10.4 GIS og digitale verktøy
Geografiske informasjonssystemer.
20 min
4 oppgaver
GISGeodataAnalyse
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
GIS og digitale verktoy
Geografiske informasjonssystemer (GIS) har revolusjonert geofag. Vi kan naa kombinere enorme mengder data og utfore analyser som tidligere var umulige. Digitale verktoy gjor det enklere aa visualisere, analysere og dele geofaglige data.
Hva er GIS?
GIS er digitale systemer for aa:
- Samle inn geografiske data
- Lagre data paa strukturert maate
- Analysere romlige sammenhenger
- Visualisere resultater som kart
GIS (Geografisk informasjonssystem)
Et GIS er et datasystem for innsamling, lagring, analyse og presentasjon av geografisk informasjon. Data organiseres i lag som kan kombineres, og systemet kan utfore romlige analyser som buffersoner, overlagsanalyser og nettverksanalyser.
Datamodeller i GIS
Vektordata
- Punkter: Enkeltlokasjoner (provestasjoner, bronn)
- Linjer: Lineaere objekter (elver, veier, forkastninger)
- Polygoner: Flater (innsjoer, bergartsomraader, kommuner)
Fordeler: Noeyaktige grenser, kompakt lagring, god for diskrete objekter
Rasterdata
- Rutenett av celler (piksler) med verdier
- Hver celle har en verdi (hoyde, temperatur, bergartkode)
- Opplosning: Storrelsen paa cellene
Fordeler: God for kontinuerlige fenomener (hoyde, temperatur), enkel analyse
Eksempel
- Geologisk kart som vektor: Hvert bergartsomraade er et polygon
- Terrengmodell som raster: Hver celle inneholder hoydeverdien
Datalag og overlagsanalyse
Konseptet med lag
I GIS organiseres data i tematiske lag som kan kombineres:
1. Topografi (terrengmodell)
2. Geologi (bergarter)
3. Losemasser (jordarter)
4. Hydrologi (elver, innsjoer)
5. Infrastruktur (veier, bygninger)
Overlagsanalyse
Ved aa kombinere lag kan vi finne sammenhenger:
- Hvor finnes losemasser av grus OG helning under 10 grader?
- Hvilke omraader har baade skredfare OG boliger?
- Hvor er avstand til vei mindre enn 500 m OG bergart er granitt?
Buffersoner
En buffer er et omraade rundt et objekt:
- 100 m buffer rundt elv = Potensielt flompaavirket omraade
- 50 m buffer rundt bronn = Beskyttelsessone
Digital terrengmodell (DTM)
En digital terrengmodell er en rasterbasert representasjon av terrengets overflate der hver celle inneholder hoyde over havet. DTM brukes til helningsanalyser, hydrologisk modellering og 3D-visualisering. Norges DTM har 10 m opplosning.
Norske geodatakilder
Kartverket (kartverket.no)
- Topografiske kart (N50, N250)
- Hoydedata (DTM)
- Flyfoto og ortofoto
- Historiske kart
NGU (ngu.no)
- Bergrunnskart (1:50 000 og 1:250 000)
- Losemassekart
- Grunnvannsdata
- Mineralressurser
- Radon-kart
NVE (nve.no)
- Flomsonekart
- Skredfarekart (sno, jord, stein)
- Bredata
- Vassdragsdata
Miljodirektoratet (miljodirektoratet.no)
- Naturtyper
- Verneomraader
- Forurensning
Romlige analyser
Terrenganalyse fra DTM
- Helning: Hvor bratt er terrenget? (grader eller prosent)
- Aspekt: Hvilken retning heller terrenget? (N, S, O, V)
- Skyggerelieff: 3D-lignende visualisering
- Vannskille: Hvor renner vannet?
Nettverksanalyse
- Korteste vei mellom punkter
- Tilgjengelighetsanalyse (rekkevidde innen X minutter)
- Logistikkoptimalisering
Naerhetsanalyse
- Finn alle punkter innen 1 km fra en forkastning
- Hvilke boliger er naermere enn 100 m fra skredomraade?
✏️Skredfare-analyse med GIS
Hvordan kan GIS brukes til aa identifisere omraader med potensiell skredfare?
GIS-analyse for skredfare:
Datalag som trengs:
1. Digital terrengmodell (DTM)
2. Losemassekart
3. Bergrunnskart
4. Nedborsdata
5. Bygninger/infrastruktur
Analysesteg:
1. Beregn helning fra DTM (skredomraader typisk 25-45 grader)
2. Identifiser kritiske losemasser (marin leire, morene)
3. Finn utsatte bergarter (leirskifer, forvitret berg)
4. Kombiner lag: Helning over 25 grader OG kritisk losemasse
5. Legg til utlosningsomraade: Nedborsintensitet, snoforhold
6. Buffer for utlopssone: Modellert rekkevidde
7. Overlag med bebyggelse: Finn utsatte boliger
Resultat: Kart som viser risikoklasser (hoy/middels/lav) og utsatte objekter.
Begrensninger i digitale data
Digitale kart og analyser har usikkerhet: 1) Opplosningsbegrensninger (10 m DTM viser ikke smaa detaljer), 2) Generaliseringer (geologiske grenser er ofte tolkninger), 3) Foreldet data (terrenget endrer seg), 4) Modellforenklinger (skredfaremodeller er forenklede). Verifiser alltid viktige funn i felt!
Oppgaver
Lett1 oppgave
Medium2 oppgaver
Vanskelig1 oppgave