Personlig identitet, sosial identitet og identitetsforhandling.
Identitet handler om hvem du opplever at du er. Det er et av de mest grunnleggende spørsmålene vi stiller oss: Hvem er jeg? Hva gjør meg til meg? Tilhører jeg noen gruppe?
Identiteten vår er ikke noe vi fødes med ferdig utviklet — den formes gjennom hele livet, i samspill med menneskene rundt oss og kulturen vi lever i.
I dette kapittelet skal du lære:
- Forskjellen mellom personlig og sosial identitet
- Hvordan identitet utvikles gjennom samspill med andre
- George Herbert Meads teori om speiling og selvet
Sosial identitet er de delene av identiteten som er knyttet til grupper du tilhører:
- Kjønn og alder
- Nasjonalitet og etnisitet
- Religion eller livssyn
- Yrkesgruppe eller utdanning
- Interessefellesskap (gamer, idrettsutøver, musiker)
Personlig og sosial identitet henger sammen. Du er både et unikt individ OG medlem av ulike grupper — og begge deler påvirker hvordan du ser deg selv.
Hvordan kan vi se forskjellen mellom personlig og sosial identitet hos en elev på VG2?
Sosial identitet:
- Er norsk med somalisk bakgrunn
- Er jente, 17 år
- Er muslim
- Er elev i kommunikasjon og kultur
- Er medlem av et kunstkollektiv
Samspillet: Hennes personlige kreativitet (personlig identitet) kan kombineres med den somaliske bakgrunnen (sosial identitet) i kunstverkene hennes. Gruppetilhørighet og individuelle trekk former hverandre gjensidig.
Hvilket av disse er best beskrevet som sosial identitet?
Den amerikanske sosiologen og filosofen George Herbert Mead (1863–1931) utviklet en innflytelsesrik teori om hvordan identiteten vår formes i samspill med andre. Kjernen i teorien er at vi «speiler» oss i andres reaksjoner for å forstå hvem vi er.
Hovedideen: Vi kan ikke se oss selv direkte. Vi er avhengige av andre menneskers reaksjoner for å danne et bilde av oss selv — omtrent som vi trenger et speil for å se ansiktet vårt.
Selvet har to sider:
- «I» (jeg-et): Den spontane, kreative og handlende siden av selvet
- «Me» (meg-et): Den sosiale, reflekterende siden som ser seg selv gjennom andres øyne
Når du gjør noe spontant (I), og deretter tenker «hva vil andre synes om dette?» (Me), er begge sidene i spill.
Den generaliserte andre er samfunnets samlede normer og forventninger. Etter hvert som barn vokser opp, lærer de ikke bare å ta hensyn til enkeltpersoners meninger, men til «hva folk generelt forventer». Barnet internaliserer samfunnets regler og kan styre sin egen atferd deretter.
Rolletaking (å ta andres perspektiv): Mead mente at barns utvikling av selvet skjer gjennom lek og spill. I leken tar barnet andres roller (leker «mor» eller «lærer»), og i organiserte spill lærer det å forholde seg til felles regler — altså den generaliserte andre.
Hvordan fungerer Meads speilingsteori i en klassesituasjon?
«I» (den spontane): Sara forteller entusiastisk og bruker humor — hun handler spontant.
Speiling: Hun observerer reaksjoner:
- Medelevene ler og ser interessert ut
- Læreren nikker og smiler
- En kamerat gir tommel opp
«Me» (den reflekterende): Sara tenker: «De synes jeg er flink til å presentere. Kanskje jeg er morsom og god til å formidle.»
Effekt på identitet: Over tid bygger slike erfaringer opp Saras oppfatning av seg selv som en god formidler. De signifikante andre (læreren, de nære vennene) har særlig stor påvirkning.
Merk: Hadde klassen virket uinteressert, kunne Sara fått en helt annen oppfatning av seg selv.
Hva menes med «den generaliserte andre» i Meads teori?
Gi et eksempel fra ditt eget liv der du har «speilet» deg i andres reaksjoner. Forklar hvordan dette påvirket oppfatningen du har av deg selv.
- Identitet er opplevelsen av hvem du er, og den utvikles hele livet
- Personlig identitet handler om dine unike egenskaper, sosial identitet om gruppetilhørighet
- Meads speilingsteori viser at vi forstår oss selv gjennom andres reaksjoner
- Signifikante andre har størst påvirkning, men vi internaliserer også den generaliserte andre
- Selvet har en spontan side («I») og en reflekterende side («Me»)
Drøft hvordan sosiale medier kan påvirke identitetsutviklingen hos ungdom, sett i lys av Meads speilingsteori.
Hva menes med «signifikante andre» i Meads teori?
Forklar forskjellen mellom «I» og «Me» i Meads teori. Gi et eksempel som viser begge sidene.