• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

KRLE 10. klasseTilbake
2.5 Sekularisering
Alle fag for 10. klasse

2.5 Sekularisering

Lær om sekulariseringsprosessen i Norge og verden.

50 min
6 oppgaver
SekulariseringStatskirkePrivatiseringModernisering
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Sekularisering

I mange hundre år var religion vevd inn i nesten alle sider av samfunnslivet i Europa. Kirken styrte skoler, sykehus, lovgivning og moralske normer. I dag er situasjonen annerledes. Religion har fått en mindre rolle i det offentlige livet, og mange mennesker definerer seg som ikke-religiøse.

Denne utviklingen kalles sekularisering. I dette kapittelet skal vi undersøke hva sekularisering innebærer, hvorfor det har skjedd, og hva det betyr for samfunnet og for religionens plass i det. Vi skal også se at bildet er mer nyansert enn man kanskje tror – sekularisering betyr ikke nødvendigvis at religion forsvinner, men at dens rolle endres.

Norge er et godt eksempel på et land som har gjennomgått en omfattende sekularisering, samtidig som religion fortsatt spiller en rolle i mange menneskers liv og i samfunnet.

Sekularisering
Sekularisering (fra latin saeculum = verdslig/denne verden) betyr at religionens innflytelse på samfunn, politikk og kultur minsker. Begrepet brukes på tre nivåer:

1. Samfunnsnivå: Religiøse institusjoner mister innflytelse over politikk, lovgivning, utdanning og helse. Staten blir sekulær.
2. Organisasjonsnivå: Religiøse organisasjoner tilpasser seg den sekulære verden – kirker moderniserer sin praksis og kommunikasjon.
3. Individnivå: Færre mennesker tror, ber og deltar i religiøse aktiviteter. Religion blir et privat valg, ikke en selvfølge.

Sekularisme er den politiske ideologien som hevder at stat og religion bør være adskilt, og at politiske beslutninger bør baseres på fornuft og vitenskap, ikke religiøse dogmer.

Årsaker til sekularisering

Sekulariseringen har mange årsaker som har virket sammen over lang tid:

Vitenskap og opplysning


Naturvitenskapen ga alternative forklaringer på fenomener som tidligere ble tilskrevet Gud – sykdom, naturkatastrofer, livets opprinnelse. Opplysningstiden (1700-tallet) fremhevet fornuft og kritisk tenkning framfor tradisjon og autoritet.

Urbanisering og modernisering


Da folk flyttet fra landsbygda til byene, ble de løsrevet fra de tette lokalsamfunnene der religion var sentral. I byene møtte folk flere livssyn og levemåter, og det religiøse fellesskapet mistet sin selvfølgelige posisjon.

Utdanning og velstand


Høyere utdanningsnivå og økonomisk trygghet har bidratt til at færre søker trøst og mening i religion. Forskning viser at religiøsitet ofte er lavere i rike og velutviklede samfunn.

Individualisering


I moderne samfunn er individets frihet til å velge selv blitt en sentral verdi. Religion er ikke lenger noe man arver automatisk – det er et personlig valg. Dette har ført til at mange velger bort organisert religion.

Religionens egne feil


Skandaler (overgrep, maktmisbruk) i religiøse institusjoner har svekket tilliten til organisert religion.
✏️Sekularisering i Norge

Beskriv hvordan Norge har gjennomgått sekularisering fra 1800-tallet til i dag.

1800-tallet: Den norske kirke hadde en dominerende posisjon. Alle måtte tilhøre kirken, og lovgivningen bygde på kristne verdier. Dissenterloven av 1845 ga for første gang lov til å tilhøre andre kristne trossamfunn.

1900-tallet: Gradvis liberalisering. Kristendomsfaget i skolen ble endret flere ganger – fra forkynnende kristendomsundervisning til det mer nøytrale KRL-faget (1997) og senere KRLE (2015). Samfunnet ble mer pluralistisk gjennom innvandring.

2012: Et vendepunkt. Grunnloven ble endret: Norge gikk fra å ha en «statskirke» til å ha en «folkekirke». Kongen behøver ikke lenger å tilhøre den evangelisk-lutherske tro. Kirken fikk større selvstyre.

I dag: Ca. 64 % av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke (mot 85 % i 2005), men bare en liten andel går regelmessig i kirken. Dåp, konfirmasjon og kirkelig begravelse er fortsatt vanlig, men stadig flere velger humanistiske alternativer.

📝Oppgave 1

Hva betyr sekularisering?

📝Oppgave 2

Når ble forholdet mellom stat og kirke i Norge endret i Grunnloven?

Konsekvenser av sekularisering

Sekularisering har omfattende konsekvenser for samfunnet:

Positive konsekvenser


- Religionsfrihet: Når staten ikke er bundet til én religion, kan alle tro og praktisere fritt.
- Likestilling: Sekulær lovgivning har bidratt til likestilling mellom kjønn og for LHBT+-personer.
- Vitenskapelig framgang: Når vitenskap ikke begrenses av religiøse dogmer, kan forskning utvikle seg fritt.
- Pluralisme: Et sekulært samfunn gir plass til mange religioner og livssyn på like vilkår.

Utfordringer


- Meningskriser: Noen opplever tap av mening, fellesskap og moralsk forankring når religion mister sin rolle.
- Verdivakuum: Hva skal erstatte religionen som kilde til felles verdier og moral?
- Ensomhet: Religiøse fellesskap har gitt sosial tilhørighet – hva skjer når de svekkes?
- Kommersialisering av høytider: Jul og påske mister sin religiøse betydning og blir rene forbruksfester.

Desekularisering – en mottrend?


I noen deler av verden ser vi en motsatt utvikling. I deler av Afrika, Asia og Midtøsten vokser religion. Selv i Europa ser vi at innvandring bringer ny religiøsitet, og at noen unge søker tilbake til religion. Sosiologen Peter Berger, som opprinnelig forsvarte sekulariseringsteorien, hevdet senere at det er sekularismen – ikke religionen – som er unntaket i verdensmålestokk.
✏️Ulike modeller for stat og religion

Sammenlign hvordan Norge, Frankrike og USA har organisert forholdet mellom stat og religion.

Norge – folkekirkemodellen: Den norske kirke er grunnlovfestet som folkekirke. Staten støtter alle tros- og livssynssamfunn økonomisk. Moderat sekularisme med historisk forankring i kristendommen.

Frankrike – laïcité (streng sekularisme): Siden 1905 har Frankrike hatt streng separasjon mellom stat og religion. Religiøse symboler er forbudt i offentlige skoler. Staten er nøytral og synlig religion holdes utenfor det offentlige rom.

USA – separasjon med religiøst preg: Det første grunnlovstillegget forbyr etablering av en statsreligion og sikrer religionsfrihet. Likevel er religion svært synlig i amerikansk offentlig liv – «In God We Trust» på dollarsedlene, bønn ved offisielle arrangementer.

Sammenligning: Alle tre er demokratier med religionsfrihet, men de har valgt ulike modeller for forholdet mellom stat og religion. Det finnes ikke én «riktig» modell.

📝Oppgave 3

Hvilken av disse er IKKE en årsak til sekularisering?

📝Oppgave 4

Gjør rede for minst tre årsaker til sekularisering. Forklar hvordan de henger sammen.

📝Oppgave 5

Drøft påstanden: «Sekularisering er positivt for samfunnet.» Presenter argumenter for og mot.

📝Oppgave 6

Sammenlign to av modellene for forholdet mellom stat og religion (Norge, Frankrike eller USA). Hvilken modell mener du er best, og hvorfor?

Oppsummering

- Sekularisering betyr at religionens innflytelse på samfunn, politikk og kultur minsker.
- Sekularisering skjer på tre nivåer: samfunn, organisasjon og individ.
- Viktige årsaker: vitenskap, urbanisering, utdanning, individualisering og religionens egne feil.
- I Norge gikk man fra statskirke til folkekirke i 2012. Medlemstallene i Den norske kirke synker, men dåp, konfirmasjon og begravelse er fortsatt vanlig.
- Sekularisering har positive konsekvenser (religionsfrihet, likestilling, vitenskapelig framgang) og utfordringer (meningskriser, verdivakuum, ensomhet).
- Desekularisering – vekst i religion – skjer i deler av verden, og utfordrer ideen om at sekularisering er en uunngåelig global trend.
- Ulike land har valgt ulike modeller for forholdet mellom stat og religion.