4.5 Ildringen og naturfare
Risikovurdering og beredskap.
20 min
5 oppgaver
IldringenNaturfareRisiko
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Ildringen og naturfare
Ildringen, eller "Ring of Fire", er et 40 000 km langt belt rundt Stillehavet der mesteparten av verdens vulkanske og seismiske aktivitet skjer. Aa forsta denne regionen er sentralt for aa forsta geofarer globalt.
Ildringen i tall
- 75% av verdens aktive vulkaner
- 90% av verdens jordskjelv
- Ca. 450 vulkaner
- Strekker seg fra New Zealand via Indonesia, Japan, Alaska til Chile
Ildringen (Ring of Fire)
Ildringen er en heskeformet sone rundt Stillehavet kjennetegnet av intens vulkansk og seismisk aktivitet. Den folger grensene der Stillehavsplaten og andre oseaniske plater subduserer under omkringliggende kontinentale plater.
Hvorfor er Ildringen sa aktiv?
Platetektonisk forklaring
Stillehavsplaten er omgitt av konvergerende plategrenser:
Vestlig del (Asia):
- Subduksjon under Filippinplaten og Eurasiaplasten
- Vulkaner: Pinatubo, Krakatau, Fuji
- Dyphavsgaver: Marianegraven (11 034 m)
Nordlig del (Nord-Amerika):
- Subduksjon under den nordamerikanske platen
- Vulkaner: Aleutene
- Alaskas jordskjelvaktivitet
Ostlig del (Amerika):
- Subduksjon under Nord- og Sor-Amerika
- Vulkaner: Mount St. Helens, Andene
- Chile og Peru: Hyppige store jordskjelv
Subduksjonsprosessen
1. Oseanisk plate moter kontinental plate
2. Oseanisk plate (tyngre) dykker under
3. Friksjon gir sterke jordskjelv
4. Platen smelter delvis pa 100-150 km dyp
5. Magma stiger opp og danner vulkaner
Risikovurdering
Risikoformelen
Risiko = Fare x Sarbarhet x Eksponering
- Fare: Sannsynlighet for at en hendelse skjer
- Sarbarhet: Hvor utsatt samfunnet er
- Eksponering: Verdier som kan rammes (mennesker, bygg, infrastruktur)
Hvem er utsatt?
Omrader med hoy risiko:
- Japan: 127 mill. mennesker, 111 aktive vulkaner
- Indonesia: 270 mill. mennesker, 147 aktive vulkaner
- Filippinene: 110 mill. mennesker, 24 aktive vulkaner
- Stillehavskystene av Amerika: Hundrevis av millioner
Sammensatte farer
Et jordskjelv kan utlose:
- Tsunamier
- Jordskred
- Likviefaksjon (jord blir flytende)
- Branner fra brutte gassledninger
- Dambrudd
Risiko
Risiko er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer multiplisert med konsekvensene. I geofag beregnes risiko ofte som: Fare x Sarbarhet x Eksponering. Ved aa redusere sarbarhet eller eksponering kan risikoen senkes selv om faren er konstant.
Beredskap og risikereduksjon
Faresonekart
- Kartlegger omrader med ulik risiko
- Brukes i arealplanlegging
- Byggerestriksjoner i fareomrader
- Evakueringsruter planlegges
Bygningsstandarder
- Jordskjelvsikre konstruksjoner
- Fleksible materialer som absorberer energi
- Forsterket fundamentering
- Automatiske gassavstengnere
Varslingssystemer
Vulkaner:
- Seismisk overvaking
- Gassmalinger
- Deformasjonsovervaking
- Kan varsles timer til dager forut
Jordskjelv:
- Kan ikke varsles pa forhand
- Tidlig varsling (P-bolger) gir sekunder
- Nok til aa stoppe tog, stenge gassventiler
Tsunami:
- DART-boyer og seismiske data
- Varsling minutter til timer forut
Japans suksesshistorie
- Verdens beste jordskjelvberedskap
- Strenge bygningskoder siden 1981
- Regelmessige ovelser fra barnehage
- Tidlig varslingssystem pa mobil
- Tohoku 2011: Uten beredskap hadde tapene vaert mye hoyere
Vulkaner og klima
Store vulkanutbrudd kan pavirke det globale klimaet.
Mekanisme
1. SO2 kastes opp i stratosfaeren
2. Danner sulfatpartikler (aerosoler)
3. Partiklene reflekterer sollys
4. Global avkjoling i 1-3 aar
Historiske eksempler
| Utbrudd | Aar | Global avkjoling |
|---|---|---|
| Tambora | 1815 | 0.5-1 grader C, "Aaret uten sommer" |
| Krakatau | 1883 | 0.3 grader C |
| Pinatubo | 1991 | 0.5 grader C |
"Aaret uten sommer" 1816
- Tambora-utbruddet 1815 (Indonesia)
- Storste utbrudd pa 1000 aar
- Global avkjoling forte til avlingssvikt
- Hungersnod i Europa og Nord-Amerika
- Masseutvandring til Amerika
✏️Risikovurdering for en kystby
En kystby med 100 000 innbyggere ligger 30 km fra en subduksjonssone. Gjennomfor en enkel risikovurdering.
Risikovurdering for kystby naer subduksjonssone:
1. Identifisere farer
- Jordskjelv fra subduksjonssonen
- Tsunami hvis jordskjelv > M7.5
- Mulig vulkan i naerheten
- Sekundaerfarer: skred, brann, likviefaksjon
2. Vurdere fare (sannsynlighet)
- Subduksjonssoner gir M8+ skjelv hvert 100-500 aar
- Arlig sannsynlighet for stort skjelv: 0.5-1%
- Over 50 aar: 25-40% sjanse
3. Vurdere sarbarhet
- Bygningskvalitet? Jordskjelvsikre eller ikke?
- Bevissthet i befolkningen?
- Varslingssystemer?
- Evakueringsinfrastruktur?
4. Vurdere eksponering
- 100 000 mennesker i faresonen
- Kritisk infrastruktur (sykehus, skoler)?
- Okonomiske verdier?
5. Beregne risiko
Hvis sarbarhet og eksponering er hoye:
Risiko = Hoy x Hoy x Hoy = KRITISK
6. Anbefalte tiltak
- Innfore strenge bygningskoder
- Etablere tsunamivarsling og evakueringsruter
- Utdanningsprogram for befolkningen
- Flytte kritisk infrastruktur fra kysten
- Regelmessige ovelser
Oppgaver
Lett2 oppgaver
Medium2 oppgaver
Vanskelig1 oppgave