Dypbergarter og dagbergarter.
Magmatiske bergarter dannes naar smeltet bergmateriale (magma eller lava) kjoeles ned og stoerkner. De utgjor ca. 65% av jordskorpen og gir oss viktig informasjon om jordens indre prosesser.
Magma er smeltet bergart inne i jorden. Naar magma naar overflaten, kalles det lava.
Magma dannes ved:
- Trykkavlastning (ved spredningsrygger)
- Temperaturoekning (over varme flekker)
- Tilfoersel av vann (i subduksjonssoner - senker smeltepunktet)
Avhengig av hvor magmaet stoerkner, faar vi ulike typer bergarter.
Magma er en naturlig smeltemasse av silikater, oksider, flyktige stoffer (gasser) og eventuelt faste mineralkorn. Magma finnes i magmakamre under jordoverflaten og har typisk temperatur mellom 700-1300 grader C.
Intrusive bergarter dannes naar magma stoerkner inne i jordskorpen, dypt under overflaten. De kalles ogsaa dypbergarter.
- Langsom avkjoeling (tusenvis til millioner av aar)
- Store krystaller - mineralene har tid til aa vokse
- Fanerittisk tekstur - krystallene er synlige med det blotte oeyet
- Eksponeres ved overflaten naar overliggende bergarter eroderes bort
- Batolitt: Stor, uregelmessig intrusjon (over 100 km2)
- Lakkolitt: Linseformet, loefter overliggende lag
- Sill (laggang): Horisontal intrusjon mellom lagdelte bergarter
- Dike (gang): Vertikal eller skraa intrusjon som krysser lag
Granitt - Lys, felsisk bergart med kvarts, feltspat og glimmer. Typisk i kontinental skorpe.
Dioritt - Mellombergart med mindre kvarts enn granitt.
Gabbro - Moerk, mafisk bergart med pyroksen, plagioklas og olivin. Tilsvarer basalt i sammensetning.
Fanerittisk tekstur beskriver bergarter der individuelle krystaller er store nok til aa sees med det blotte oeyet (typisk over 1 mm). Dette indikerer langsom avkjoeling dypt i jordskorpen.
Ekstrusive bergarter dannes naar lava stoerkner paa jordoverflaten. De kalles ogsaa dagbergarter.
- Rask avkjoeling (timer til dager)
- Smaa eller ingen synlige krystaller
- Afanittisk tekstur - krystallene er for smaa til aa ses
- Kan inneholde gasshull (vesikler) fra frigjoertte gasser
- Porfyrittisk: Store krystaller (stroekorn) i finkornet grunnmasse
- Vesikler: Gasshull (f.eks. i pimpstein, basalt)
- Glassaktig: Ingen krystaller, amorft (f.eks. obsidian)
Basalt - Moerk, finkornet. Vanligste vulkanske bergart. Dominerer havbunnen og vulkanoyer.
Andesitt - Mellombergart, oppkalt etter Andesfjellene. Vanlig ved subduksjonssoner.
Ryolitt - Lys, finkornet. Tilsvarer granitt i sammensetning.
Obsidian - Vulkansk glass. Dannes ved svaert rask avkjoeling.
Afanittisk tekstur beskriver bergarter med saa smaa krystaller at de ikke kan sees med det blotte oeyet. Dette indikerer rask avkjoeling ved eller naer jordoverflaten.
Magmatiske bergarter klassifiseres etter:
1. Tekstur (krystallstoerrelse) - intrusive vs ekstrusive
2. Kjemisk/mineralogisk sammensetning - felsiske vs mafiske
| Type | SiO2-innhold | Mineraler | Farge | Intrusive | Ekstrusive |
|---|---|---|---|---|---|
| Felsisk | over 66% | Kvarts, K-feltspat, muskovitt | Lys | Granitt | Ryolitt |
| Intermediaer | 52-66% | Plagioklas, amfibol, biotitt | Graa | Dioritt | Andesitt |
| Mafisk | 45-52% | Pyroksen, Ca-plagioklas, olivin | Moerk | Gabbro | Basalt |
| Ultramafisk | under 45% | Olivin, pyroksen | Svaert moerk | Peridotitt | Komatiitt |
Ca-rik plagioklas -> Na-rik plagioklas
Til slutt krystalliserer K-feltspat, muskovitt og kvarts.
En bergart har store krystaller av feltspat (1-2 cm) omgitt av en finkornet, graa grunnmasse. Hva kan du si om bergartstypen og hvordan den ble dannet?
1. Tekstur: Porfyrittisk - store krystaller (stroekorn) i finkornet grunnmasse
2. Store krystaller: Indikerer langsom avkjoeling dypt nede
3. Finkornet grunnmasse: Indikerer rask avkjoeling naer/paa overflaten
4. Graa farge: Intermediaer sammensetning
Dannelseshistorie:
1. Magmaet begynte aa krystallisere dypt i jordskorpen
2. Feltspatkrystaller vokste over lang tid
3. Magmaet steg raskt mot overflaten (vulkanutbrudd)
4. Resten stoerknet raskt og dannet finkornet grunnmasse
Konklusjon: Bergarten er sannsynligvis andesitt med porfyrittisk tekstur.