6.3 Den franske revolusjonen
Revolusjonen som endret Europa.
55 min
6 oppgaver
FrankrikeRevolusjonTerrorNapoleon
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Frankrike før revolusjonen
Frankrike på 1780-tallet var Europas mektigste stat, men preget av dyp krise. Samfunnet var delt i tre stender:
- Første stand: Geistligheten (ca. 100 000) - betalte ikke skatt
- Andre stand: Adelen (ca. 400 000) - betalte ikke skatt
- Tredje stand: Alle andre (ca. 26 millioner) - bar hele skattebyrden
Staten var nærmest bankerott etter kostbare kriger. Kong Ludvig XVI var svak og ubesluttsom. Hoffet ved Versailles levde i luksus mens folket sultet. Dårlige avlinger i 1788 førte til matmangel og høye brødpriser.
Stenderforsamlingen
Stenderforsamlingen (États généraux) var den franske riksforsamlingen der de tre stendene møttes. Den hadde ikke vært innkalt siden 1614. I 1789 innkalte Ludvig XVI stenderforsamlingen for å løse finanskrisen, men det ble starten på revolusjonen.
📝Oppgave 1
Beskriv de viktigste årsakene til den franske revolusjonen.
Revolusjonen bryter ut (1789)
I mai 1789 møttes stenderforsamlingen i Versailles. Tredje stand krevde at stendene skulle møtes samlet og stemme per hode (ikke per stand), slik at de kunne vinne flertall.
Da kongen nektet, erklærte tredje stand seg som Nasjonalforsamling 17. juni 1789. De sverget å ikke gå fra hverandre før Frankrike hadde fått en grunnlov (Ballhuseden).
14. juli 1789 stormet en folkemengde festningen Bastillen i Paris for å skaffe våpen. Bastillens fall ble symbolet på revolusjonen og feires fortsatt som Frankrikes nasjonaldag.
I august vedtok Nasjonalforsamlingen Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter - et dokument inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og opplysningsfilosofien.
Menneskerettighetserklæringen
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789) slo fast at alle mennesker er født frie og like i rettigheter. Den garanterte ytringsfrihet, religionsfrihet, eiendomsrett og beskyttelse mot vilkårlig fengsling. Erklæringen bygde på opplysningstidens naturrettstenkning.
📝Oppgave 2
Hva var de viktigste hendelsene i 1789 som markerte starten på den franske revolusjonen?
Radikalisering og terror (1792-1794)
Revolusjonen radikaliserte seg gradvis. I 1792 ble Frankrike erklært republikk, og i januar 1793 ble Ludvig XVI henrettet ved giljotinen.
Krig mot europeiske makter og indre opprør skapte kaos. Jakobinerne, ledet av Maximilien Robespierre, tok makten og innførte skrekkveldet (terroren). Alle som ble ansett som fiender av revolusjonen, risikerte å bli henrettet.
I løpet av drøyt ett år ble rundt 17 000 mennesker henrettet ved giljotinen, deriblant dronning Marie Antoinette og mange av revolusjonens egne ledere. Terroren rammet til slutt Robespierre selv - han ble henrettet i juli 1794.
✏️Revolusjonens slagord: Frihet, likhet, brorskap
"Liberté, égalité, fraternité" (frihet, likhet, brorskap) ble revolusjonens slagord og er fortsatt Frankrikes motto.
Frihet betydde:
- Frihet fra vilkårlig fengsling og tortur
- Ytringsfrihet og pressefrihet
- Religiøs toleranse
- Slutt på livegenskap og feudale bindinger
Likhet betydde:
- Avskaffelse av adelens og geistlighetens privilegier
- Like for loven (ingen særdomstoler for adelen)
- Karriere åpen for talent, ikke bare fødsel
Brorskap betydde:
- Solidaritet mellom borgerne
- Nasjonal enhet - alle franskmenn som brødre
I praksis var det langt mellom ideal og virkelighet. Kvinner fikk ikke stemmerett, slaveriet ble først avskaffet, så gjeninnført, og terroren viste at frihet kunne ofres for "revolusjonens sikkerhet".
📝Oppgave 3
Hva var "skrekkveldet" (terroren), og hvordan kunne en revolusjon for frihet føre til masshenrettelser?
Napoleon og revolusjonens arv
Etter terroren kom en mer moderat periode, men Frankrike forble ustabilt. I 1799 grep generalen Napoleon Bonaparte makten gjennom et statskupp. I 1804 kronet han seg selv til keiser.
Napoleon var et barn av revolusjonen, men også dens graver. Han beholdt mange av revolusjonens reformer:
- Likhet for loven (Napoleons lovbok - Code civil)
- Karriere åpen for talent
- Avskaffelse av føydale privilegier
Samtidig avskaffet han demokratiet og ytringsfrihet. Gjennom sine kriger spredte han revolusjonens ideer til hele Europa - men også fransk dominans.
Napoleons nederlag i 1815 førte til restaurasjon av de gamle monarkiene, men ideene om frihet, likhet og nasjonalisme var umulige å undertrykke permanent.
📝Oppgave 4
Hvordan videreførte og forandret Napoleon den franske revolusjonens arv?
✏️Kildetekst: Menneskerettighetserklæringen (1789) - utdrag
Les kildeteksten nedenfor og svar på spørsmålene under.
"Artikkel 1: Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter. Sosiale forskjeller kan bare begrunnes med felles nytte."
"Artikkel 2: Formålet med enhver politisk sammenslutning er å bevare menneskets naturlige og umistelige rettigheter. Disse rettighetene er frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykkelse."
"Artikkel 3: Prinsippet for all suverenitet hviler i sin helhet hos nasjonen. Ingen stand og intet individ kan utøve myndighet som ikke uttrykkelig utgår fra den."
"Artikkel 11: Fri meddelelse av tanker og meninger er en av menneskets mest dyrebare rettigheter."
Kilde: Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (Déclaration des droits de l'homme et du citoyen), 26. august 1789
Kontekst: Erklæringen ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen under revolusjonen. Den var inspirert av filosofene Locke og Montesquieu og av den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776). Erklæringen regnes som et av de viktigste dokumentene i menneskerettighetenes historie.
Kildeanalyse:
- Avsender: Den franske nasjonalforsamlingen, dominert av borgerskapet (tredjestanden). Erklæringen reflekterer dermed borgerskapets interesser og verdier.
- Formål: Å fastslå universelle menneskerettigheter som grunnlag for en ny politisk orden. Erklæringen skulle rettferdiggjøre revolusjonen og erstatte det gamle stendersamfunnet.
- Perspektiv: Erklæringen hevder å gjelde alle mennesker, men «mennesket» betydde i praksis hvite, eiendomsbesittende menn. Kvinner, slaver i koloniene og de fattigste var ekskludert.
- Kildeverdi: Erklæringen er et nøkkeldokument i demokratiets og menneskerettighetenes historie. Den viser opplysningstidens idealer omsatt i politisk handling. Samtidig viser gapet mellom idealene og virkeligheten at universelle rettigheter ikke ble universelle med én gang.
📝Oppgave K1
Sammenlign disse artiklene fra 1789 med moderne menneskerettigheter. Hva er overraskende moderne? Hva mangler i erklæringen dersom vi tenker på hvem «mennesket» egentlig viste til i 1789?
📝Oppgave 5
Drøft den franske revolusjonens betydning for europeisk og verdens historie. Var revolusjonen en suksess eller en fiasko?