Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i FYS1001 Innføring i fysikk

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

166 kompetansemål42 av 42 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjøre rede for hvordan emnet vurderes: fire timers skriftlig eksamen med rundt 20 likt tellende deloppgaver, og en midtsemestereksamen som teller en femtedel av karakteren

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•prioritere lesingen etter hvor ofte hvert tema faktisk har vært prøvd i de 36 avsluttende eksamenssettene

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•kjenne igjen de faste oppgavetypene i faget og vite hvilken oppskrift hver av dem krever

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•følge de faste kravene til en besvarelse: begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og riktig valg av metode

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•regne om mellom km/t og m/s og bruke de tre bevegelsesligningene for konstant akselerasjon på bremse-, akselerasjons- og fallproblemer

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•avgjøre om akselerasjonen er konstant, og begrunne når ligningene ikke kan brukes

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•lese av akselerasjon fra stigningstallet og strekning fra arealet i en fart–tid-graf, og skisse grafen selv

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•forklare uten ny utregning hvordan bremselengden endres når farten dobles

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•tegne frilegemediagram for et isolert legeme med alle krefter navngitt, og velge akser som forenkler regningen

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•bruke Newtons 2. lov komponentvis til å finne akselerasjon, normalkraft eller snordrag

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•avgjøre hvilke to krefter som utgjør et kraftpar etter Newtons 3. lov, og hvorfor tyngde og normalkraft ikke gjør det

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•regne ut tilsynelatende vekt i en heis og forklare kvalitativt hvorfor et fallende legeme får konstant fart

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•regne ut friksjonskraften fra normalkraften og friksjonstallet, og skille hvilefriksjon fra glidefriksjon

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•dekomponere tyngden langs og normalt på et skråplan og sette opp bevegelsesligningen for begge bevegelsesretninger

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•avgjøre om et legeme blir liggende på et skråplan, og begrunne hvorfor svaret ikke avhenger av massen

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•finne bremselengde og retardasjon fra friksjonstallet, og forklare hvorfor friksjon også kan være drivkraft

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•regne ut sentripetalakselerasjon og sette opp den radielle kraftligningen med retning mot sentrum som positiv

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•finne kraften fra banen i topp- og bunnpunktet av en loop, og utlede minstefarten der kontakten brytes

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•bruke friksjonskraften som sentripetalkraft til å finne grensefarten i en sving

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•vise at banefarten til en satellitt bare avhenger av baneradien, og regne ut radius og omløpstid for en gitt bane

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•regne ut kraftmoment med normalarm, også når kraften ikke står vinkelrett på bjelken

1.5Statikk og kraftmoment

•sette opp begge likevektskravene for et utstrakt legeme og velge momentpunkt strategisk, med begrunnelse

1.5Statikk og kraftmoment

•finne veltegrensen for en planke eller konstruksjon ved å sette normalkraften i den ene støtten lik null

1.5Statikk og kraftmoment

•løse stigeoppgaven og biomekanikk-oppgaven, og forklare hvorfor muskelkraften blir mange ganger lastens tyngde

1.5Statikk og kraftmoment

•følge en fast sju-trinns oppskrift fra frilegemediagram til ferdig svar med enhet og rimelighetsvurdering

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•velge riktig lov ut fra signalordene i oppgaveteksten, og begrunne valget

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•dele sammensatte forløp i faser og skjøte dem sammen med farten som overgang

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•gjennomføre eksamensoppgaver i sjangrene skråplan, trinse, sirkelbevegelse og momentbalanse med full føring

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•gjennomføre mekanikkoppgaver på eksamensnivå på tid, med frilegemediagram, begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert svar

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

•vurdere egen besvarelse mot de kravene løsningsforslagene på eksamen faktisk stiller

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

•kjenne igjen hvilken av mekanikkens metoder en oppgave krever, og begrunne valget

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

•regne ut arbeidet en kraft gjør med riktig fortegn, også når kraften står skrått på bevegelsen

2.1Arbeid, energi og effekt

•bruke arbeid–energi-setningen til å finne fart eller strekning uten å gå veien om akselerasjonen

2.1Arbeid, energi og effekt

•regne ut kinetisk energi, potensiell energi og fjærenergi, og velge og oppgi et nullnivå

2.1Arbeid, energi og effekt

•finne effekt og virkningsgrad i praktiske situasjoner, blant annet ved konstant fart der drivkraften er lik summen av motkreftene

2.1Arbeid, energi og effekt

•sette opp et energiregnskap med valgt nullnivå og løse det for fart, høyde eller strekning

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•begrunne når bevegelsesligningene for konstant akselerasjon er ugyldige, og velge energimetoden i stedet

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•ta med friksjon som lekkasjeleddet R·s i regnskapet, og finne friksjonskraft eller stopplengde ut fra det

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•forklare hvorfor snordrag og normalkraft ikke gjør arbeid, og hvorfor massen ofte forkortes bort

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•regne ut bevegelsesmengde med riktig fortegn i én dimensjon

2.3Bevegelsesmengde og støt

•sette opp og løse bevaringsligningen for et støt, og forklare hvorfor den bare gjelder gjennom selve støtet

2.3Bevegelsesmengde og støt

•klassifisere et støt som elastisk eller uelastisk ved å regne ut kinetisk energi før og etter, og finne det relative energitapet

2.3Bevegelsesmengde og støt

•bruke kraftstøtet F·Δt = Δp til å forklare hvorfor forlenget stansetid gir mindre kraft

2.3Bevegelsesmengde og støt

•dele et støtforløp i tre faser og velge riktig lov i hver fase

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•gjennomføre støt-kjeden forlengs: fart før støtet, felles fart etter, relativt energitap og stopplengde

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•kjøre kjeden baklengs fra et målt bremsespor tilbake til kollisjonsfart eller fallhøyde

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•bruke kraftstøtet og de kvalitative haleoppgavene som avslutter en typisk støt-oppgave

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•gjennomføre en prøve på eksamensnivå i energi, arbeid, effekt og støt under tidspress

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

•begrunne metodevalget mellom energimetoden og bevegelsesligningene skriftlig, slik en toppbesvarelse gjør

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

•sette opp og gjennomføre støt-kjeden i tre faser, forlengs og baklengs, med enheter på alle svar

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

•bruke selvdiagnosen etter hver fasit til å velge hva som skal repeteres videre

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt 7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•regne ut trykk fra kraft og areal, og gjøre om trygt mellom Pa, kPa og bar

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•finne absolutt trykk og overtrykk på en gitt dybde, og vite når atmosfæretrykket skal med

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•bruke Arkimedes' lov med væskens tetthet og det nedsenkede volumet, og finne tilsynelatende vekt

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•avgjøre om et legeme flyter eller synker, og utlede den nedsenkede volumandelen fra flytelikevekten

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•bruke volumstrøm og kontinuitetslikningen, og skille mellom areal- og diameterendringer

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•sette opp Bernoullis likning mellom to fornuftig valgte punkter og begrunne hvilke ledd som faller bort

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•utlede og bruke Torricellis lov for utstrømning fra en åpen beholder

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•vurdere om Bernoulli i det hele tatt gjelder i en gitt situasjon, og konkludere skarpt om hva svaret er verdt

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•velge punkt 1 og punkt 2 raskt og begrunne hvilke ledd i Bernoulli som faller bort

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•gjennomføre fluid-oppgaven forlengs og baklengs, inkludert venturimåling og Torricelli fra målt volumstrøm

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•kombinere Bernoulli med hydrostatikk og oppdrift i sammensatte oppgaver

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om øvre eller nedre grense

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•gjennomføre en prøve på eksamensnivå i trykk, oppdrift, kontinuitet og Bernoulli under tidspress

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•velge og begrunne punktvalg i en Bernoulli-oppgave, og utlede Torricelli i stedet for å sette den inn

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•kombinere hydrostatikk, oppdrift og strømningsregning i én sammensatt oppgave

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om hva svaret er verdt

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•regne ut tilført eller avgitt varme med Q = cmΔT ledd for ledd, med riktig varmekapasitet i hver fase

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•sette opp et flertrinns varmeregnskap med faseoverganger og kontrollere at ingen ledd mangler

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•finne sluttemperaturen i en blanding ved å sette avgitt varme lik mottatt varme

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•tegne og lese av en temperatur–tid-kurve, og bestemme c og l fra stigningstall og platålengde

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•regne om mellom celsius og kelvin, og begrunne hvorfor gasslovene krever absolutt temperatur

4.2Ideell gass

•velge mellom pV = NkT og pV = nRT ut fra hva oppgaven spør om, og regne ut antall molekyler eller stoffmengde

4.2Ideell gass

•bruke den kombinerte gassloven og de tre spesialtilfellene isoterm, isobar og isokor på en prosess

4.2Ideell gass

•utlede og bruke konsentrasjonen N/V = p/(kT) til å begrunne hvordan lufttettheten avhenger av trykk og temperatur

4.2Ideell gass

•bruke termofysikkens 1. lov ΔU = Q − W med konsekvent fortegnskonvensjon

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•regne ut volumarbeid som areal i et p–V-diagram og gjenkjenne isokore, isoterme og adiabatiske prosesser

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•begrunne at ΔU = 0 over en syklus og bruke det til å finne arbeid og virkningsgrad

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•lese av varme som areal under kurven og arbeid som innesluttet areal i et TS-diagram, med rektangel- og trekantoppdeling

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•skille ledning, konveksjon og stråling med egne eksempler, og velge riktig mekanisme i en forklaring

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•regne varmetap gjennom ett eller flere sjikt med ledningsloven og med U-verdi

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•regne netto utstrålt effekt med Stefan–Boltzmanns lov og emissivitet, konsekvent i kelvin

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•finne likevektstemperatur ved å sette effekt inn lik effekt ut, og plassere strålingstoppen med Wiens lov

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•kjenne igjen hvilken av de fire løsningsoppskriftene en termofysikkoppgave krever, og sette opp regnskapet uten å nøle

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•gjennomføre flertrinns varmeregnskap, gassprosesser, syklusregning og strålingsbalanse på eksamensnivå med enheter og gjeldende siffer

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer, inkludert areal delt i rektangel og trekant

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•svare på kvalitative haler i tre til fire setninger med navngitt mekanisme, kobling til situasjonen og konklusjon

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•løse en full termofysikkoppgave på eksamensnivå med begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert tallsvar

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer under tidspress

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•holde kelvin-disiplinen i gasslov, entropiareal og strålingslov gjennom en hel prøve

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•rette egen besvarelse mot en modellbesvarelse og finne hvilke poeng som mangler

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•bruke Coulombs lov på flere ladninger samtidig og begrunne med symmetri hvilke kraftkomponenter som opphever hverandre

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•regne med elektrisk feltstyrke, homogent felt mellom kondensatorplater og kraften på en ladning i feltet

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•sette opp kraftbalansen for ladde kuler som henger i snorer, og finne ladningen fra vinkelen

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•sammenligne elektrisk kraft og gravitasjonskraft mellom elementærpartikler og forklare størrelsesordenen

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•redusere sammensatte kretser trinnvis med serie- og parallellformlene, og begrunne hvorfor formlene ser ut som de gjør

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•finne strøm, spenning og avsatt effekt i hver komponent, og kontrollere at levert effekt er lik samlet avsatt effekt

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•velge riktig effektuttrykk i sammensatte kretser og vise hvilken spenning som ligger over hver motstand

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•sette opp og løse Kirchhoffs strøm- og spenningslov ved flere spenningskilder, og tolke negative strømmer

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•gjennomføre hele løsningsoppskriften for en kretsoppgave: rydde skjemaet, redusere, finne delstørrelser og kontrollere energiregnskapet

5.3Drill: kretsanalyse

•sette opp og løse kretser med flere spenningskilder ved hjelp av knutepunktsmetoden, og tolke negative strømmer

5.3Drill: kretsanalyse

•dimensjonere en formotstand og regne effektbudsjett med indre motstand og solcellepanel

5.3Drill: kretsanalyse

•besvare de kvalitative halene om lysstyrke og varmeutvikling i tre ledd uten helgardering

5.3Drill: kretsanalyse

•regne ut farten til en ladning som akselereres over en spenning, og baneradien når den sendes vinkelrett inn i et magnetfelt

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•begrunne at den magnetiske kraften ikke gjør arbeid, og dermed at farten er konstant i banen

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•avgjøre kraftretningen med høyrehåndsregelen, også for negative ladninger

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•bruke $q/m$-forholdet til å sammenligne avbøyningen av alfa- og betapartikler

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•løse en elektrostatikkoppgave med superposisjon, symmetriargument og kraftbalanse på eksamensnivå

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•gjennomføre en full kretsanalyse med reduksjon, Kirchhoff, effektbudsjett og dimensjonering

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•regne en ladd partikkel gjennom akselerasjon, baneradius og retningsbestemmelse, og begrunne nullarbeids-poenget

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•skrive kvalitative svar i tre ledd med enheter og begrunnelse i hvert regneledd, slik løsningsforslagene krever

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•bruke bølgeformelen $v = f\lambda$ og forklare hvorfor frekvensen er uendret mens bølgelengden endres i et nytt medium

6.1Bølger, lyd og seismikk

•skille longitudinale og transversale bølger med eksempler, og forklare hva S-bølgeskyggen viser om jordas indre

6.1Bølger, lyd og seismikk

•regne ut ganglengdeforskjellen fra to kilder og klassifisere resultatet som forsterkning eller utslettelse

6.1Bølger, lyd og seismikk

•regne med intensitet, avstandsloven $I \propto 1/r^2$ og lydnivå i desibel begge veier

6.1Bølger, lyd og seismikk

•bruke Snells lov med vinkler målt mot normalen, og regne ut lysfart og bølgelengde i et medium

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•begrunne at frekvensen er uendret over en mediegrense mens bølgelengden endres

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•finne grensevinkelen for totalrefleksjon og skrive ut vilkåret om at lyset må gå fra tett mot tynt medium

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•følge en stråle gjennom to flater i en glasskule eller et prisme, og skrive symmetriargumentet ut ledd for ledd

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•bruke linseformelen med riktig fortegnskonvensjon og avgjøre om bildet er reelt eller virtuelt, rettvendt eller omvendt

6.3Linser, speil og synet

•regne ut forstørrelsen og kontrollere resultatet mot en strålekonstruksjon med de tre standardstrålene

6.3Linser, speil og synet

•forklare lupen og spredelinsa ut fra at bildeavstanden blir negativ

6.3Linser, speil og synet

•regne med linsestyrke i dioptrier og finne brillestyrken til et nærsynt eller langsynt øye

6.3Linser, speil og synet

•løse en interferens- og desibeloppgave på eksamensnivå med begrunnet klassifisering og riktig bruk av avstandsloven

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•regne brytning og totalrefleksjon med vilkåret skrevet ut, og føre symmetriargumentet for en glasskule ledd for ledd

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•kombinere linseformelen med en strålekonstruksjon og regne brillestyrke i dioptrier

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•løse en sammensatt bølge- og optikkoppgave med seismikk-innpakning og kvalitative haler i tre ledd

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•kunne regne om mellom fotonenergi, frekvens og bølgelengde med $E_f = hf = hc/\lambda$, og mellom elektronvolt og joule

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne finne hvilken overgang i et energinivådiagram som gir en observert spektrallinje, ved å regne ut energidifferanser

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne begrunne hvorfor diskrete energinivåer gir linjespekter og ikke et kontinuerlig spekter

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne bruke $E_k = hf - W$ på fotoelektrisk effekt og $\lambda_{\text{min}} = hc/(eU)$ på et røntgenrør

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne lese og skrive nuklidesymbolet $^{A}_{Z}\text{X}$ og finne antall protoner, nøytroner og nukleoner

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne sette opp reaksjonsligninger for alfa-, betaminus- og gammahenfall og vise at nukleontall og ladningstall balanserer

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne bestemme en ukjent partikkel eller datterkjerne ut fra balanseregnskapet, og gjenkjenne strålingstypen fra endringene

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne summere endringene gjennom en henfallskjede og sette opp balanserte ligninger for fisjon og fusjon

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne bruke henfallsloven $N = N_0(1/2)^{t/t_{1/2}}$ på antall kjerner, masse og aktivitet, og løse for tiden med logaritmer

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne lese av halveringstiden fra en henfallskurve og markere avlesningen på grafen

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne regne ut henfallskonstant og aktivitet med $\lambda = \ln 2/t_{1/2}$ og $A = \lambda N$, med riktige enheter

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne finne massesvinnet i en kjernereaksjon og regne ut frigjort energi med $E = \Delta mc^2$, i både MeV og joule

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne gjennomføre hele kjernefysikk-malen i rekkefølge: reaksjonsligning med vist balanse, halveringstid eller aktivitet, og energi fra massesvinn

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•kunne velge riktig framgangsmåte uansett innpakning — medisinsk isotop, karbondatering, planetindre, reaktor eller radonmåling

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•kunne regne ut effekt og dose fra aktivitet og energi per henfall, med riktige enheter og rimelighetsvurdering

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•kunne svare presist på de kvalitative halene om dose, gjennomtrengning og grafisk avlesning i høyst fire setninger

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•gjennomføre en prøve på eksamensnivå i atom- og kjernefysikk under tidspress, med enhet på hvert svar

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•vise balansen i nukleontall og ladningstall som et eget regnestykke, slik en toppbesvarelse gjør

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•lese av halveringstiden fra en graf med hjelpelinjer markert, og kontrollere avlesningen

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•kunne svare på en kvalitativ forklaringsoppgave etter malen: navngi mekanismen med fagbegrep, koble den til situasjonen og konkludere — på høyst fire setninger

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne kjenne igjen og unngå de fire tapsfellene i forklaringsoppgaver: svada uten mekanisme, helgardering, essay og riktig fenomen med feil fagbegrep

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne forklare de vanligste hverdagsmekanismene i faget — fra kvadratloven for bremselengde til linjespekter og strålingsvekting — med riktige fagbegreper

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne vurdere et gitt forklaringssvar kritisk og skrive det om til et svar på toppnivå

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne tegne de figurene som forventes uoppfordret: frilegemediagram, kraftdiagram i loop, kretsskjema med strømretninger, feltlinjer, strålegang og strømningsskisse

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne produsere en temperatur–tid-kurve med faseknekk og et TS-diagram, og forklare hva de to arealene i TS-diagrammet betyr

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne lese av en graf slik uttellingen krever: markere avlesningspunktet, skrive av verdien med enhet og vise regnestykket fra avlesning til svar

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne unngå de vanligste figurfellene, blant annet «tiden til null» på en henfallskurve og figurer tegnet etter regningen

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne gjennomføre et komplett 4-timers eksamenssett med formelark og tabellverk, og fordele tiden med om lag elleve minutter per deloppgave

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne veksle mellom støt-kjeden, termofysikk, kretsanalyse, fluidmekanikk, geometrisk optikk, ladd partikkel i felt og kjernefysikk i ett og samme sett

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne føre hver deloppgave med begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og figur der figur er etterspurt

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne bruke løsningsforslagene og selvdiagnosen til å finne ut hvilke temaer som bør repeteres først

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne gjennomføre et komplett 4-timers sett der alle oppgavene henger på én rammefortelling, og identifisere den kjente oppgavetypen bak hver innpakning

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne kombinere friksjon og effekt, momentbalanse, kontinuitet og Bernoulli, varmebudsjett med U-verdi og stråling, ladd partikkel i magnetfelt, energinivåer og datering i ett og samme sett

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne svare presist på en høy andel forklaringsoppgaver — 8 av 22 deloppgaver — med riktig mekanisme og riktig fagbegrep

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne bruke selvdiagnosen til å skille mellom regnefeil og manglende begrunnelse i egen besvarelse

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne løse en bred kortsvarsserie med åtte uavhengige spørsmål fra hele pensum, med én formel eller noen få setninger per svar

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

•kunne gjennomføre temaoppgaver i atomfysikk, statikk, bølger og lyd og energi med virkningsgrad på eksamensnivå

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

•kunne holde kortsvar-disiplinen: svare fullstendig på hele spørsmålet, med enhet og retning, uten utenomsnakk

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

•kunne vurdere egen besvarelse mot en A- og en B-besvarelse og se at forskjellen ligger i begrunnelse og fullstendighet, ikke i regneferdighet

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

gjøre rede for hvordan emnet vurderes: fire timers skriftlig eksamen med rundt 20 likt tellende deloppgaver, og en midtsemestereksamen som teller en femtedel av karakteren
prioritere lesingen etter hvor ofte hvert tema faktisk har vært prøvd i de 36 avsluttende eksamenssettene
kjenne igjen de faste oppgavetypene i faget og vite hvilken oppskrift hver av dem krever
følge de faste kravene til en besvarelse: begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og riktig valg av metode

1Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

regne om mellom km/t og m/s og bruke de tre bevegelsesligningene for konstant akselerasjon på bremse-, akselerasjons- og fallproblemer
avgjøre om akselerasjonen er konstant, og begrunne når ligningene ikke kan brukes
lese av akselerasjon fra stigningstallet og strekning fra arealet i en fart–tid-graf, og skisse grafen selv
forklare uten ny utregning hvordan bremselengden endres når farten dobles

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

tegne frilegemediagram for et isolert legeme med alle krefter navngitt, og velge akser som forenkler regningen
bruke Newtons 2. lov komponentvis til å finne akselerasjon, normalkraft eller snordrag
avgjøre hvilke to krefter som utgjør et kraftpar etter Newtons 3. lov, og hvorfor tyngde og normalkraft ikke gjør det
regne ut tilsynelatende vekt i en heis og forklare kvalitativt hvorfor et fallende legeme får konstant fart

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

regne ut friksjonskraften fra normalkraften og friksjonstallet, og skille hvilefriksjon fra glidefriksjon
dekomponere tyngden langs og normalt på et skråplan og sette opp bevegelsesligningen for begge bevegelsesretninger
avgjøre om et legeme blir liggende på et skråplan, og begrunne hvorfor svaret ikke avhenger av massen
finne bremselengde og retardasjon fra friksjonstallet, og forklare hvorfor friksjon også kan være drivkraft

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

regne ut sentripetalakselerasjon og sette opp den radielle kraftligningen med retning mot sentrum som positiv
finne kraften fra banen i topp- og bunnpunktet av en loop, og utlede minstefarten der kontakten brytes
bruke friksjonskraften som sentripetalkraft til å finne grensefarten i en sving
vise at banefarten til en satellitt bare avhenger av baneradien, og regne ut radius og omløpstid for en gitt bane

1.5Statikk og kraftmoment

regne ut kraftmoment med normalarm, også når kraften ikke står vinkelrett på bjelken
sette opp begge likevektskravene for et utstrakt legeme og velge momentpunkt strategisk, med begrunnelse
finne veltegrensen for en planke eller konstruksjon ved å sette normalkraften i den ene støtten lik null
løse stigeoppgaven og biomekanikk-oppgaven, og forklare hvorfor muskelkraften blir mange ganger lastens tyngde

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

følge en fast sju-trinns oppskrift fra frilegemediagram til ferdig svar med enhet og rimelighetsvurdering
velge riktig lov ut fra signalordene i oppgaveteksten, og begrunne valget
dele sammensatte forløp i faser og skjøte dem sammen med farten som overgang
gjennomføre eksamensoppgaver i sjangrene skråplan, trinse, sirkelbevegelse og momentbalanse med full føring

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

gjennomføre mekanikkoppgaver på eksamensnivå på tid, med frilegemediagram, begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert svar
vurdere egen besvarelse mot de kravene løsningsforslagene på eksamen faktisk stiller
kjenne igjen hvilken av mekanikkens metoder en oppgave krever, og begrunne valget

2Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

2.1Arbeid, energi og effekt

regne ut arbeidet en kraft gjør med riktig fortegn, også når kraften står skrått på bevegelsen
bruke arbeid–energi-setningen til å finne fart eller strekning uten å gå veien om akselerasjonen
regne ut kinetisk energi, potensiell energi og fjærenergi, og velge og oppgi et nullnivå
finne effekt og virkningsgrad i praktiske situasjoner, blant annet ved konstant fart der drivkraften er lik summen av motkreftene

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

sette opp et energiregnskap med valgt nullnivå og løse det for fart, høyde eller strekning
begrunne når bevegelsesligningene for konstant akselerasjon er ugyldige, og velge energimetoden i stedet
ta med friksjon som lekkasjeleddet R·s i regnskapet, og finne friksjonskraft eller stopplengde ut fra det
forklare hvorfor snordrag og normalkraft ikke gjør arbeid, og hvorfor massen ofte forkortes bort

2.3Bevegelsesmengde og støt

regne ut bevegelsesmengde med riktig fortegn i én dimensjon
sette opp og løse bevaringsligningen for et støt, og forklare hvorfor den bare gjelder gjennom selve støtet
klassifisere et støt som elastisk eller uelastisk ved å regne ut kinetisk energi før og etter, og finne det relative energitapet
bruke kraftstøtet F·Δt = Δp til å forklare hvorfor forlenget stansetid gir mindre kraft

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

dele et støtforløp i tre faser og velge riktig lov i hver fase
gjennomføre støt-kjeden forlengs: fart før støtet, felles fart etter, relativt energitap og stopplengde
kjøre kjeden baklengs fra et målt bremsespor tilbake til kollisjonsfart eller fallhøyde
bruke kraftstøtet og de kvalitative haleoppgavene som avslutter en typisk støt-oppgave

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

gjennomføre en prøve på eksamensnivå i energi, arbeid, effekt og støt under tidspress
begrunne metodevalget mellom energimetoden og bevegelsesligningene skriftlig, slik en toppbesvarelse gjør
sette opp og gjennomføre støt-kjeden i tre faser, forlengs og baklengs, med enheter på alle svar
bruke selvdiagnosen etter hver fasit til å velge hva som skal repeteres videre

3Fluidmekanikk

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

regne ut trykk fra kraft og areal, og gjøre om trygt mellom Pa, kPa og bar
finne absolutt trykk og overtrykk på en gitt dybde, og vite når atmosfæretrykket skal med
bruke Arkimedes' lov med væskens tetthet og det nedsenkede volumet, og finne tilsynelatende vekt
avgjøre om et legeme flyter eller synker, og utlede den nedsenkede volumandelen fra flytelikevekten

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

bruke volumstrøm og kontinuitetslikningen, og skille mellom areal- og diameterendringer
sette opp Bernoullis likning mellom to fornuftig valgte punkter og begrunne hvilke ledd som faller bort
utlede og bruke Torricellis lov for utstrømning fra en åpen beholder
vurdere om Bernoulli i det hele tatt gjelder i en gitt situasjon, og konkludere skarpt om hva svaret er verdt

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

velge punkt 1 og punkt 2 raskt og begrunne hvilke ledd i Bernoulli som faller bort
gjennomføre fluid-oppgaven forlengs og baklengs, inkludert venturimåling og Torricelli fra målt volumstrøm
kombinere Bernoulli med hydrostatikk og oppdrift i sammensatte oppgaver
skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om øvre eller nedre grense

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

gjennomføre en prøve på eksamensnivå i trykk, oppdrift, kontinuitet og Bernoulli under tidspress
velge og begrunne punktvalg i en Bernoulli-oppgave, og utlede Torricelli i stedet for å sette den inn
kombinere hydrostatikk, oppdrift og strømningsregning i én sammensatt oppgave
skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om hva svaret er verdt

4Termofysikk

4.1Kalorimetri og faseoverganger

regne ut tilført eller avgitt varme med Q = cmΔT ledd for ledd, med riktig varmekapasitet i hver fase
sette opp et flertrinns varmeregnskap med faseoverganger og kontrollere at ingen ledd mangler
finne sluttemperaturen i en blanding ved å sette avgitt varme lik mottatt varme
tegne og lese av en temperatur–tid-kurve, og bestemme c og l fra stigningstall og platålengde

4.2Ideell gass

regne om mellom celsius og kelvin, og begrunne hvorfor gasslovene krever absolutt temperatur
velge mellom pV = NkT og pV = nRT ut fra hva oppgaven spør om, og regne ut antall molekyler eller stoffmengde
bruke den kombinerte gassloven og de tre spesialtilfellene isoterm, isobar og isokor på en prosess
utlede og bruke konsentrasjonen N/V = p/(kT) til å begrunne hvordan lufttettheten avhenger av trykk og temperatur

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

bruke termofysikkens 1. lov ΔU = Q − W med konsekvent fortegnskonvensjon
regne ut volumarbeid som areal i et p–V-diagram og gjenkjenne isokore, isoterme og adiabatiske prosesser
begrunne at ΔU = 0 over en syklus og bruke det til å finne arbeid og virkningsgrad
lese av varme som areal under kurven og arbeid som innesluttet areal i et TS-diagram, med rektangel- og trekantoppdeling

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

skille ledning, konveksjon og stråling med egne eksempler, og velge riktig mekanisme i en forklaring
regne varmetap gjennom ett eller flere sjikt med ledningsloven og med U-verdi
regne netto utstrålt effekt med Stefan–Boltzmanns lov og emissivitet, konsekvent i kelvin
finne likevektstemperatur ved å sette effekt inn lik effekt ut, og plassere strålingstoppen med Wiens lov

4.5Drill: termofysikkoppgaven

kjenne igjen hvilken av de fire løsningsoppskriftene en termofysikkoppgave krever, og sette opp regnskapet uten å nøle
gjennomføre flertrinns varmeregnskap, gassprosesser, syklusregning og strålingsbalanse på eksamensnivå med enheter og gjeldende siffer
produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer, inkludert areal delt i rektangel og trekant
svare på kvalitative haler i tre til fire setninger med navngitt mekanisme, kobling til situasjonen og konklusjon

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

løse en full termofysikkoppgave på eksamensnivå med begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert tallsvar
produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer under tidspress
holde kelvin-disiplinen i gasslov, entropiareal og strålingslov gjennom en hel prøve
rette egen besvarelse mot en modellbesvarelse og finne hvilke poeng som mangler

5Elektrisitet og magnetisme

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

bruke Coulombs lov på flere ladninger samtidig og begrunne med symmetri hvilke kraftkomponenter som opphever hverandre
regne med elektrisk feltstyrke, homogent felt mellom kondensatorplater og kraften på en ladning i feltet
sette opp kraftbalansen for ladde kuler som henger i snorer, og finne ladningen fra vinkelen
sammenligne elektrisk kraft og gravitasjonskraft mellom elementærpartikler og forklare størrelsesordenen

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

redusere sammensatte kretser trinnvis med serie- og parallellformlene, og begrunne hvorfor formlene ser ut som de gjør
finne strøm, spenning og avsatt effekt i hver komponent, og kontrollere at levert effekt er lik samlet avsatt effekt
velge riktig effektuttrykk i sammensatte kretser og vise hvilken spenning som ligger over hver motstand
sette opp og løse Kirchhoffs strøm- og spenningslov ved flere spenningskilder, og tolke negative strømmer

5.3Drill: kretsanalyse

gjennomføre hele løsningsoppskriften for en kretsoppgave: rydde skjemaet, redusere, finne delstørrelser og kontrollere energiregnskapet
sette opp og løse kretser med flere spenningskilder ved hjelp av knutepunktsmetoden, og tolke negative strømmer
dimensjonere en formotstand og regne effektbudsjett med indre motstand og solcellepanel
besvare de kvalitative halene om lysstyrke og varmeutvikling i tre ledd uten helgardering

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

regne ut farten til en ladning som akselereres over en spenning, og baneradien når den sendes vinkelrett inn i et magnetfelt
begrunne at den magnetiske kraften ikke gjør arbeid, og dermed at farten er konstant i banen
avgjøre kraftretningen med høyrehåndsregelen, også for negative ladninger
bruke $q/m$-forholdet til å sammenligne avbøyningen av alfa- og betapartikler

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

løse en elektrostatikkoppgave med superposisjon, symmetriargument og kraftbalanse på eksamensnivå
gjennomføre en full kretsanalyse med reduksjon, Kirchhoff, effektbudsjett og dimensjonering
regne en ladd partikkel gjennom akselerasjon, baneradius og retningsbestemmelse, og begrunne nullarbeids-poenget
skrive kvalitative svar i tre ledd med enheter og begrunnelse i hvert regneledd, slik løsningsforslagene krever

6Bølger, lyd og optikk

6.1Bølger, lyd og seismikk

bruke bølgeformelen $v = f\lambda$ og forklare hvorfor frekvensen er uendret mens bølgelengden endres i et nytt medium
skille longitudinale og transversale bølger med eksempler, og forklare hva S-bølgeskyggen viser om jordas indre
regne ut ganglengdeforskjellen fra to kilder og klassifisere resultatet som forsterkning eller utslettelse
regne med intensitet, avstandsloven $I \propto 1/r^2$ og lydnivå i desibel begge veier

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

bruke Snells lov med vinkler målt mot normalen, og regne ut lysfart og bølgelengde i et medium
begrunne at frekvensen er uendret over en mediegrense mens bølgelengden endres
finne grensevinkelen for totalrefleksjon og skrive ut vilkåret om at lyset må gå fra tett mot tynt medium
følge en stråle gjennom to flater i en glasskule eller et prisme, og skrive symmetriargumentet ut ledd for ledd

6.3Linser, speil og synet

bruke linseformelen med riktig fortegnskonvensjon og avgjøre om bildet er reelt eller virtuelt, rettvendt eller omvendt
regne ut forstørrelsen og kontrollere resultatet mot en strålekonstruksjon med de tre standardstrålene
forklare lupen og spredelinsa ut fra at bildeavstanden blir negativ
regne med linsestyrke i dioptrier og finne brillestyrken til et nærsynt eller langsynt øye

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

løse en interferens- og desibeloppgave på eksamensnivå med begrunnet klassifisering og riktig bruk av avstandsloven
regne brytning og totalrefleksjon med vilkåret skrevet ut, og føre symmetriargumentet for en glasskule ledd for ledd
kombinere linseformelen med en strålekonstruksjon og regne brillestyrke i dioptrier
løse en sammensatt bølge- og optikkoppgave med seismikk-innpakning og kvalitative haler i tre ledd

7Atom- og kjernefysikk

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

kunne regne om mellom fotonenergi, frekvens og bølgelengde med $E_f = hf = hc/\lambda$, og mellom elektronvolt og joule
kunne finne hvilken overgang i et energinivådiagram som gir en observert spektrallinje, ved å regne ut energidifferanser
kunne begrunne hvorfor diskrete energinivåer gir linjespekter og ikke et kontinuerlig spekter
kunne bruke $E_k = hf - W$ på fotoelektrisk effekt og $\lambda_{\text{min}} = hc/(eU)$ på et røntgenrør

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

kunne lese og skrive nuklidesymbolet $^{A}_{Z}\text{X}$ og finne antall protoner, nøytroner og nukleoner
kunne sette opp reaksjonsligninger for alfa-, betaminus- og gammahenfall og vise at nukleontall og ladningstall balanserer
kunne bestemme en ukjent partikkel eller datterkjerne ut fra balanseregnskapet, og gjenkjenne strålingstypen fra endringene
kunne summere endringene gjennom en henfallskjede og sette opp balanserte ligninger for fisjon og fusjon

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

kunne bruke henfallsloven $N = N_0(1/2)^{t/t_{1/2}}$ på antall kjerner, masse og aktivitet, og løse for tiden med logaritmer
kunne lese av halveringstiden fra en henfallskurve og markere avlesningen på grafen
kunne regne ut henfallskonstant og aktivitet med $\lambda = \ln 2/t_{1/2}$ og $A = \lambda N$, med riktige enheter
kunne finne massesvinnet i en kjernereaksjon og regne ut frigjort energi med $E = \Delta mc^2$, i både MeV og joule

7.4Drill: kjernefysikk-malen

kunne gjennomføre hele kjernefysikk-malen i rekkefølge: reaksjonsligning med vist balanse, halveringstid eller aktivitet, og energi fra massesvinn
kunne velge riktig framgangsmåte uansett innpakning — medisinsk isotop, karbondatering, planetindre, reaktor eller radonmåling
kunne regne ut effekt og dose fra aktivitet og energi per henfall, med riktige enheter og rimelighetsvurdering
kunne svare presist på de kvalitative halene om dose, gjennomtrengning og grafisk avlesning i høyst fire setninger

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

gjennomføre en prøve på eksamensnivå i atom- og kjernefysikk under tidspress, med enhet på hvert svar
vise balansen i nukleontall og ladningstall som et eget regnestykke, slik en toppbesvarelse gjør
lese av halveringstiden fra en graf med hjelpelinjer markert, og kontrollere avlesningen
bruke selvdiagnosen etter hver fasit til å velge hva som skal repeteres videre

8Eksamenstrening

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

kunne svare på en kvalitativ forklaringsoppgave etter malen: navngi mekanismen med fagbegrep, koble den til situasjonen og konkludere — på høyst fire setninger
kunne kjenne igjen og unngå de fire tapsfellene i forklaringsoppgaver: svada uten mekanisme, helgardering, essay og riktig fenomen med feil fagbegrep
kunne forklare de vanligste hverdagsmekanismene i faget — fra kvadratloven for bremselengde til linjespekter og strålingsvekting — med riktige fagbegreper
kunne vurdere et gitt forklaringssvar kritisk og skrive det om til et svar på toppnivå

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

kunne tegne de figurene som forventes uoppfordret: frilegemediagram, kraftdiagram i loop, kretsskjema med strømretninger, feltlinjer, strålegang og strømningsskisse
kunne produsere en temperatur–tid-kurve med faseknekk og et TS-diagram, og forklare hva de to arealene i TS-diagrammet betyr
kunne lese av en graf slik uttellingen krever: markere avlesningspunktet, skrive av verdien med enhet og vise regnestykket fra avlesning til svar
kunne unngå de vanligste figurfellene, blant annet «tiden til null» på en henfallskurve og figurer tegnet etter regningen

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

kunne gjennomføre et komplett 4-timers eksamenssett med formelark og tabellverk, og fordele tiden med om lag elleve minutter per deloppgave
kunne veksle mellom støt-kjeden, termofysikk, kretsanalyse, fluidmekanikk, geometrisk optikk, ladd partikkel i felt og kjernefysikk i ett og samme sett
kunne føre hver deloppgave med begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og figur der figur er etterspurt
kunne bruke løsningsforslagene og selvdiagnosen til å finne ut hvilke temaer som bør repeteres først

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

kunne gjennomføre et komplett 4-timers sett der alle oppgavene henger på én rammefortelling, og identifisere den kjente oppgavetypen bak hver innpakning
kunne kombinere friksjon og effekt, momentbalanse, kontinuitet og Bernoulli, varmebudsjett med U-verdi og stråling, ladd partikkel i magnetfelt, energinivåer og datering i ett og samme sett
kunne svare presist på en høy andel forklaringsoppgaver — 8 av 22 deloppgaver — med riktig mekanisme og riktig fagbegrep
kunne bruke selvdiagnosen til å skille mellom regnefeil og manglende begrunnelse i egen besvarelse

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

kunne løse en bred kortsvarsserie med åtte uavhengige spørsmål fra hele pensum, med én formel eller noen få setninger per svar
kunne gjennomføre temaoppgaver i atomfysikk, statikk, bølger og lyd og energi med virkningsgrad på eksamensnivå
kunne holde kortsvar-disiplinen: svare fullstendig på hele spørsmålet, med enhet og retning, uten utenomsnakk
kunne vurdere egen besvarelse mot en A- og en B-besvarelse og se at forskjellen ligger i begrunnelse og fullstendighet, ikke i regneferdighet

Tilbake til FYS1001 Innføring i fysikk

Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i FYS1001 Innføring i fysikk

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

166 kompetansemål42 av 42 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjøre rede for hvordan emnet vurderes: fire timers skriftlig eksamen med rundt 20 likt tellende deloppgaver, og en midtsemestereksamen som teller en femtedel av karakteren

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•prioritere lesingen etter hvor ofte hvert tema faktisk har vært prøvd i de 36 avsluttende eksamenssettene

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•kjenne igjen de faste oppgavetypene i faget og vite hvilken oppskrift hver av dem krever

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•følge de faste kravene til en besvarelse: begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og riktig valg av metode

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

•regne om mellom km/t og m/s og bruke de tre bevegelsesligningene for konstant akselerasjon på bremse-, akselerasjons- og fallproblemer

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•avgjøre om akselerasjonen er konstant, og begrunne når ligningene ikke kan brukes

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•lese av akselerasjon fra stigningstallet og strekning fra arealet i en fart–tid-graf, og skisse grafen selv

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•forklare uten ny utregning hvordan bremselengden endres når farten dobles

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

•tegne frilegemediagram for et isolert legeme med alle krefter navngitt, og velge akser som forenkler regningen

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•bruke Newtons 2. lov komponentvis til å finne akselerasjon, normalkraft eller snordrag

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•avgjøre hvilke to krefter som utgjør et kraftpar etter Newtons 3. lov, og hvorfor tyngde og normalkraft ikke gjør det

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•regne ut tilsynelatende vekt i en heis og forklare kvalitativt hvorfor et fallende legeme får konstant fart

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

•regne ut friksjonskraften fra normalkraften og friksjonstallet, og skille hvilefriksjon fra glidefriksjon

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•dekomponere tyngden langs og normalt på et skråplan og sette opp bevegelsesligningen for begge bevegelsesretninger

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•avgjøre om et legeme blir liggende på et skråplan, og begrunne hvorfor svaret ikke avhenger av massen

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•finne bremselengde og retardasjon fra friksjonstallet, og forklare hvorfor friksjon også kan være drivkraft

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

•regne ut sentripetalakselerasjon og sette opp den radielle kraftligningen med retning mot sentrum som positiv

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•finne kraften fra banen i topp- og bunnpunktet av en loop, og utlede minstefarten der kontakten brytes

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•bruke friksjonskraften som sentripetalkraft til å finne grensefarten i en sving

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•vise at banefarten til en satellitt bare avhenger av baneradien, og regne ut radius og omløpstid for en gitt bane

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

•regne ut kraftmoment med normalarm, også når kraften ikke står vinkelrett på bjelken

1.5Statikk og kraftmoment

•sette opp begge likevektskravene for et utstrakt legeme og velge momentpunkt strategisk, med begrunnelse

1.5Statikk og kraftmoment

•finne veltegrensen for en planke eller konstruksjon ved å sette normalkraften i den ene støtten lik null

1.5Statikk og kraftmoment

•løse stigeoppgaven og biomekanikk-oppgaven, og forklare hvorfor muskelkraften blir mange ganger lastens tyngde

1.5Statikk og kraftmoment

•følge en fast sju-trinns oppskrift fra frilegemediagram til ferdig svar med enhet og rimelighetsvurdering

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•velge riktig lov ut fra signalordene i oppgaveteksten, og begrunne valget

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•dele sammensatte forløp i faser og skjøte dem sammen med farten som overgang

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•gjennomføre eksamensoppgaver i sjangrene skråplan, trinse, sirkelbevegelse og momentbalanse med full føring

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

•gjennomføre mekanikkoppgaver på eksamensnivå på tid, med frilegemediagram, begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert svar

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

•vurdere egen besvarelse mot de kravene løsningsforslagene på eksamen faktisk stiller

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

•kjenne igjen hvilken av mekanikkens metoder en oppgave krever, og begrunne valget

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

•regne ut arbeidet en kraft gjør med riktig fortegn, også når kraften står skrått på bevegelsen

2.1Arbeid, energi og effekt

•bruke arbeid–energi-setningen til å finne fart eller strekning uten å gå veien om akselerasjonen

2.1Arbeid, energi og effekt

•regne ut kinetisk energi, potensiell energi og fjærenergi, og velge og oppgi et nullnivå

2.1Arbeid, energi og effekt

•finne effekt og virkningsgrad i praktiske situasjoner, blant annet ved konstant fart der drivkraften er lik summen av motkreftene

2.1Arbeid, energi og effekt

•sette opp et energiregnskap med valgt nullnivå og løse det for fart, høyde eller strekning

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•begrunne når bevegelsesligningene for konstant akselerasjon er ugyldige, og velge energimetoden i stedet

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•ta med friksjon som lekkasjeleddet R·s i regnskapet, og finne friksjonskraft eller stopplengde ut fra det

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•forklare hvorfor snordrag og normalkraft ikke gjør arbeid, og hvorfor massen ofte forkortes bort

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

•regne ut bevegelsesmengde med riktig fortegn i én dimensjon

2.3Bevegelsesmengde og støt

•sette opp og løse bevaringsligningen for et støt, og forklare hvorfor den bare gjelder gjennom selve støtet

2.3Bevegelsesmengde og støt

•klassifisere et støt som elastisk eller uelastisk ved å regne ut kinetisk energi før og etter, og finne det relative energitapet

2.3Bevegelsesmengde og støt

•bruke kraftstøtet F·Δt = Δp til å forklare hvorfor forlenget stansetid gir mindre kraft

2.3Bevegelsesmengde og støt

•dele et støtforløp i tre faser og velge riktig lov i hver fase

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•gjennomføre støt-kjeden forlengs: fart før støtet, felles fart etter, relativt energitap og stopplengde

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•kjøre kjeden baklengs fra et målt bremsespor tilbake til kollisjonsfart eller fallhøyde

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•bruke kraftstøtet og de kvalitative haleoppgavene som avslutter en typisk støt-oppgave

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

•gjennomføre en prøve på eksamensnivå i energi, arbeid, effekt og støt under tidspress

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

•begrunne metodevalget mellom energimetoden og bevegelsesligningene skriftlig, slik en toppbesvarelse gjør

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

•sette opp og gjennomføre støt-kjeden i tre faser, forlengs og baklengs, med enheter på alle svar

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

•bruke selvdiagnosen etter hver fasit til å velge hva som skal repeteres videre

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt 7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•regne ut trykk fra kraft og areal, og gjøre om trygt mellom Pa, kPa og bar

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•finne absolutt trykk og overtrykk på en gitt dybde, og vite når atmosfæretrykket skal med

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•bruke Arkimedes' lov med væskens tetthet og det nedsenkede volumet, og finne tilsynelatende vekt

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•avgjøre om et legeme flyter eller synker, og utlede den nedsenkede volumandelen fra flytelikevekten

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

•bruke volumstrøm og kontinuitetslikningen, og skille mellom areal- og diameterendringer

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•sette opp Bernoullis likning mellom to fornuftig valgte punkter og begrunne hvilke ledd som faller bort

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•utlede og bruke Torricellis lov for utstrømning fra en åpen beholder

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•vurdere om Bernoulli i det hele tatt gjelder i en gitt situasjon, og konkludere skarpt om hva svaret er verdt

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

•velge punkt 1 og punkt 2 raskt og begrunne hvilke ledd i Bernoulli som faller bort

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•gjennomføre fluid-oppgaven forlengs og baklengs, inkludert venturimåling og Torricelli fra målt volumstrøm

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•kombinere Bernoulli med hydrostatikk og oppdrift i sammensatte oppgaver

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om øvre eller nedre grense

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

•gjennomføre en prøve på eksamensnivå i trykk, oppdrift, kontinuitet og Bernoulli under tidspress

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•velge og begrunne punktvalg i en Bernoulli-oppgave, og utlede Torricelli i stedet for å sette den inn

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•kombinere hydrostatikk, oppdrift og strømningsregning i én sammensatt oppgave

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om hva svaret er verdt

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

•regne ut tilført eller avgitt varme med Q = cmΔT ledd for ledd, med riktig varmekapasitet i hver fase

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•sette opp et flertrinns varmeregnskap med faseoverganger og kontrollere at ingen ledd mangler

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•finne sluttemperaturen i en blanding ved å sette avgitt varme lik mottatt varme

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•tegne og lese av en temperatur–tid-kurve, og bestemme c og l fra stigningstall og platålengde

4.1Kalorimetri og faseoverganger

•regne om mellom celsius og kelvin, og begrunne hvorfor gasslovene krever absolutt temperatur

4.2Ideell gass

•velge mellom pV = NkT og pV = nRT ut fra hva oppgaven spør om, og regne ut antall molekyler eller stoffmengde

4.2Ideell gass

•bruke den kombinerte gassloven og de tre spesialtilfellene isoterm, isobar og isokor på en prosess

4.2Ideell gass

•utlede og bruke konsentrasjonen N/V = p/(kT) til å begrunne hvordan lufttettheten avhenger av trykk og temperatur

4.2Ideell gass

•bruke termofysikkens 1. lov ΔU = Q − W med konsekvent fortegnskonvensjon

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•regne ut volumarbeid som areal i et p–V-diagram og gjenkjenne isokore, isoterme og adiabatiske prosesser

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•begrunne at ΔU = 0 over en syklus og bruke det til å finne arbeid og virkningsgrad

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•lese av varme som areal under kurven og arbeid som innesluttet areal i et TS-diagram, med rektangel- og trekantoppdeling

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

•skille ledning, konveksjon og stråling med egne eksempler, og velge riktig mekanisme i en forklaring

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•regne varmetap gjennom ett eller flere sjikt med ledningsloven og med U-verdi

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•regne netto utstrålt effekt med Stefan–Boltzmanns lov og emissivitet, konsekvent i kelvin

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•finne likevektstemperatur ved å sette effekt inn lik effekt ut, og plassere strålingstoppen med Wiens lov

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

•kjenne igjen hvilken av de fire løsningsoppskriftene en termofysikkoppgave krever, og sette opp regnskapet uten å nøle

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•gjennomføre flertrinns varmeregnskap, gassprosesser, syklusregning og strålingsbalanse på eksamensnivå med enheter og gjeldende siffer

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer, inkludert areal delt i rektangel og trekant

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•svare på kvalitative haler i tre til fire setninger med navngitt mekanisme, kobling til situasjonen og konklusjon

4.5Drill: termofysikkoppgaven

•løse en full termofysikkoppgave på eksamensnivå med begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert tallsvar

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer under tidspress

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•holde kelvin-disiplinen i gasslov, entropiareal og strålingslov gjennom en hel prøve

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•rette egen besvarelse mot en modellbesvarelse og finne hvilke poeng som mangler

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

•bruke Coulombs lov på flere ladninger samtidig og begrunne med symmetri hvilke kraftkomponenter som opphever hverandre

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•regne med elektrisk feltstyrke, homogent felt mellom kondensatorplater og kraften på en ladning i feltet

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•sette opp kraftbalansen for ladde kuler som henger i snorer, og finne ladningen fra vinkelen

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•sammenligne elektrisk kraft og gravitasjonskraft mellom elementærpartikler og forklare størrelsesordenen

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

•redusere sammensatte kretser trinnvis med serie- og parallellformlene, og begrunne hvorfor formlene ser ut som de gjør

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•finne strøm, spenning og avsatt effekt i hver komponent, og kontrollere at levert effekt er lik samlet avsatt effekt

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•velge riktig effektuttrykk i sammensatte kretser og vise hvilken spenning som ligger over hver motstand

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•sette opp og løse Kirchhoffs strøm- og spenningslov ved flere spenningskilder, og tolke negative strømmer

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

•gjennomføre hele løsningsoppskriften for en kretsoppgave: rydde skjemaet, redusere, finne delstørrelser og kontrollere energiregnskapet

5.3Drill: kretsanalyse

•sette opp og løse kretser med flere spenningskilder ved hjelp av knutepunktsmetoden, og tolke negative strømmer

5.3Drill: kretsanalyse

•dimensjonere en formotstand og regne effektbudsjett med indre motstand og solcellepanel

5.3Drill: kretsanalyse

•besvare de kvalitative halene om lysstyrke og varmeutvikling i tre ledd uten helgardering

5.3Drill: kretsanalyse

•regne ut farten til en ladning som akselereres over en spenning, og baneradien når den sendes vinkelrett inn i et magnetfelt

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•begrunne at den magnetiske kraften ikke gjør arbeid, og dermed at farten er konstant i banen

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•avgjøre kraftretningen med høyrehåndsregelen, også for negative ladninger

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•bruke $q/m$-forholdet til å sammenligne avbøyningen av alfa- og betapartikler

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

•løse en elektrostatikkoppgave med superposisjon, symmetriargument og kraftbalanse på eksamensnivå

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•gjennomføre en full kretsanalyse med reduksjon, Kirchhoff, effektbudsjett og dimensjonering

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•regne en ladd partikkel gjennom akselerasjon, baneradius og retningsbestemmelse, og begrunne nullarbeids-poenget

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•skrive kvalitative svar i tre ledd med enheter og begrunnelse i hvert regneledd, slik løsningsforslagene krever

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

•bruke bølgeformelen $v = f\lambda$ og forklare hvorfor frekvensen er uendret mens bølgelengden endres i et nytt medium

6.1Bølger, lyd og seismikk

•skille longitudinale og transversale bølger med eksempler, og forklare hva S-bølgeskyggen viser om jordas indre

6.1Bølger, lyd og seismikk

•regne ut ganglengdeforskjellen fra to kilder og klassifisere resultatet som forsterkning eller utslettelse

6.1Bølger, lyd og seismikk

•regne med intensitet, avstandsloven $I \propto 1/r^2$ og lydnivå i desibel begge veier

6.1Bølger, lyd og seismikk

•bruke Snells lov med vinkler målt mot normalen, og regne ut lysfart og bølgelengde i et medium

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•begrunne at frekvensen er uendret over en mediegrense mens bølgelengden endres

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•finne grensevinkelen for totalrefleksjon og skrive ut vilkåret om at lyset må gå fra tett mot tynt medium

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•følge en stråle gjennom to flater i en glasskule eller et prisme, og skrive symmetriargumentet ut ledd for ledd

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

•bruke linseformelen med riktig fortegnskonvensjon og avgjøre om bildet er reelt eller virtuelt, rettvendt eller omvendt

6.3Linser, speil og synet

•regne ut forstørrelsen og kontrollere resultatet mot en strålekonstruksjon med de tre standardstrålene

6.3Linser, speil og synet

•forklare lupen og spredelinsa ut fra at bildeavstanden blir negativ

6.3Linser, speil og synet

•regne med linsestyrke i dioptrier og finne brillestyrken til et nærsynt eller langsynt øye

6.3Linser, speil og synet

•løse en interferens- og desibeloppgave på eksamensnivå med begrunnet klassifisering og riktig bruk av avstandsloven

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•regne brytning og totalrefleksjon med vilkåret skrevet ut, og føre symmetriargumentet for en glasskule ledd for ledd

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•kombinere linseformelen med en strålekonstruksjon og regne brillestyrke i dioptrier

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•løse en sammensatt bølge- og optikkoppgave med seismikk-innpakning og kvalitative haler i tre ledd

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

•kunne regne om mellom fotonenergi, frekvens og bølgelengde med $E_f = hf = hc/\lambda$, og mellom elektronvolt og joule

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne finne hvilken overgang i et energinivådiagram som gir en observert spektrallinje, ved å regne ut energidifferanser

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne begrunne hvorfor diskrete energinivåer gir linjespekter og ikke et kontinuerlig spekter

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne bruke $E_k = hf - W$ på fotoelektrisk effekt og $\lambda_{\text{min}} = hc/(eU)$ på et røntgenrør

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

•kunne lese og skrive nuklidesymbolet $^{A}_{Z}\text{X}$ og finne antall protoner, nøytroner og nukleoner

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne sette opp reaksjonsligninger for alfa-, betaminus- og gammahenfall og vise at nukleontall og ladningstall balanserer

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne bestemme en ukjent partikkel eller datterkjerne ut fra balanseregnskapet, og gjenkjenne strålingstypen fra endringene

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne summere endringene gjennom en henfallskjede og sette opp balanserte ligninger for fisjon og fusjon

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

•kunne bruke henfallsloven $N = N_0(1/2)^{t/t_{1/2}}$ på antall kjerner, masse og aktivitet, og løse for tiden med logaritmer

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne lese av halveringstiden fra en henfallskurve og markere avlesningen på grafen

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne regne ut henfallskonstant og aktivitet med $\lambda = \ln 2/t_{1/2}$ og $A = \lambda N$, med riktige enheter

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne finne massesvinnet i en kjernereaksjon og regne ut frigjort energi med $E = \Delta mc^2$, i både MeV og joule

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

•kunne gjennomføre hele kjernefysikk-malen i rekkefølge: reaksjonsligning med vist balanse, halveringstid eller aktivitet, og energi fra massesvinn

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•kunne velge riktig framgangsmåte uansett innpakning — medisinsk isotop, karbondatering, planetindre, reaktor eller radonmåling

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•kunne regne ut effekt og dose fra aktivitet og energi per henfall, med riktige enheter og rimelighetsvurdering

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•kunne svare presist på de kvalitative halene om dose, gjennomtrengning og grafisk avlesning i høyst fire setninger

7.4Drill: kjernefysikk-malen

•gjennomføre en prøve på eksamensnivå i atom- og kjernefysikk under tidspress, med enhet på hvert svar

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•vise balansen i nukleontall og ladningstall som et eget regnestykke, slik en toppbesvarelse gjør

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•lese av halveringstiden fra en graf med hjelpelinjer markert, og kontrollere avlesningen

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

•kunne svare på en kvalitativ forklaringsoppgave etter malen: navngi mekanismen med fagbegrep, koble den til situasjonen og konkludere — på høyst fire setninger

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne kjenne igjen og unngå de fire tapsfellene i forklaringsoppgaver: svada uten mekanisme, helgardering, essay og riktig fenomen med feil fagbegrep

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne forklare de vanligste hverdagsmekanismene i faget — fra kvadratloven for bremselengde til linjespekter og strålingsvekting — med riktige fagbegreper

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne vurdere et gitt forklaringssvar kritisk og skrive det om til et svar på toppnivå

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

•kunne tegne de figurene som forventes uoppfordret: frilegemediagram, kraftdiagram i loop, kretsskjema med strømretninger, feltlinjer, strålegang og strømningsskisse

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne produsere en temperatur–tid-kurve med faseknekk og et TS-diagram, og forklare hva de to arealene i TS-diagrammet betyr

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne lese av en graf slik uttellingen krever: markere avlesningspunktet, skrive av verdien med enhet og vise regnestykket fra avlesning til svar

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne unngå de vanligste figurfellene, blant annet «tiden til null» på en henfallskurve og figurer tegnet etter regningen

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

•kunne gjennomføre et komplett 4-timers eksamenssett med formelark og tabellverk, og fordele tiden med om lag elleve minutter per deloppgave

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne veksle mellom støt-kjeden, termofysikk, kretsanalyse, fluidmekanikk, geometrisk optikk, ladd partikkel i felt og kjernefysikk i ett og samme sett

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne føre hver deloppgave med begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og figur der figur er etterspurt

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne bruke løsningsforslagene og selvdiagnosen til å finne ut hvilke temaer som bør repeteres først

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

•kunne gjennomføre et komplett 4-timers sett der alle oppgavene henger på én rammefortelling, og identifisere den kjente oppgavetypen bak hver innpakning

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne kombinere friksjon og effekt, momentbalanse, kontinuitet og Bernoulli, varmebudsjett med U-verdi og stråling, ladd partikkel i magnetfelt, energinivåer og datering i ett og samme sett

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne svare presist på en høy andel forklaringsoppgaver — 8 av 22 deloppgaver — med riktig mekanisme og riktig fagbegrep

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne bruke selvdiagnosen til å skille mellom regnefeil og manglende begrunnelse i egen besvarelse

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

•kunne løse en bred kortsvarsserie med åtte uavhengige spørsmål fra hele pensum, med én formel eller noen få setninger per svar

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

•kunne gjennomføre temaoppgaver i atomfysikk, statikk, bølger og lyd og energi med virkningsgrad på eksamensnivå

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

•kunne holde kortsvar-disiplinen: svare fullstendig på hele spørsmålet, med enhet og retning, uten utenomsnakk

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

•kunne vurdere egen besvarelse mot en A- og en B-besvarelse og se at forskjellen ligger i begrunnelse og fullstendighet, ikke i regneferdighet

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart

0.1Eksamenskartet: slik testes FYS1001

gjøre rede for hvordan emnet vurderes: fire timers skriftlig eksamen med rundt 20 likt tellende deloppgaver, og en midtsemestereksamen som teller en femtedel av karakteren
prioritere lesingen etter hvor ofte hvert tema faktisk har vært prøvd i de 36 avsluttende eksamenssettene
kjenne igjen de faste oppgavetypene i faget og vite hvilken oppskrift hver av dem krever
følge de faste kravene til en besvarelse: begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og riktig valg av metode

1Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

1.1Rettlinjet bevegelse: kinematikk med konstant akselerasjon

regne om mellom km/t og m/s og bruke de tre bevegelsesligningene for konstant akselerasjon på bremse-, akselerasjons- og fallproblemer
avgjøre om akselerasjonen er konstant, og begrunne når ligningene ikke kan brukes
lese av akselerasjon fra stigningstallet og strekning fra arealet i en fart–tid-graf, og skisse grafen selv
forklare uten ny utregning hvordan bremselengden endres når farten dobles

1.2Newtons lover og frilegemediagrammet

tegne frilegemediagram for et isolert legeme med alle krefter navngitt, og velge akser som forenkler regningen
bruke Newtons 2. lov komponentvis til å finne akselerasjon, normalkraft eller snordrag
avgjøre hvilke to krefter som utgjør et kraftpar etter Newtons 3. lov, og hvorfor tyngde og normalkraft ikke gjør det
regne ut tilsynelatende vekt i en heis og forklare kvalitativt hvorfor et fallende legeme får konstant fart

1.3Friksjon, skråplan og bremsing

regne ut friksjonskraften fra normalkraften og friksjonstallet, og skille hvilefriksjon fra glidefriksjon
dekomponere tyngden langs og normalt på et skråplan og sette opp bevegelsesligningen for begge bevegelsesretninger
avgjøre om et legeme blir liggende på et skråplan, og begrunne hvorfor svaret ikke avhenger av massen
finne bremselengde og retardasjon fra friksjonstallet, og forklare hvorfor friksjon også kan være drivkraft

1.4Sirkelbevegelse, gravitasjon og satellittbaner

regne ut sentripetalakselerasjon og sette opp den radielle kraftligningen med retning mot sentrum som positiv
finne kraften fra banen i topp- og bunnpunktet av en loop, og utlede minstefarten der kontakten brytes
bruke friksjonskraften som sentripetalkraft til å finne grensefarten i en sving
vise at banefarten til en satellitt bare avhenger av baneradien, og regne ut radius og omløpstid for en gitt bane

1.5Statikk og kraftmoment

regne ut kraftmoment med normalarm, også når kraften ikke står vinkelrett på bjelken
sette opp begge likevektskravene for et utstrakt legeme og velge momentpunkt strategisk, med begrunnelse
finne veltegrensen for en planke eller konstruksjon ved å sette normalkraften i den ene støtten lik null
løse stigeoppgaven og biomekanikk-oppgaven, og forklare hvorfor muskelkraften blir mange ganger lastens tyngde

1.6Drill: mekanikkoppgaven fra a til å

følge en fast sju-trinns oppskrift fra frilegemediagram til ferdig svar med enhet og rimelighetsvurdering
velge riktig lov ut fra signalordene i oppgaveteksten, og begrunne valget
dele sammensatte forløp i faser og skjøte dem sammen med farten som overgang
gjennomføre eksamensoppgaver i sjangrene skråplan, trinse, sirkelbevegelse og momentbalanse med full føring

1.PPrøver til del 1: Mekanikk I: bevegelse, krefter og likevekt

gjennomføre mekanikkoppgaver på eksamensnivå på tid, med frilegemediagram, begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert svar
vurdere egen besvarelse mot de kravene løsningsforslagene på eksamen faktisk stiller
kjenne igjen hvilken av mekanikkens metoder en oppgave krever, og begrunne valget

2Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

2.1Arbeid, energi og effekt

regne ut arbeidet en kraft gjør med riktig fortegn, også når kraften står skrått på bevegelsen
bruke arbeid–energi-setningen til å finne fart eller strekning uten å gå veien om akselerasjonen
regne ut kinetisk energi, potensiell energi og fjærenergi, og velge og oppgi et nullnivå
finne effekt og virkningsgrad i praktiske situasjoner, blant annet ved konstant fart der drivkraften er lik summen av motkreftene

2.2Energibevaring — og når kinematikken er forbudt

sette opp et energiregnskap med valgt nullnivå og løse det for fart, høyde eller strekning
begrunne når bevegelsesligningene for konstant akselerasjon er ugyldige, og velge energimetoden i stedet
ta med friksjon som lekkasjeleddet R·s i regnskapet, og finne friksjonskraft eller stopplengde ut fra det
forklare hvorfor snordrag og normalkraft ikke gjør arbeid, og hvorfor massen ofte forkortes bort

2.3Bevegelsesmengde og støt

regne ut bevegelsesmengde med riktig fortegn i én dimensjon
sette opp og løse bevaringsligningen for et støt, og forklare hvorfor den bare gjelder gjennom selve støtet
klassifisere et støt som elastisk eller uelastisk ved å regne ut kinetisk energi før og etter, og finne det relative energitapet
bruke kraftstøtet F·Δt = Δp til å forklare hvorfor forlenget stansetid gir mindre kraft

2.4Drill: støt-kjeden (energi → bevegelsesmengde → friksjon)

dele et støtforløp i tre faser og velge riktig lov i hver fase
gjennomføre støt-kjeden forlengs: fart før støtet, felles fart etter, relativt energitap og stopplengde
kjøre kjeden baklengs fra et målt bremsespor tilbake til kollisjonsfart eller fallhøyde
bruke kraftstøtet og de kvalitative haleoppgavene som avslutter en typisk støt-oppgave

2.PPrøver til del 2: Mekanikk II: energi, bevegelsesmengde og støt

gjennomføre en prøve på eksamensnivå i energi, arbeid, effekt og støt under tidspress
begrunne metodevalget mellom energimetoden og bevegelsesligningene skriftlig, slik en toppbesvarelse gjør
sette opp og gjennomføre støt-kjeden i tre faser, forlengs og baklengs, med enheter på alle svar
bruke selvdiagnosen etter hver fasit til å velge hva som skal repeteres videre

3Fluidmekanikk

3.1Trykk, hydrostatikk og oppdrift

regne ut trykk fra kraft og areal, og gjøre om trygt mellom Pa, kPa og bar
finne absolutt trykk og overtrykk på en gitt dybde, og vite når atmosfæretrykket skal med
bruke Arkimedes' lov med væskens tetthet og det nedsenkede volumet, og finne tilsynelatende vekt
avgjøre om et legeme flyter eller synker, og utlede den nedsenkede volumandelen fra flytelikevekten

3.2Bernoulli, kontinuitet og Torricelli — med gyldighetsvurdering

bruke volumstrøm og kontinuitetslikningen, og skille mellom areal- og diameterendringer
sette opp Bernoullis likning mellom to fornuftig valgte punkter og begrunne hvilke ledd som faller bort
utlede og bruke Torricellis lov for utstrømning fra en åpen beholder
vurdere om Bernoulli i det hele tatt gjelder i en gitt situasjon, og konkludere skarpt om hva svaret er verdt

3.3Drill: Bernoulli-verktøykassen

velge punkt 1 og punkt 2 raskt og begrunne hvilke ledd i Bernoulli som faller bort
gjennomføre fluid-oppgaven forlengs og baklengs, inkludert venturimåling og Torricelli fra målt volumstrøm
kombinere Bernoulli med hydrostatikk og oppdrift i sammensatte oppgaver
skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om øvre eller nedre grense

3.PPrøver til del 3: Fluidmekanikk

gjennomføre en prøve på eksamensnivå i trykk, oppdrift, kontinuitet og Bernoulli under tidspress
velge og begrunne punktvalg i en Bernoulli-oppgave, og utlede Torricelli i stedet for å sette den inn
kombinere hydrostatikk, oppdrift og strømningsregning i én sammensatt oppgave
skrive gyldighetshalen med de tre betingelsene og en skarp konklusjon om hva svaret er verdt

4Termofysikk

4.1Kalorimetri og faseoverganger

regne ut tilført eller avgitt varme med Q = cmΔT ledd for ledd, med riktig varmekapasitet i hver fase
sette opp et flertrinns varmeregnskap med faseoverganger og kontrollere at ingen ledd mangler
finne sluttemperaturen i en blanding ved å sette avgitt varme lik mottatt varme
tegne og lese av en temperatur–tid-kurve, og bestemme c og l fra stigningstall og platålengde

4.2Ideell gass

regne om mellom celsius og kelvin, og begrunne hvorfor gasslovene krever absolutt temperatur
velge mellom pV = NkT og pV = nRT ut fra hva oppgaven spør om, og regne ut antall molekyler eller stoffmengde
bruke den kombinerte gassloven og de tre spesialtilfellene isoterm, isobar og isokor på en prosess
utlede og bruke konsentrasjonen N/V = p/(kT) til å begrunne hvordan lufttettheten avhenger av trykk og temperatur

4.3Termofysikkens 1. lov, varmemaskiner og TS-diagrammet

bruke termofysikkens 1. lov ΔU = Q − W med konsekvent fortegnskonvensjon
regne ut volumarbeid som areal i et p–V-diagram og gjenkjenne isokore, isoterme og adiabatiske prosesser
begrunne at ΔU = 0 over en syklus og bruke det til å finne arbeid og virkningsgrad
lese av varme som areal under kurven og arbeid som innesluttet areal i et TS-diagram, med rektangel- og trekantoppdeling

4.4Varmetransport og strålingsbalanse

skille ledning, konveksjon og stråling med egne eksempler, og velge riktig mekanisme i en forklaring
regne varmetap gjennom ett eller flere sjikt med ledningsloven og med U-verdi
regne netto utstrålt effekt med Stefan–Boltzmanns lov og emissivitet, konsekvent i kelvin
finne likevektstemperatur ved å sette effekt inn lik effekt ut, og plassere strålingstoppen med Wiens lov

4.5Drill: termofysikkoppgaven

kjenne igjen hvilken av de fire løsningsoppskriftene en termofysikkoppgave krever, og sette opp regnskapet uten å nøle
gjennomføre flertrinns varmeregnskap, gassprosesser, syklusregning og strålingsbalanse på eksamensnivå med enheter og gjeldende siffer
produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer, inkludert areal delt i rektangel og trekant
svare på kvalitative haler i tre til fire setninger med navngitt mekanisme, kobling til situasjonen og konklusjon

4.PPrøver til del 4: Termofysikk

løse en full termofysikkoppgave på eksamensnivå med begrunnelse i hvert ledd og enhet på hvert tallsvar
produsere og lese av temperatur–tid-kurver og TS-diagrammer under tidspress
holde kelvin-disiplinen i gasslov, entropiareal og strålingslov gjennom en hel prøve
rette egen besvarelse mot en modellbesvarelse og finne hvilke poeng som mangler

5Elektrisitet og magnetisme

5.1Elektrostatikk: Coulomb-kraft, felt og kraftbalanse

bruke Coulombs lov på flere ladninger samtidig og begrunne med symmetri hvilke kraftkomponenter som opphever hverandre
regne med elektrisk feltstyrke, homogent felt mellom kondensatorplater og kraften på en ladning i feltet
sette opp kraftbalansen for ladde kuler som henger i snorer, og finne ladningen fra vinkelen
sammenligne elektrisk kraft og gravitasjonskraft mellom elementærpartikler og forklare størrelsesordenen

5.2Elektriske kretser: Ohm, Kirchhoff og effektfella

redusere sammensatte kretser trinnvis med serie- og parallellformlene, og begrunne hvorfor formlene ser ut som de gjør
finne strøm, spenning og avsatt effekt i hver komponent, og kontrollere at levert effekt er lik samlet avsatt effekt
velge riktig effektuttrykk i sammensatte kretser og vise hvilken spenning som ligger over hver motstand
sette opp og løse Kirchhoffs strøm- og spenningslov ved flere spenningskilder, og tolke negative strømmer

5.3Drill: kretsanalyse

gjennomføre hele løsningsoppskriften for en kretsoppgave: rydde skjemaet, redusere, finne delstørrelser og kontrollere energiregnskapet
sette opp og løse kretser med flere spenningskilder ved hjelp av knutepunktsmetoden, og tolke negative strømmer
dimensjonere en formotstand og regne effektbudsjett med indre motstand og solcellepanel
besvare de kvalitative halene om lysstyrke og varmeutvikling i tre ledd uten helgardering

5.4Ladd partikkel i elektrisk og magnetisk felt

regne ut farten til en ladning som akselereres over en spenning, og baneradien når den sendes vinkelrett inn i et magnetfelt
begrunne at den magnetiske kraften ikke gjør arbeid, og dermed at farten er konstant i banen
avgjøre kraftretningen med høyrehåndsregelen, også for negative ladninger
bruke $q/m$-forholdet til å sammenligne avbøyningen av alfa- og betapartikler

5.PPrøver til del 5: Elektrisitet og magnetisme

løse en elektrostatikkoppgave med superposisjon, symmetriargument og kraftbalanse på eksamensnivå
gjennomføre en full kretsanalyse med reduksjon, Kirchhoff, effektbudsjett og dimensjonering
regne en ladd partikkel gjennom akselerasjon, baneradius og retningsbestemmelse, og begrunne nullarbeids-poenget
skrive kvalitative svar i tre ledd med enheter og begrunnelse i hvert regneledd, slik løsningsforslagene krever

6Bølger, lyd og optikk

6.1Bølger, lyd og seismikk

bruke bølgeformelen $v = f\lambda$ og forklare hvorfor frekvensen er uendret mens bølgelengden endres i et nytt medium
skille longitudinale og transversale bølger med eksempler, og forklare hva S-bølgeskyggen viser om jordas indre
regne ut ganglengdeforskjellen fra to kilder og klassifisere resultatet som forsterkning eller utslettelse
regne med intensitet, avstandsloven $I \propto 1/r^2$ og lydnivå i desibel begge veier

6.2Brytning, totalrefleksjon og fargespredning

bruke Snells lov med vinkler målt mot normalen, og regne ut lysfart og bølgelengde i et medium
begrunne at frekvensen er uendret over en mediegrense mens bølgelengden endres
finne grensevinkelen for totalrefleksjon og skrive ut vilkåret om at lyset må gå fra tett mot tynt medium
følge en stråle gjennom to flater i en glasskule eller et prisme, og skrive symmetriargumentet ut ledd for ledd

6.3Linser, speil og synet

bruke linseformelen med riktig fortegnskonvensjon og avgjøre om bildet er reelt eller virtuelt, rettvendt eller omvendt
regne ut forstørrelsen og kontrollere resultatet mot en strålekonstruksjon med de tre standardstrålene
forklare lupen og spredelinsa ut fra at bildeavstanden blir negativ
regne med linsestyrke i dioptrier og finne brillestyrken til et nærsynt eller langsynt øye

6.PPrøver til del 6: Bølger, lyd og optikk

løse en interferens- og desibeloppgave på eksamensnivå med begrunnet klassifisering og riktig bruk av avstandsloven
regne brytning og totalrefleksjon med vilkåret skrevet ut, og føre symmetriargumentet for en glasskule ledd for ledd
kombinere linseformelen med en strålekonstruksjon og regne brillestyrke i dioptrier
løse en sammensatt bølge- og optikkoppgave med seismikk-innpakning og kvalitative haler i tre ledd

7Atom- og kjernefysikk

7.1Fotoner, Bohr-modellen og spektra

kunne regne om mellom fotonenergi, frekvens og bølgelengde med $E_f = hf = hc/\lambda$, og mellom elektronvolt og joule
kunne finne hvilken overgang i et energinivådiagram som gir en observert spektrallinje, ved å regne ut energidifferanser
kunne begrunne hvorfor diskrete energinivåer gir linjespekter og ikke et kontinuerlig spekter
kunne bruke $E_k = hf - W$ på fotoelektrisk effekt og $\lambda_{\text{min}} = hc/(eU)$ på et røntgenrør

7.2Kjerneprosesser: reaksjonsligninger og A/Z-bevaring

kunne lese og skrive nuklidesymbolet $^{A}_{Z}\text{X}$ og finne antall protoner, nøytroner og nukleoner
kunne sette opp reaksjonsligninger for alfa-, betaminus- og gammahenfall og vise at nukleontall og ladningstall balanserer
kunne bestemme en ukjent partikkel eller datterkjerne ut fra balanseregnskapet, og gjenkjenne strålingstypen fra endringene
kunne summere endringene gjennom en henfallskjede og sette opp balanserte ligninger for fisjon og fusjon

7.3Halveringstid, aktivitet og kjerneenergi

kunne bruke henfallsloven $N = N_0(1/2)^{t/t_{1/2}}$ på antall kjerner, masse og aktivitet, og løse for tiden med logaritmer
kunne lese av halveringstiden fra en henfallskurve og markere avlesningen på grafen
kunne regne ut henfallskonstant og aktivitet med $\lambda = \ln 2/t_{1/2}$ og $A = \lambda N$, med riktige enheter
kunne finne massesvinnet i en kjernereaksjon og regne ut frigjort energi med $E = \Delta mc^2$, i både MeV og joule

7.4Drill: kjernefysikk-malen

kunne gjennomføre hele kjernefysikk-malen i rekkefølge: reaksjonsligning med vist balanse, halveringstid eller aktivitet, og energi fra massesvinn
kunne velge riktig framgangsmåte uansett innpakning — medisinsk isotop, karbondatering, planetindre, reaktor eller radonmåling
kunne regne ut effekt og dose fra aktivitet og energi per henfall, med riktige enheter og rimelighetsvurdering
kunne svare presist på de kvalitative halene om dose, gjennomtrengning og grafisk avlesning i høyst fire setninger

7.PPrøver til del 7: Atom- og kjernefysikk

gjennomføre en prøve på eksamensnivå i atom- og kjernefysikk under tidspress, med enhet på hvert svar
vise balansen i nukleontall og ladningstall som et eget regnestykke, slik en toppbesvarelse gjør
lese av halveringstiden fra en graf med hjelpelinjer markert, og kontrollere avlesningen
bruke selvdiagnosen etter hver fasit til å velge hva som skal repeteres videre

8Eksamenstrening

8.1Drill: kvalitative hverdagsforklaringer (sjanger Q)

kunne svare på en kvalitativ forklaringsoppgave etter malen: navngi mekanismen med fagbegrep, koble den til situasjonen og konkludere — på høyst fire setninger
kunne kjenne igjen og unngå de fire tapsfellene i forklaringsoppgaver: svada uten mekanisme, helgardering, essay og riktig fenomen med feil fagbegrep
kunne forklare de vanligste hverdagsmekanismene i faget — fra kvadratloven for bremselengde til linjespekter og strålingsvekting — med riktige fagbegreper
kunne vurdere et gitt forklaringssvar kritisk og skrive det om til et svar på toppnivå

8.2Drill: grafer og figurer — produsere og avlese

kunne tegne de figurene som forventes uoppfordret: frilegemediagram, kraftdiagram i loop, kretsskjema med strømretninger, feltlinjer, strålegang og strømningsskisse
kunne produsere en temperatur–tid-kurve med faseknekk og et TS-diagram, og forklare hva de to arealene i TS-diagrammet betyr
kunne lese av en graf slik uttellingen krever: markere avlesningspunktet, skrive av verdien med enhet og vise regnestykket fra avlesning til svar
kunne unngå de vanligste figurfellene, blant annet «tiden til null» på en henfallskurve og figurer tegnet etter regningen

8.3Øvingseksamen 1: standard temaoppgave-mal

kunne gjennomføre et komplett 4-timers eksamenssett med formelark og tabellverk, og fordele tiden med om lag elleve minutter per deloppgave
kunne veksle mellom støt-kjeden, termofysikk, kretsanalyse, fluidmekanikk, geometrisk optikk, ladd partikkel i felt og kjernefysikk i ett og samme sett
kunne føre hver deloppgave med begrunnelse i hvert ledd, enhet på hvert tallsvar og figur der figur er etterspurt
kunne bruke løsningsforslagene og selvdiagnosen til å finne ut hvilke temaer som bør repeteres først

8.4Øvingseksamen 2: rammefortelling-varianten

kunne gjennomføre et komplett 4-timers sett der alle oppgavene henger på én rammefortelling, og identifisere den kjente oppgavetypen bak hver innpakning
kunne kombinere friksjon og effekt, momentbalanse, kontinuitet og Bernoulli, varmebudsjett med U-verdi og stråling, ladd partikkel i magnetfelt, energinivåer og datering i ett og samme sett
kunne svare presist på en høy andel forklaringsoppgaver — 8 av 22 deloppgaver — med riktig mekanisme og riktig fagbegrep
kunne bruke selvdiagnosen til å skille mellom regnefeil og manglende begrunnelse i egen besvarelse

8.5Øvingseksamen 3: bred mal med kortsvarsserie

kunne løse en bred kortsvarsserie med åtte uavhengige spørsmål fra hele pensum, med én formel eller noen få setninger per svar
kunne gjennomføre temaoppgaver i atomfysikk, statikk, bølger og lyd og energi med virkningsgrad på eksamensnivå
kunne holde kortsvar-disiplinen: svare fullstendig på hele spørsmålet, med enhet og retning, uten utenomsnakk
kunne vurdere egen besvarelse mot en A- og en B-besvarelse og se at forskjellen ligger i begrunnelse og fullstendighet, ikke i regneferdighet

Tilbake til FYS1001 Innføring i fysikk