Lær om sekulariseringsprosessen i Norge og verden.
I mange hundre år var religion vevd inn i nesten alle sider av samfunnslivet i Europa. Kirken styrte skoler, sykehus, lovgivning og moralske normer. I dag er situasjonen annerledes. Religion har fått en mindre rolle i det offentlige livet, og mange mennesker definerer seg som ikke-religiøse.
Denne utviklingen kalles sekularisering. I dette kapittelet skal vi undersøke hva sekularisering innebærer, hvorfor det har skjedd, og hva det betyr for samfunnet og for religionens plass i det. Vi skal også se at bildet er mer nyansert enn man kanskje tror – sekularisering betyr ikke nødvendigvis at religion forsvinner, men at dens rolle endres.
Norge er et godt eksempel på et land som har gjennomgått en omfattende sekularisering, samtidig som religion fortsatt spiller en rolle i mange menneskers liv og i samfunnet.
1. Samfunnsnivå: Religiøse institusjoner mister innflytelse over politikk, lovgivning, utdanning og helse. Staten blir sekulær.
2. Organisasjonsnivå: Religiøse organisasjoner tilpasser seg den sekulære verden – kirker moderniserer sin praksis og kommunikasjon.
3. Individnivå: Færre mennesker tror, ber og deltar i religiøse aktiviteter. Religion blir et privat valg, ikke en selvfølge.
Sekularisme er den politiske ideologien som hevder at stat og religion bør være adskilt, og at politiske beslutninger bør baseres på fornuft og vitenskap, ikke religiøse dogmer.
Sekulariseringen har mange årsaker som har virket sammen over lang tid:
Beskriv hvordan Norge har gjennomgått sekularisering fra 1800-tallet til i dag.
1900-tallet: Gradvis liberalisering. Kristendomsfaget i skolen ble endret flere ganger – fra forkynnende kristendomsundervisning til det mer nøytrale KRL-faget (1997) og senere KRLE (2015). Samfunnet ble mer pluralistisk gjennom innvandring.
2012: Et vendepunkt. Grunnloven ble endret: Norge gikk fra å ha en «statskirke» til å ha en «folkekirke». Kongen behøver ikke lenger å tilhøre den evangelisk-lutherske tro. Kirken fikk større selvstyre.
I dag: Ca. 64 % av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke (mot 85 % i 2005), men bare en liten andel går regelmessig i kirken. Dåp, konfirmasjon og kirkelig begravelse er fortsatt vanlig, men stadig flere velger humanistiske alternativer.
Hva betyr sekularisering?
Når ble forholdet mellom stat og kirke i Norge endret i Grunnloven?
Sekularisering har omfattende konsekvenser for samfunnet:
Sammenlign hvordan Norge, Frankrike og USA har organisert forholdet mellom stat og religion.
Frankrike – laïcité (streng sekularisme): Siden 1905 har Frankrike hatt streng separasjon mellom stat og religion. Religiøse symboler er forbudt i offentlige skoler. Staten er nøytral og synlig religion holdes utenfor det offentlige rom.
USA – separasjon med religiøst preg: Det første grunnlovstillegget forbyr etablering av en statsreligion og sikrer religionsfrihet. Likevel er religion svært synlig i amerikansk offentlig liv – «In God We Trust» på dollarsedlene, bønn ved offisielle arrangementer.
Sammenligning: Alle tre er demokratier med religionsfrihet, men de har valgt ulike modeller for forholdet mellom stat og religion. Det finnes ikke én «riktig» modell.
Hvilken av disse er IKKE en årsak til sekularisering?
Gjør rede for minst tre årsaker til sekularisering. Forklar hvordan de henger sammen.
Drøft påstanden: «Sekularisering er positivt for samfunnet.» Presenter argumenter for og mot.
Sammenlign to av modellene for forholdet mellom stat og religion (Norge, Frankrike eller USA). Hvilken modell mener du er best, og hvorfor?
- Sekularisering betyr at religionens innflytelse på samfunn, politikk og kultur minsker.
- Sekularisering skjer på tre nivåer: samfunn, organisasjon og individ.
- Viktige årsaker: vitenskap, urbanisering, utdanning, individualisering og religionens egne feil.
- I Norge gikk man fra statskirke til folkekirke i 2012. Medlemstallene i Den norske kirke synker, men dåp, konfirmasjon og begravelse er fortsatt vanlig.
- Sekularisering har positive konsekvenser (religionsfrihet, likestilling, vitenskapelig framgang) og utfordringer (meningskriser, verdivakuum, ensomhet).
- Desekularisering – vekst i religion – skjer i deler av verden, og utfordrer ideen om at sekularisering er en uunngåelig global trend.
- Ulike land har valgt ulike modeller for forholdet mellom stat og religion.