store, selvforsterkende og potensielt irreversible endringer i klimasystemet.

✏️Eksempel 3: Is-albedo-tilbakekobling beregning

Albedo er andelen av innkommende solstråling som reflekteres. Is har albedo ca. $0{,}85$ (reflekterer 85 %), mens åpent hav har albedo ca. $0{,}06$ (reflekterer bare 6 %).

Et arktisk havområde på $1\,000\,000$ km² mister sitt isdekke om sommeren. Innkommende solstråling i dette området er i gjennomsnitt $200$ W/m².

a) Beregn hvor mye ekstra energi som absorberes når isen erstattes av åpent hav.
b) Sett dette i perspektiv ved å sammenligne med det totale menneskeskapte strålingspådrivet ( $2{,}7$ W/m² over hele jordoverflaten).

Løsning:

a) Ekstra energi absorbert:

Energi absorbert av is:
$E_{\text{is}} = (1 - 0{,}85) \times 200 = 0{,}15 \times 200 = 30 \text{ W/m²}$

Energi absorbert av åpent hav:
$E_{\text{hav}} = (1 - 0{,}06) \times 200 = 0{,}94 \times 200 = 188 \text{ W/m²}$

Ekstra absorbert energi per m²:
$\Delta E = 188 - 30 = 158 \text{ W/m²}$

Total ekstra energi over hele området:
$E_{\text{total}} = 158 \times 1\,000\,000 \times 10^6 = 1{,}58 \times 10^{14} \text{ W}$

Det er $158 \times 10^{12}$ W = 158 TW ekstra energi som absorberes.

b) Perspektiv:

Jordoverflaten totalt: ca. $5{,}1 \times 10^{14}$ m²

Total ekstra energi fra strålingspådriv:
$E_{\text{pådriv}} = 2{,}7 \times 5{,}1 \times 10^{14} = 1{,}38 \times 10^{15} \text{ W} = 1380 \text{ TW}$

Andel fra is-tapet:
$\frac{158}{1380} \approx 11{,}4 \%$

Tap av 1 million km² havis bidrar med en oppvarmingseffekt tilsvarende ca. 11 % av det totale menneskeskapte strålingspådrivet. Dette illustrerer den enorme betydningen av is-albedo-tilbakekoblingen – og hvorfor tapet av arktisk havis er en så alvorlig forsterkende faktor.

📝Oppgave 5.7.3

Hvilken av følgende er en positiv tilbakekoblingsmekanisme i klimasystemet?

Biologisk tilpasning til klimaendringer

Arter har tre mulige «strategier» som respons på klimaendringer:

1. Tilpasning (adaptation)

Genetisk tilpasning (mikroevolusjon):
- Naturlig seleksjon favoriserer individer som er tilpasset nye klimaforhold
- Krever genetisk variasjon i egenskaper som er relevante for klimatilpasning
- Mest effektivt hos arter med kort generasjonstid og store populasjoner (mange mutasjoner per generasjon)
- Eksempel: Noen insektpopulasjoner har vist målbar genetisk tilpasning til varmere temperaturer over bare noen tiår

Fenotypisk plastisitet:
- Individer kan endre fenotype (atferd, fysiologi, morfologi) uten genetisk endring
- Raskere enn evolusjon, men begrenset i omfang
- Eksempel: Mange trekkfugler har justert ankomsttid med noen dager, men ikke nok til å holde tritt med insektenes fenologiske forskyvning

2. Forflytning (migration/range shift)

- Arter flytter sitt utbredelsesområde til områder med passende klima
- Krever at det finnes egnede habitater å flytte til, og korridorer mellom dem
- Mobile arter (fugler, store pattedyr) klarer seg bedre enn immobile (planter, jordorganismer)
- Barrierer: Fjell, hav, byer og jordbrukslandskap kan hindre forflytning

3. Utryddelse (extinction)

Arter som verken kan tilpasse seg eller flytte seg, står i fare for å dø ut:

- Spesialister med smale nisjer er mest sårbare
- Arter på øyer og fjelltopper har ingen steder å flytte
- Arter med lang generasjonstid kan ikke evolverere raskt nok
- IPCC anslår at risikoen for artsutryddelse øker dramatisk ved oppvarming over 1,5–2°C

Norske økosystemer i endring

Fjellområdene:
- Treegrensen stiger – buskvegetasjon overtar tidligere åpne fjellvidder
- Alpine arter som fjellrev og snøugle mister habitat
- Lemenbestanden påvirkes av endrede snøforhold (isdannelse på bakken hindrer tilgang til vegetasjon under snøen)

Havøkosystemene:
- Torskebestanden i Barentshavet har forskjøvet seg nordover
- Nye arter etablerer seg i norske farvann (makrellens utbredelse har utvidet seg nordover)
- Korallrev langs norskekysten trues av havforsuring

Skogene:
- Lengre vekstsesong gir økt tilvekst
- Men også økt risiko for tørke, skogbrann og barkbilleangrep
- Granskog er særlig sårbar for tørkestress

📝Oppgave 5.7.4

Hvilken type art er mest sårbar for klimaendringer?

📝Oppgave 5.7.5

Gjør rede for hvordan klimaendringer påvirker norske økosystemer. Besvar følgende:

a) Beskriv minst tre positive tilbakekoblingsmekanismer som kan forsterke den globale oppvarmingen.
b) Forklar hvordan klimaendringer påvirker fjelløkosystemene i Norge, med fokus på endringer i treegrense og konsekvenser for alpine arter.
c) Drøft i hvilken grad ulike arter kan tilpasse seg klimaendringene gjennom evolusjon, plastisitet eller forflytning. Gi eksempler.

Oppsummering

Drivhuseffekten

- Naturlig drivhuseffekt: Hever temperaturen med 33°C (fra −18°C til +15°C)
- Forsterket drivhuseffekt: Menneskelig CO₂-utslipp har økt konsentrasjonen med over 50 %
- Viktigste drivhusgass: CO₂ (~65 % av forsterket effekt)

Konsekvenser for økosystemer

- Artsforflytning: Arter trekker nordover og oppover i høyden
- Fenologisk mismatch: Arter som er avhengige av hverandre blir ute av takt
- Havforsuring: Økt CO₂ senker havets pH – truer korallrev og skalldyr
- Issmelting: Arktisk havis minsker, permafrost tiner

Tilbakekoblingsmekanismer

- Positive (forsterkende): Is-albedo, permafrost, vanndamp, skogbrann
- Negative (dempende): CO₂-gjødsling, økt forvitring
- Vippepunkter: Terskler for irreversible endringer (Grønlandsisen, AMOC, Amazonas)

Biologisk tilpasning

- Tre strategier: tilpasning (evolusjon/plastisitet), forflytning, utryddelse
- Mest sårbare: Spesialister, arter med lang generasjonstid, arter på øyer/fjelltopper
- Mest robuste: Generalister med stor genetisk variasjon og god spredningsevne

Norske økosystemer

- Fjell: Treegrensen stiger, alpine arter mister habitat
- Hav: Arter forskyves nordover, havforsuring truer koraller
- Skog: Lengre vekstsesong, men økt risiko for tørke og barkbilleangrep

Klimaendringer og økologi

I dette kapittelet skal du lære om:

Drivhusgass

Formel

Bidrag til forsterket effekt

Kilde (menneskeskapt)

Karbondioksid

CO₂

~65 %

Fossilt brensel, avskoging

Metan

CH₄

~16 %

Landbruk (drøvtyggere), våtmarker, gassutvinning

Lystgass

N₂O

~6 %

Kunstgjødsel, forbrenning

Fluorholdige gasser

HFK, PFK, SF₆

~2 %

Industri, kjøleanlegg

Vanndamp

H₂O

Forsterkende

Indirekte (økt fordampning ved høyere temperatur)

Konsekvenser av klimaendringer for økosystemer

Klimaendringene påvirker arter og økosystemer på en rekke måter. De viktigste økologiske konsekvensene kan deles inn i flere kategorier.

1. Artsforflytning (range shifts)

Når temperaturen øker, forskyves arters utbredelsesområder:

2. Fenologiske endringer

Fenologi er studiet av tidspunktet for periodiske biologiske hendelser. Klimaendringer har ført til:

Fenologisk mismatch

Et av de mest alvorlige problemene er fenologisk mismatch – når arter som er avhengige av hverandre ikke lenger er synkronisert i tid:

3. Havforsuring

Økt atmosfærisk CO₂ fører til økt oppløsning av CO₂ i havet:

$\text{CO}_2 + \text{H}_2\text{O} \rightleftharpoons \text{H}_2\text{CO}_3 \rightleftharpoons \text{H}^+ + \text{HCO}_3^-$

5.7 Klimaendringer og økologi

Klimaendringer og økologi

Drivhuseffekten

Den naturlige drivhuseffekten

De viktigste drivhusgassene

Den forsterkede drivhuseffekten

Jordens energibalanse

Konsekvenser av klimaendringer for økosystemer

1. Artsforflytning (range shifts)

2. Fenologiske endringer

Fenologisk mismatch

3. Havforsuring

4. Endringer i isforhold og permafrost

Tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet

Positive tilbakekoblinger (forsterkende)

Negative tilbakekoblinger (dempende)

Vippepunkter (tipping points)

Biologisk tilpasning til klimaendringer

1. Tilpasning (adaptation)

2. Forflytning (migration/range shift)

3. Utryddelse (extinction)

Norske økosystemer i endring

Oppsummering

Drivhuseffekten

Konsekvenser for økosystemer

Tilbakekoblingsmekanismer

Biologisk tilpasning

Norske økosystemer

5.7 Klimaendringer og økologi

Klimaendringer og økologi

Drivhuseffekten

Den naturlige drivhuseffekten

De viktigste drivhusgassene

Den forsterkede drivhuseffekten

Jordens energibalanse

Konsekvenser av klimaendringer for økosystemer

1. Artsforflytning (range shifts)

2. Fenologiske endringer

Fenologisk mismatch

3. Havforsuring

4. Endringer i isforhold og permafrost

Tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet

Positive tilbakekoblinger (forsterkende)

Negative tilbakekoblinger (dempende)

Vippepunkter (tipping points)

Biologisk tilpasning til klimaendringer

1. Tilpasning (adaptation)

2. Forflytning (migration/range shift)

3. Utryddelse (extinction)

Norske økosystemer i endring

Oppsummering

Drivhuseffekten

Konsekvenser for økosystemer

Tilbakekoblingsmekanismer

Biologisk tilpasning

Norske økosystemer