2.5 Forvitring og erosjon
Forstå mekanisk og kjemisk forvitring og erosjonsprosesser.
20 min
5 oppgaver
ForvitringErosjonMekanisk forvitringKjemisk forvitringSedimenttransport
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Forvitring og erosjon
Mens indre krefter som vulkanisme og platetektonikk bygger opp landskapet, bryter ytre krefter det ned igjen. De to viktigste ytre prosessene er forvitring og erosjon.
Forvitring er nedbrytning av bergarter paa stedet - uten at materialet flyttes. Erosjon er prosessen der loest materiale transporteres bort av vann, vind, is eller tyngdekraft. Sammen former disse prosessene landskapet vi ser rundt oss.
Forvitring
Forvitring er nedbrytning av bergarter og mineraler paa stedet, uten transport av materialet. Det finnes to hovedtyper: mekanisk forvitring (fysisk oppsprekking) og kjemisk forvitring (kjemisk omvandling av mineraler).
Mekanisk forvitring
Mekanisk forvitring bryter bergarter fysisk i mindre biter uten aa endre den kjemiske sammensetningen.
Frostforvitring
Den viktigste formen for mekanisk forvitring i Norge. Vann trenger inn i sprekker i berget. Naar vannet fryser, utvider det seg med ca. 9 %, noe som utvider sprekkene. Gjentatte fryse-tine-sykluser sprenger gradvis berget fra hverandre. Urer (steinurer) under bratte fjellsider i norske fjell er resultatet av frostforvitring.
Rotsprengning
Treroetter vokser inn i sprekker og utvider dem etter hvert som roetten vokser. Selv smaa roetter kan utoeeve enorm kraft over tid.
Trykkavlastning
Naar overliggende bergart eroderes bort, reduseres trykket paa bergarten under. Den utvider seg og sprekker opp i flak parallelt med overflaten - saaakalt eksfoliasjon.
Temperaturforvitring
I oerkener med store temperatursvingninger mellom dag og natt utvider og trekker mineraler seg sammen ulikt. Over lang tid foerer dette til oppsprekking av berget.
Kjemisk forvitring
Kjemisk forvitring endrer den kjemiske sammensetningen til mineralene i bergarten. De opprinnelige mineralene omvandles til nye, ofte loeselige stoffer som transporteres bort av vann.
Karbonatforvitring
Karbondioksid (CO₂) fra luft og jord loeser seg i regnvann og danner kulsyre (H₂CO₃). Kulsyren reagerer med kalkstein og loeser den opp. Dette er grunnen til at vi finner grotter, dryppsteinshuler og karsttopografi i kalksteinsomraader.
Oksidasjon
Jern i bergarter reagerer med oksygen og vann og danner rust (jernoksid). Denne prosessen svekker bergartene og gir dem en rustbrun farge. Mye av den roeude jorda i tropiske omraader skyldes oksidasjon.
Hydrolyse
Vann reagerer med silikater i bergartene og bryter dem ned til leiremineraler. Feltspat, som finnes i granitt, omvandles til kaolin (leire). Denne prosessen er viktig i varme, fuktige klimaer.
Erosjon
Erosjon er transport av loest materiale (sedimenter) fra ett sted til et annet, utfoert av vann, vind, is eller tyngdekraft. Erosjon krever et transportmedium og er mest effektiv naar forvitringsmateriale er tilgjengelig.
Erosjon - de tre hovedagentene
Vannerosjon
Rennende vann er den viktigste erosjonsagenten globalt. Elver graver seg ned og sidelengs, og transporterer enorme mengder sedimenter. Regndraaapeerosjon kan vaere overraskende kraftig paa bar jord.
Vinderosjon
Viktigst i toerre omraader med lite vegetasjon. Vinden blaeser bort fine partikler (deflasjon) og sliper bergarter med sandkorn (abrasjon/korrasjon). Sanddyner i oerkener er et resultat av vindtransport.
Iserosjon (glasial erosjon)
Isbreer er ekstremt effektive erosjonsagenter. De skurer og skraper underlagget, plukker loess stein og transporterer enorme mengder materiale. Norges landskap med fjorder, U-daler og morener er i stor grad formet av isbreer.
Forvitring i ulike klimasoner
Klimaet bestemmer hvilke forvitringsprosesser som dominerer:
Polare og alpine omraader (inkl. Norge)
- Frostforvitring dominerer - hyppige fryse-tine-sykluser
- Lite kjemisk forvitring pga. lav temperatur
- Resultater: urer, blokkmark, frostsprengte fjelltopper
Tempererte omraader
- Baade mekanisk og kjemisk forvitring er aktive
- Frostforvitring om vinteren, kjemisk forvitring om sommeren
- God balanse gir dyp jordprofil over tid
Tropiske omraader
- Kjemisk forvitring dominerer - hoey temperatur og mye nedbor akselererer kjemiske reaksjoner
- Forvitringslaget kan vaere flere titalls meter dypt (lateritt)
- Oksidasjon av jern gir karakteristisk roed jord
Toerre omraader (oerkener)
- Temperaturforvitring og vinderosjon dominerer
- Lite kjemisk forvitring pga. lite vann
- Saltforvitring i omraader med saltholdige bergarter
✏️Frostforvitring i norske fjell
Forklar hvorfor det ligger saa mye loess stein (ur) under bratte fjellsider i norske fjell.
Prosessen bak steinurer i norske fjell:
1. Vann trenger inn: Regnvann og smeltevann trenger inn i sprekker og porer i bergarten
2. Frysing: Naar temperaturen synker under 0 °C, fryser vannet til is
3. Utvidelse: Isen utvider seg med ca. 9 % og presser sprekkene fra hverandre med enorm kraft
4. Tining: Naar isen smelter, trenger mer vann inn i de utvidede sprekkene
5. Gjentakelse: Hver fryse-tine-syklus utvider sprekkene litt mer
6. Loesrivelse: Til slutt sprenges steinblokker loess og faller ned
Hvorfor saa mye i Norge? I norske fjell passerer temperaturen 0 °C mange ganger per aar, saerlig vaar og hoest. Denne hyppige fryse-tine-syklusen gjoer frostforvitringen saerlig effektiv. Etter istiden har prosessen paagaatt i ca. 10 000 aar.
Oppsummering
- Forvitring bryter ned bergarter paa stedet, erosjon transporterer materialet bort
- Mekanisk forvitring inkluderer frostforvitring, rotsprengning og temperaturforvitring
- Kjemisk forvitring inkluderer karbonatforvitring, oksidasjon og hydrolyse
- De tre hovedagentene for erosjon er vann, vind og is
- Klimaet avgjoer hvilke forvitringsprosesser som dominerer: frostforvitring i kalde omraader, kjemisk forvitring i tropene
- I Norge er frostforvitring den viktigste mekaniske forvitringsprosessen
Oppgaver
Lett2 oppgaver
Medium3 oppgaver