6.5 Norges landskapsutvikling

Norges landskapsutvikling

Norges landskap er resultatet av prosesser som har virket over hundrevis av millioner aar. Fra dannelsen av de eldste bergartene til isbreenes arbeid under istidene - alt har satt sine spor.

Landskapets alder

- Bergartene: Opptil 3 milliarder aar gamle
- Fjellkjeden: Kaledonsk fjellkjede 400-500 mill. aar
- Grunnformen: Utviklet over 300+ mill. aar
- Istidsskulpturen: Siste 2,6 mill. aar
- Dagens detaljer: Siste 11 000 aar

Det vi ser i dag er altsaa en blanding av svart gammelt og relativt nytt.

Paleiske flater og vidder

Store deler av Norges hoeyfjell viser flate vidder i toppen - dette er rester av et eldgammelt slettelandskap.

Hva er en paleisk flate?

- Gammel erosjonsflate, naesten plan overflate
- Dannet ved langvarig forvitring og erosjon
- Opprinnelig naer havnivaa
- Senere hevet og dissekert av daler

Viddeflater i Norge

Hardangervidda
- Norges stoerste fjellvidde
- Ligger paa ca. 1200 m.o.h.
- Rest av gammel slette fra for istidene
- Isbreene formet detaljer, men grunnformen er eldre

Andre vidder
- Finnmarksvidda
- Dovre
- Jotunheimens topper (naesten i hoyde med hverandre)

Paleiske trapper

- Flere nivaer av flater i ulike hooyder
- Viser episoder med landhevning
- Eldste flater hoeyest, yngste lavest

Istidenes betydning

De siste 2,6 millioner aarene har vaert preget av vekslende istider og mellomistider. Dette har formet det norske landskapet mer enn noen annen enkeltfaktor.

Istidenes omfang

- Ca. 40 istider i kvartaertiden
- Siste istid: Weichsel (ca. 115 000 - 11 700 aar siden)
- Isen var opptil 3000 m tykk over Skandinavia
- Hele Norge var dekket (unntatt noen nunataker)

Isens arbeid

Erosjon:
- Gravet ut fjorder til over 1000 m dybde
- Utvidet daler til U-form
- Skapt botner, tinder og egger
- Slipt og avrundet bergoverflater

Avsetning:
- Morener over hele landet
- Raer viser isens tilbaketrekning
- Eskere, drumliner og sandurer
- Losmasser som dekker berggrunnen

Landhevning etter istiden

Da isen smeltet, begynte landet aa heve seg - en prosess som fortsetter den dag i dag.

Isostatisk landhevning

- Tung is presset ned jordskorpen
- Da isen smeltet, begynte landet aa stige
- Prosessen kalles isostatisk landhevning
- Stoerst heving der isen var tykkest

Havnivaaendringer

Rett etter istiden:
- Havet stod hoeyere enn i dag
- Marine grense = hoeyeste havnivaa
- Opptil 220 m over dagens havnivaa (Ostlandet)

Siden:
- Landhevning loftet gamle strandlinjer
- Vi finner skjell hoyt over havet
- Havet "trakk seg tilbake"

Landhevning i dag

- Fortsatt opptil 5-10 mm/aar i indre Skandinavia
- Ca. 3-5 mm/aar rundt Oslofjorden
- Naer null eller svak senkning langs kysten
- Totalt gjenvaerende heving: ca. 100-200 m

Gamle strandlinjer

Spor etter tidligere havnivaa finnes over hele Norge og forteller om landhevningen.

Marin grense

- Hoeyeste nivaa havet naadde etter istiden
- Varierer fra 0 ved kysten til 220+ m inne i landet
- Avhenger av isens tykkelse og hvor fort isen smeltet

Strandlinjediagram

- Viser marin grense i ulike omraader
- Hoeyest i omraader med tykkest is
- Lavere mot kysten (isen var tynnere der)

Spor i landskapet

Terrasser
- Flate hyller i dalsider
- Gamle elvedelta eller strandvoller
- Ofte brukt til jordbruk og bebyggelse

Marine avsetninger
- Leire avsatt paa havbunnen
- Na langt over havnivaa
- Kan danne kvikkleire

Fossiler
- Skjell og sjodyrsfossiler i hoeyden
- Beviser at omraadet var under vann

Landskapsprosesser i dag

Landskapet fortsetter aa endre seg, om enn langsommere enn under istidene.

Forvitring og erosjon

- Frostsprengning i fjellet
- Elveerosjon i dalbunner
- Boelgeerosjon langs kysten
- Kjemisk forvitring overalt

Massebevegelse

- Steinsprang og steinras
- Jordskred og leirskred
- Snoskred
- Langsom kryping av jordsmonn

Isbreer i dag

- Ca. 1600 isbreer i Norge
- Dekker ca. 2700 km2
- De fleste trekker seg tilbake
- Fortsetter aa erodere, men i mindre skala

Menneskelig paavirkning

- Uttak av sand og grus
- Regulering av elver
- Utbygging av kystomraader
- Skogbruk paavirker erosjon