1.2 Kart og kartprojeksjoner
Lær om kart, målestokk og ulike kartprojeksjoner.
20 min
5 oppgaver
KartMålestokkKartprojeksjonerMercatorUTM
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Kart og kartprojeksjoner
Kart er geografens viktigste verktoy. Et kart er en forenklet framstilling av virkeligheten, der deler av jordoverflaten gjengis paa et flatt underlag. Alle kart er modeller - de forenkler og velger ut informasjon for aa kommunisere geografisk kunnskap.
Kartets historie
Mennesker har laget kart i tusenvis av aar. De eldste kjente kartene er babylonske leirtavler fra ca. 2300 f.Kr. som viser jordbruksarealer og irrigasjonskanaler.
Viktige milepaler i karthistorien
Antikken:
Den greske geografen Eratosthenes beregnet jordens omkrets rundt 240 f.Kr. med forbausende noyaktighet. Ptolemaios (ca. 150 e.Kr.) laget et verdenskart med et koordinatsystem basert paa bredde- og lengdegrader.
Middelalderen:
I Europa dominerte religioese verdenskart (mappae mundi) der Jerusalem var sentrum. Arabiske kartografer som al-Idrisi laget mer noyaktige kart basert paa reiser og observasjoner.
Oppdagelsestiden:
Gerardus Mercator utviklet i 1569 en kartprojeksjon som ble standard for sjofart. Denne projeksjonen bevarer vinkler, men forvrenger arealer.
Moderne tid:
Fra 1900-tallet revolusjonerte flybilder og senere satellitter kartleggingen. I dag kan vi oppdatere kart i sanntid med GPS og satellittdata.
Kartbegreper
Maalestokk: Forholdet mellom avstand paa kartet og virkeligheten. 1:50 000 betyr at 1 cm paa kartet tilsvarer 50 000 cm (500 m) i virkeligheten.
Hoeydekurver: Linjer som forbinder punkter med samme hoeyde over havet. Tette kurver = bratt terreng. Avstand mellom kurvene kalles ekvidistanse.
Koordinatsystem: System for aa angi posisjon. I Norge brukes UTM-koordinater og geografiske koordinater (bredde- og lengdegrader).
Tegnforklaring: Oversikt over symbolene som brukes paa kartet.
Projeksjon: Metode for aa overfoere jordoverflaten til et flatt kart. Alle projeksjoner gir noe forvrengning.
Maalestokk
Maalestokken forteller oss forholdet mellom avstand paa kartet og tilsvarende avstand i virkeligheten.
Stor og liten maalestokk
| Maalestokk | Type | Detaljer | Bruk |
|---|---|---|---|
| 1:1 000 | Svart stor | Svart mange detaljer | Eiendomskart |
| 1:5 000 | Stor | Mange detaljer | Reguleringsplan |
| 1:50 000 | Middels | Middels detaljer | Turkart |
| 1:250 000 | Liten | Faa detaljer | Veikart |
| 1:1 000 000 | Svart liten | Svart faa detaljer | Overisktskart |
Viktig: Jo stoerre tallet etter kolon, jo mindre er maalestokken. Et kart i 1:50 000 har stoerre maalestokk (og flere detaljer) enn et kart i 1:250 000.
Beregne avstander
For aa beregne virkelig avstand:
Kartavstand x maalestokktall = virkelig avstand
Eksempel: 4 cm paa et kart med maalestokk 1:50 000:
4 cm x 50 000 = 200 000 cm = 2000 m = 2 km
Kartprojeksjoner
Jorden er en kule (mer presist en geoide), og det er umulig aa overfoere en kuleflate til et flatt kart uten forvrengning. Kartografer maa velge hva de vil bevare og hva de vil ofre.
Typer forvrengning
- Arealforvrengning: Omraader faar feil stoerrelse
- Vinkelforvrengning: Former og retninger forvrenges
- Avstandsforvrengning: Avstander blir unoyaktige
Ingen projeksjon kan bevare alt samtidig. Valg av projeksjon avhenger av formaal.
Kartprojeksjoner
Mercator-projeksjonen: Vinkelriktig (konform). Bevarer former lokalt, men forvrenger arealer sterkt mot polene. Groenland ser like stort ut som Afrika, selv om Afrika er 14 ganger stoerre. Brukes til sjofart og navigasjon fordi rette linjer paa kartet tilsvarer kurs med konstant kompassretning.
Peters-projeksjonen: Arealriktig (ekvivalent). Viser landoraadenes riktige stoerrelse i forhold til hverandre, men forvrenger former. Ofte brukt for aa vise at utviklingsland er stoerre enn Mercator gir inntrykk av.
UTM (Universal Transverse Mercator): Deler jorden inn i 60 soner paa 6 lengdegrader. Hvert omraade faar sitt eget koordinatsystem. Brukes til topografiske kart i Norge. Norge ligger i UTM-sone 32 og 33.
Viktig poeng: Det finnes ingen perfekt kartprojeksjon. Valg av projeksjon avhenger av formaalet.
Karttyper
Topografiske kart
Viser terreng, hoeyder, vann, veier og bebyggelse. Norges offisielle topografiske kart lages av Kartverket. Ekvidistansen (avstand mellom hoeydekurvene) varierer med maalestokk.
Tematiske kart
Fremhever ett eller noen faa tema:
- Geologiske kart: Viser bergarter og loesemassetyper
- Klimakart: Viser temperatur, nedboer, klimasoner
- Befolkningskart: Viser befolkningstetthet og fordeling
- Arealdekke-kart: Viser arealbruk (skog, jordbruk, bebyggelse)
Digitale kart
Moderne kart er oftest digitale og interaktive:
- Kan zoome og panorere
- Velge ulike kartlag
- Kombinere med sanntidsdata (trafikk, vaer)
- Brukergenerert innhold (OpenStreetMap)
✏️Beregne avstand med maalestokk
Paa et kart med maalestokk 1:50 000 maaler du at avstanden mellom to fjelltopper er 6 cm. Hvor lang er avstanden i virkeligheten?
Loesning:
1. Maalestokk 1:50 000 betyr at 1 cm paa kartet = 50 000 cm i virkeligheten
2. 6 cm paa kartet = 6 x 50 000 cm = 300 000 cm
3. Gjoer om til kilometer: 300 000 cm = 3000 m = 3 km
Svar: Avstanden mellom fjelltoppene er 3 km.
Merk: Dette er horisontal avstand (luftlinje). Den faktiske gangavstanden kan vaere lengre paa grunn av terrenget.
Til eksamen:
- Oev paa aa beregne avstander med maalestokk - dette er en typisk eksamensoppgave
- Forstaa forskjellen mellom Mercator (vinkelriktig) og Peters (arealriktig)
- Kunne forklare hvorfor alle kartprojeksjoner har forvrengning
- Oev paa aa beregne avstander med maalestokk - dette er en typisk eksamensoppgave
- Forstaa forskjellen mellom Mercator (vinkelriktig) og Peters (arealriktig)
- Kunne forklare hvorfor alle kartprojeksjoner har forvrengning
Praktisk oeving:
- Bruk norgeskart.no til aa oeve paa karttolkning
- Sammenlign samme omraade i ulike maalestokker
- Prov aa finne din skole paa kartet og les av koordinater
Oppsummering
- Kart er forenklede modeller av virkeligheten
- Maalestokk angir forholdet mellom avstand paa kartet og i virkeligheten
- Jo stoerre tallet etter kolon, jo mindre er maalestokken
- Kartprojeksjoner overforer jordoverflaten til et flatt kart, men gir alltid noe forvrengning
- Mercator bevarer vinkler men forvrenger arealer, Peters bevarer arealer men forvrenger former
- UTM-koordinater og bredde-/lengdegrader brukes til aa angi posisjon
Oppgaver
Lett2 oppgaver
Medium3 oppgaver