3.2 Vind og værsystemer
Lær om lufttrykk, vind, fronter og globale sirkulasjonsmønstre.
20 min
5 oppgaver
VindLufttrykkCorioliseffektenFronterPassatvinder
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Vind og lufttrykk
Vind er luft i beveglse, og det er forskjeller i lufttrykk som setter luften i bevegelse. For aa forstaa vind maa vi foerst forstaa hva lufttrykk er og hvorfor det varierer fra sted til sted.
Hva er lufttrykk?
Lufttrykk er vekten av luftsoeylen over et punkt. Ved havnivaa er normalt lufttrykk ca. 1013 hPa (hektopascal). Lufttrykket avtar med hoeyden fordi det blir mindre luft over oss jo hoeyere vi kommer.
Forskjeller i lufttrykk ved jordoverflaten oppstaar paa grunn av ulik oppvarming:
- Varm luft er lettere og stiger opp - dette skaper lavtrykk ved bakken
- Kald luft er tyngre og synker ned - dette skaper hoeytrykk ved bakken
Lufttrykk og trykkforskjeller
Lufttrykk er kraften luften utover paa en flate. Det maales i hektopascal (hPa) eller millibar (mbar).
Lavtrykk (syklon): Omraade med lavere trykk enn omgivelsene. Luft stroemmer inn mot sentrum og stiger opp. Gir ofte skyer, nedbor og ustabilt vaer.
Hoeytrykk (antisyklon): Omraade med hoeyere trykk enn omgivelsene. Luft synker ned og stroemmer ut fra sentrum. Gir ofte oppklaring og stabilt vaer.
Isobarer: Linjer paa vaerkart som forbinder steder med likt lufttrykk. Tette isobarer betyr stor trykkforskjell og sterk vind.
Hvordan oppstaar vind?
Vind oppstaar fordi luften stroemmer fra omraader med hoeytrykk mot omraader med lavtrykk. Jo stoerre trykkforskjellen er, jo sterkere blaeser vinden.
Corioliseffekten
Jordas rotasjon pavirker vindretningen. Paa nordlige halvkule avboeyes vinden mot hoyre, og paa soerlige halvkule avboeyes den mot venstre. Dette kalles corioliseffekten.
Corioliseffekten gjoer at:
- Vinden ikke blaeser rett fra hoeytrykk til lavtrykk, men i en kurve
- Lavtrykk paa nordlige halvkule har vind som gaar mot klokka inn mot sentrum
- Hoeytrykk paa nordlige halvkule har vind som gaar med klokka ut fra sentrum
Friksjon
Naer bakken bremses vinden av friksjon mot overflaten. Over hav er friksjonen liten, og vinden er sterkere. Over land, spesielt i kupert terreng, er friksjonen stoerre.
Corioliseffekten
Corioliseffekten er den tilsynelatende avboeyningen av vind og havstroemmer som skyldes jordas rotasjon.
- Paa nordlige halvkule: avboeying mot hoyre
- Paa soerlige halvkule: avboeying mot venstre
- Ved ekvator: ingen corioliseffekt
Corioliseffekten er avgoerende for vindsystemene paa jorda og for retningen paa lavtrykk og hoeytrykk. Den er oppkalt etter den franske fysikeren Gaspard-Gustave de Coriolis (1835).
Det globale vindsystemet
Ulik oppvarming av jordoverflaten mellom ekvator og polene skaper et storskalig vindsystem med tre sirkulasjonsceller paa hver halvkule:
Hadleycellen (0°-30°)
- Varm luft stiger ved ekvator (den intertropiske konvergenssonen - ITCZ)
- Luften stroemmer mot nord og soer i hoeyden
- Synker ned ved ca. 30° bredde og skaper toerrhoeytrykk (oerkenbelte)
- Returstroemmen langs bakken er passatvindene (nordoestpassat paa N-halvkule)
Ferrelcellen (30°-60°)
- Luft stroemmer fra subtropisk hoeytrykk (30°) mot polart lavtrykk (60°)
- Corioliseffekten gir vestavindsbeltet - den dominerende vindretningen i Norge
- Svaert viktig for vaeret i Nord-Europa
Polarcellen (60°-90°)
- Kald luft synker ned ved polene
- Stroemmer mot lavere breddegrader som polare oestlige vinder
- Moeter vestavindene ved ca. 60° bredde - polarfronten
Passatvinder og vestavinder
Passatvinder: Stadig blaasende vinder fra subtropisk hoeytrykk (30°) mot ekvator. Paa nordlige halvkule blaeser de fra nordoest, paa soerlige fra soeroest. Passatvindene var historisk viktige for seilskipsfarten.
Vestavinder: Dominerende vinder mellom 30° og 60° bredde som blaeser fra vest mot oest. I Norge gir vestavindene mild og fuktig luft fra Atlanterhavet - hovedaarsaken til det milde vaeret paa Vestlandet.
Polarfronten: Moetesonen mellom kalde polare luftmasser og varmere subtropiske luftmasser ved ca. 60° bredde. Her dannes lavtrykk som gir vaerveksling i vaare breeddegrader.
✏️Eksempel: Lese et vaerkart
Paa et vaerkart ser du et lavtrykk vest for Storbritannia med tette isobarer. Hva kan du forvente av vaer i Soer-Norge de naermeste dagene?
Analyse av vaerkartet:
1. Lavtrykk vest for Storbritannia: Lavtrykk gir ustabilt vaer med skyer og nedbor.
2. Tette isobarer: Tette isobarer betyr stor trykkforskjell over kort avstand, altsaa sterk vind.
3. Bevegelsesretning: Lavtrykk i vestavindbeltet beveger seg normalt fra vest mot oest, saa det vil trolig treffe Norge.
4. Forventet vaer i Soer-Norge:
- Oekende vind fra soer/soervest (varm sektor foran lavtrykket)
- Skydekke trekker inn, foerst hoey skydekke
- Nedbor starter som jevnt regn (varmfront)
- Midlertidig opphold naar varm sektor passerer
- Kraftigere byger naar kaldfronten passerer
- Etter kaldfronten: kjoeligere luft, oppsprekning i skydekket, byger
Tidsperspektiv: Et slikt lavtrykk bruker typisk 1-2 dager paa aa passere.
Lokale vinder
I tillegg til det globale vindsystemet finnes det lokale vinder som pavirkes av terreng, kystlinje og temperaturforskjeller:
Sjoebris og landbris:
- Om dagen: Landet varmes raskere enn havet, luften stiger over land, og kjoeligere luft stroemmer inn fra havet (sjoebris)
- Om natten: Havet er varmere, luften stiger over havet, og luft stroemmer fra land mot hav (landbris)
Foehnvind:
- Fuktig luft presses opp paa losiden av et fjell, avkjoeles og avgir nedbor
- Paa lesiden synker luften og varmes opp (ca. 10 °C per km)
- Gir toerr og varm vind paa lesiden - foehneffekten
- I Norge kjent fra Vestlandet og Troenderlag
Dalvind og fjellvind:
- Om dagen: Oppvarmet luft stiger oppover dalsidene (dalvind)
- Om natten: Avkjoelt luft synker ned i dalbunnen (fjellvind)
Oppsummering
- Vind oppstaar paa grunn av trykkforskjeller mellom omraader
- Corioliseffekten avboyer vindretningen til hoeyre paa den nordlige halvkule
- Passatvinder, vestavinder og polare ostavinder er de tre viktigste vindbeltene
- Lavtrykk gir ustabilt vaer med nedbor, hoeytrykk gir stabilt og toerrere vaer
- Fronter oppstaar der kald og varm luft moetes og gir typisk norsk vaer
Oppgaver
Lett2 oppgaver
Medium2 oppgaver
Vanskelig1 oppgave