Porøsitet og permeabilitet.
Under føttene våre finnes enorme mengder vann. Grunnvann utgjør omtrent 30% av jordens ferskvann - langt mer enn alt vann i innsjøer og elver til sammen. I Norge forsyner grunnvann rundt 15% av befolkningen med drikkevann.
- Drikkevann: Renere enn overflatevann
- Jordbruk: Vanning fra brønner
- Økosystemer: Opprettholder våtmarker og elver
- Industri: Prosessvann og kjøling
- Geotermisk energi: Varmepumper
Grunnvann dannes når nedbør infiltrerer ned gjennom jorden og samles i porene i berggrunn eller løsmasser.
1. Nedbør faller på overflaten
2. Infiltrasjon - vann synker ned i jorden
3. Perkolasjon - vann siger nedover gjennom umettet sone
4. Grunnvannsmagasinering - vann samles i mettet sone
Umettet sone (vadose sone)
- Porene inneholder både luft og vann
- Vann holdes av kapillærkrefter
- Plantenes rotsone
Mettet sone (grunnvannssone)
- Alle porer fylt med vann
- Vannet er under trykk
- Her finner vi grunnvannet
Grunnvannsspeilet
- Øvre grense av mettet sone
- Der vanntrykket = atmosfæretrykket
- Varierer med årstid og nedbør
Grunnvannsspeilet er den øvre grensen av den mettede sonen der alle porer er fylt med vann. Over grunnvannsspeilet (i umettet sone) inneholder porene både luft og vann. Grunnvannsspeilet følger ofte terrenget, men i dempet form.
Porøsitet beskriver hvor stor andel av et materiale som er hulrom (porer).
Der:
- n = porøsitet
- Vp = volum av porer
- Vt = totalt volum
| Materiale | Porøsitet |
|---|---|
| Grus | 25-40% |
| Sand | 25-50% |
| Silt | 35-50% |
| Leire | 40-70% |
| Sandstein | 5-30% |
| Granitt | 0.1-2% |
Porøsitet er forholdet mellom volumet av hulrom (porer) og det totale volumet av et materiale. Høy porøsitet betyr at materialet kan lagre mye vann. Leire har høy porøsitet, men vannet sitter fast i de små porene.
Permeabilitet beskriver hvor lett vann kan strømme gjennom et materiale.
- Porestørrelse: Store porer = høy permeabilitet
- Poreforbindelse: Porene må henge sammen
- Kornform: Runde korn gir bedre strømning
- Sortering: Godt sortert = høyere permeabilitet
| Materiale | Permeabilitet (m/s) | Beskrivelse |
|---|---|---|
| Grus | 10⁻² - 10⁻¹ | Svært god |
| Sand | 10⁻⁵ - 10⁻³ | God |
| Silt | 10⁻⁸ - 10⁻⁵ | Dårlig |
| Leire | 10⁻¹¹ - 10⁻⁸ | Tilnærmet tett |
| Granitt | 10⁻¹³ - 10⁻¹⁰ | Tett |
Permeabilitet (hydraulisk konduktivitet) er et mål på hvor lett vann kan strømme gjennom et porøst materiale. Måles i m/s eller m/dag. Sand og grus har høy permeabilitet, mens leire er tilnærmet vanntett.
En akvifer er et geologisk lag som kan lagre og transportere betydelige mengder grunnvann.
- Høy porøsitet: Kan lagre mye vann
- Høy permeabilitet: Vann kan strømme til brønner
- Stor utbredelse: Stort vannvolum
- God vannkvalitet: Egnet til bruk
Fri (ubegrenset) akvifer
- Grunnvannsspeilet kan stige og synke fritt
- Ligger under umettet sone
- Mater direkte av nedbør ovenfra
- Eksempel: Grusavsetninger i dalbunner
Spent (begrenset) akvifer
- Inneklemt mellom vanntette lag (akvikluder)
- Vannet er under trykk
- Boring kan gi artesisk brønn
- Eksempel: Sandsteinslag mellom leirelag
- Akviklude: Helt vanntett lag (tett leire)
- Akvitard: Dårlig gjennomtrengelig lag (silt)
En akvifer er et vannførende geologisk lag med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til å lagre og transportere grunnvann i nyttbare mengder. Gode akviferer er sand- og grusavsetninger eller porøse bergarter som sandstein og kalkstein.
En brønn er en konstruksjon for å hente opp grunnvann.
Gravd brønn
- Håndgravd, stor diameter
- Grunt, i løsmasser
- Utsatt for forurensning
Boret brønn
- Maskinboret, liten diameter
- Dypt, kan gå i fjell
- Bedre beskyttet
Artesisk brønn
- I spent akvifer
- Vannet stiger av seg selv pga. trykk
- Kan sprute opp over bakken
En kilde er et sted der grunnvann renner naturlig ut på overflaten.
Typer kilder
- Kontaktkilde: Grunnvann møter vanntett lag
- Forkastningskilde: Langs en forkastning
- Karstkilder: I kalkstein, kan være store
- Artesiske kilder: Trykkvann presser opp
Pumping fra en brønn skaper en senkningsttrakt:
- Grunnvannsspeilet senkes rundt brønnen
- Senkningens størrelse avhenger av uttaket
- Influensradiusen øker med permeabiliteten
Forklar hvordan en artesisk brønn fungerer og hvorfor vannet stiger opp av seg selv.
1. Geologisk oppsett
- En permeabel akvifer (f.eks. sandstein) ligger mellom to vanntette lag (f.eks. leire)
- Akviferens innmatingssone ligger høyere enn borepunktet
2. Trykkmulighet
- Vann infiltrerer i innmatingssonen høyt oppe
- Vannsøylen i akviferens høye del skaper hydrostatisk trykk
- Trykket overføres gjennom hele akviferens lengde
3. Artesisk effekt
- Når man borer ned til den spente akviferens nivå, frigjøres trykket
- Vannet presses opp gjennom borehullet
- Trykkhøyden bestemmes av vannstanden i innmatingssonen
- Hvis trykket er høyt nok, spruter vannet opp over bakken (artesisk springkilde)
4. Eksempel fra Norge
- Leirskred kan avdekke spente akviferer
- Kvikkleireområder har ofte spent grunnvann under leira
Grunnvann beveger seg fra høyt til lavt trykk (høyt til lavt grunnvannsspeil).
Der:
- Q = vannmengde (m³/s)
- K = permeabilitet (m/s)
- A = tverrsnittsareal (m²)
- Δh/L = hydraulisk gradient (dimensjonsløs)
| Materiale | Hastighet |
|---|---|
| Grus | m/dag |
| Sand | cm/dag - m/dag |
| Silt | mm/dag |
| Leire | μm/dag - mm/dag |
Norge har generelt lite grunnvann sammenlignet med andre land fordi berggrunnen består av krystalline bergarter (gneis, granitt) med lav porøsitet. De beste grunnvannskildene finnes i løsmasseavsetninger i dalbunner - breelvavsetninger av sand og grus. Omtrent 15% av Norges befolkning får drikkevann fra grunnvann.