• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Geofag 1Tilbake
2.2 Magmatiske bergarter
Magmatiske bergarter

2.2 Magmatiske bergarter

Alle fag for VG2

Dypbergarter og dagbergarter.

25 min
5 oppgaver
MagmatiskeGranittBasalt
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver

Magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter dannes naar smeltet bergmateriale (magma eller lava) kjoeles ned og stoerkner. De utgjor ca. 65% av jordskorpen og gir oss viktig informasjon om jordens indre prosesser.

Fra magma til bergart

Magma er smeltet bergart inne i jorden. Naar magma naar overflaten, kalles det lava.

Magma dannes ved:
- Trykkavlastning (ved spredningsrygger)
- Temperaturoekning (over varme flekker)
- Tilfoersel av vann (i subduksjonssoner - senker smeltepunktet)

Avhengig av hvor magmaet stoerkner, faar vi ulike typer bergarter.

Magma

Magma er en naturlig smeltemasse av silikater, oksider, flyktige stoffer (gasser) og eventuelt faste mineralkorn. Magma finnes i magmakamre under jordoverflaten og har typisk temperatur mellom 700-1300 grader C.

Intrusive (plutoniske) bergarter

Intrusive bergarter dannes naar magma stoerkner inne i jordskorpen, dypt under overflaten. De kalles ogsaa dypbergarter.

Karakteristikker

- Langsom avkjoeling (tusenvis til millioner av aar)
- Store krystaller - mineralene har tid til aa vokse
- Fanerittisk tekstur - krystallene er synlige med det blotte oeyet
- Eksponeres ved overflaten naar overliggende bergarter eroderes bort

Intrusjonskropper

- Batolitt: Stor, uregelmessig intrusjon (over 100 km2)
- Lakkolitt: Linseformet, loefter overliggende lag
- Sill (laggang): Horisontal intrusjon mellom lagdelte bergarter
- Dike (gang): Vertikal eller skraa intrusjon som krysser lag

Eksempler

Granitt - Lys, felsisk bergart med kvarts, feltspat og glimmer. Typisk i kontinental skorpe.

Dioritt - Mellombergart med mindre kvarts enn granitt.

Gabbro - Moerk, mafisk bergart med pyroksen, plagioklas og olivin. Tilsvarer basalt i sammensetning.

Fanerittisk tekstur

Fanerittisk tekstur beskriver bergarter der individuelle krystaller er store nok til aa sees med det blotte oeyet (typisk over 1 mm). Dette indikerer langsom avkjoeling dypt i jordskorpen.

Ekstrusive (vulkanske) bergarter

Ekstrusive bergarter dannes naar lava stoerkner paa jordoverflaten. De kalles ogsaa dagbergarter.

Karakteristikker

- Rask avkjoeling (timer til dager)
- Smaa eller ingen synlige krystaller
- Afanittisk tekstur - krystallene er for smaa til aa ses
- Kan inneholde gasshull (vesikler) fra frigjoertte gasser

Spesielle teksturer

- Porfyrittisk: Store krystaller (stroekorn) i finkornet grunnmasse
- Vesikler: Gasshull (f.eks. i pimpstein, basalt)
- Glassaktig: Ingen krystaller, amorft (f.eks. obsidian)

Eksempler

Basalt - Moerk, finkornet. Vanligste vulkanske bergart. Dominerer havbunnen og vulkanoyer.

Andesitt - Mellombergart, oppkalt etter Andesfjellene. Vanlig ved subduksjonssoner.

Ryolitt - Lys, finkornet. Tilsvarer granitt i sammensetning.

Obsidian - Vulkansk glass. Dannes ved svaert rask avkjoeling.

Afanittisk tekstur

Afanittisk tekstur beskriver bergarter med saa smaa krystaller at de ikke kan sees med det blotte oeyet. Dette indikerer rask avkjoeling ved eller naer jordoverflaten.

Klassifikasjon av magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter klassifiseres etter:
1. Tekstur (krystallstoerrelse) - intrusive vs ekstrusive
2. Kjemisk/mineralogisk sammensetning - felsiske vs mafiske

Sammensetningstyper

TypeSiO2-innholdMineralerFargeIntrusiveEkstrusive
Felsiskover 66%Kvarts, K-feltspat, muskovittLysGranittRyolitt
Intermediaer52-66%Plagioklas, amfibol, biotittGraaDiorittAndesitt
Mafisk45-52%Pyroksen, Ca-plagioklas, olivinMoerkGabbroBasalt
Ultramafiskunder 45%Olivin, pyroksenSvaert moerkPeridotittKomatiitt

Bowens reaksjonsserie


Norman Bowen viste at mineraler krystalliserer fra magma i en bestemt rekkefoelge:
Diskontinuerlig serie (mafiske mineraler):
Olivin -> Pyroksen -> Amfibol -> Biotitt
Kontinuerlig serie (plagioklas):

Ca-rik plagioklas -> Na-rik plagioklas

Til slutt krystalliserer K-feltspat, muskovitt og kvarts.

✏️Bestemme avkjoelingshistorien til en bergart

En bergart har store krystaller av feltspat (1-2 cm) omgitt av en finkornet, graa grunnmasse. Hva kan du si om bergartstypen og hvordan den ble dannet?

Analyse:

1. Tekstur: Porfyrittisk - store krystaller (stroekorn) i finkornet grunnmasse
2. Store krystaller: Indikerer langsom avkjoeling dypt nede
3. Finkornet grunnmasse: Indikerer rask avkjoeling naer/paa overflaten
4. Graa farge: Intermediaer sammensetning

Dannelseshistorie:
1. Magmaet begynte aa krystallisere dypt i jordskorpen
2. Feltspatkrystaller vokste over lang tid
3. Magmaet steg raskt mot overflaten (vulkanutbrudd)
4. Resten stoerknet raskt og dannet finkornet grunnmasse

Konklusjon: Bergarten er sannsynligvis andesitt med porfyrittisk tekstur.

Oppgaver

Lett2 oppgaver
Medium3 oppgaver