7.1 Religion og kultur

Religion og kultur

Religion og kultur henger tett sammen. Gjennom tusenvis av år har religioner formet kulturer, og kulturer har formet religioner. Maten vi spiser, klærne vi bruker, høytidene vi feirer og tradisjonene vi følger -- alt dette er påvirket av religiøse ideer og praksiser.

Men hva er egentlig forskjellen på religion og kultur? Og hvordan påvirker de hverandre? I dette kapittelet skal vi utforske de mange måtene religion og kultur er vevd sammen på, fra matregler og kleskoder til høytider og overgangsritualer.

Hvordan religion og kultur henger sammen

Religion og kultur påvirker hverandre på mange måter. Religionen kan gi kulturen sine verdier, regler og tradisjoner. Samtidig tilpasser religioner seg til de kulturene de befinner seg i.

Et godt eksempel er kristendommen. Jesus levde i Midtøsten, men da kristendommen spredte seg til Europa, tok den opp i seg mange europeiske kulturelle elementer. Julefeiringen er et tydelig eksempel: Datoen 25. desember ble trolig valgt for å erstatte en eldre, hedensk solhøytid. Juletreet, nisser og julegaver er kulturelle tradisjoner som ikke finnes i Bibelen, men som har blitt en del av den kristne julefeiringen i mange land.

På samme måte feires islam ulikt i Indonesia, Marokko og Tyrkia. Ramadan er den samme fastemåneden overalt, men maten som serveres ved fastensbruddet (iftar) varierer med lokal matkultur. I Indonesia spises det ofte kolak (en søt dessert med banan og kokosmelk), mens det i arabiske land er vanlig å bryte fasten med dadler og vann, slik tradisjonen sier at profeten Muhammad gjorde.

Mat og religion

De fleste store religioner har regler eller tradisjoner knyttet til mat. Disse reglene kan handle om hva man kan spise, hvordan maten skal tilberedes, og når man skal faste.

Jødedommen har kasjrut-lovene (kosher), som blant annet forbyr svinekjøtt og skalldyr, og krever at kjøtt og melkeprodukter holdes adskilt. Dyr må slaktes på en bestemt måte (sjekhita) for at kjøttet skal være kosher.

Islam har halal-regler som ligner på de jødiske. Svinekjøtt er forbudt (haram), og dyr skal slaktes på en bestemt måte med en bønn (bismillah). Alkohol er også forbudt. Under ramadan faster muslimer fra soloppgang til solnedgang i en hel måned.

Hinduismen har en lang tradisjon for vegetarisme, spesielt blant brahminer (prester). Kua regnes som hellig, og de fleste hinduer spiser derfor ikke storfekjøtt. Matreglene varierer mye mellom ulike grupper og regioner i India.

Buddhismen oppfordrer til ikke-vold (ahimsa), og mange buddhister er vegetarianere. I noen buddhistiske retninger er det tillatt å spise kjøtt hvis man ikke selv har drept dyret.

Kristendommen har generelt få matforbud, men i mange kristne tradisjoner faster man i perioder, for eksempel før påske (fastetiden). Den ortodokse kirken har strenge fasteregler der man unngår kjøtt, egg og meieriprodukter i lange perioder.

Klær og religion

Klær er et synlig uttrykk for religiøs tilhørighet i mange kulturer. Her er noen eksempler:

Hijab er et hodeplagg som mange muslimske kvinner bruker for å dekke håret. Det finnes mange ulike former: hijab (dekker håret), niqab (dekker også ansiktet unntatt øynene) og burka (dekker hele kroppen). Bruken av hijab varierer enormt -- noen kvinner velger det selv som et uttrykk for tro, mens andre opplever press fra familie eller samfunn.

Kippa er en liten hodedekning som jødiske menn bruker, spesielt under bønn og i synagogen. Den er et tegn på respekt for Gud. Ortodokse jødiske menn bruker den hele tiden.

Turban (dastar) brukes av sikh-menn for å dekke det uklipte håret, som er et av de fem religiøse symbolene i sikhismen. Turbanen er et viktig identitetsmerke.

Presteklær i kristendommen varierer mellom ulike retninger. Katolske og ortodokse prester bærer messehagler og andre liturgiske klær under gudstjenesten. Protestantiske prester bruker ofte enklere drakter.

I mange land er religiøse klær gjenstand for debatt. Noen mener at religiøse plagg er uttrykk for personlig tro og bør respekteres, mens andre mener at visse religiøse klær kan være undertrykkende eller skape utfordringer i et sekulært samfunn.

Høytider og overgangsritualer

Religiøse høytider er blant de tydeligste eksemplene på sammenhengen mellom religion og kultur. De markerer viktige hendelser i religionens historie og gir fellesskap og tilhørighet.

Jul (kristendom) feirer Jesu fødsel, men julefeiringen inneholder mange kulturelle elementer som varierer fra land til land -- juletre, julenisse, julegrøt, adventsstake og julekalender.

Id al-fitr (islam) markerer slutten på fastemåneden ramadan med fest, gave og fellesskap. Familien samles til store måltider, og barn får ofte nye klær og gaver.

Diwali (hinduisme og sikhisme) er lysfesten som feires med lamper, fyrverkeri, søtsaker og familiesamlinger. Den symboliserer lysets seier over mørket.

Pesach (jødedommen) feirer utgangen fra Egypt. Familien samles til et seder-måltid med symbolsk mat som minner om slaveriet og befrielsen.

Overgangsritualer er seremonier som markerer viktige overganger i livet: fødsel, voksen alder, ekteskap og død. I Norge er konfirmasjon -- enten kirkelig eller borgerlig -- et viktig overgangsrituale for ungdom. I jødedommen har gutter bar mitsva ved 13 år, og jenter bat mitsva ved 12 år. I mange kulturer feires overgangen til voksenlivet med store seremonier.

Religion og kultur i Norge i dag

Norge har gått fra å være et religiøst homogent samfunn til å bli et mangfoldig samfunn med mange religioner og livssyn. Den norske kirke (luthersk) har historisk preget norsk kultur dypt -- fra helligdager og skoleferier til lover og verdier.

I dag er det rundt 700 000 medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Islam er den nest største religionen i Norge, og moskeer og halal-butikker er blitt en del av hverdagsbildet i mange norske byer. Hindutempel, buddhistsentre, synagoger og gurdwaraer (sikh-templer) finnes også.

Denne mangfoldigheten fører til både berikelse og utfordringer. Vi får tilgang til nye kulturelle uttrykk, mattradisjoner og perspektiver, men vi må også lære å leve sammen med ulike skikker og verdier. Spørsmål som «Bør det serveres halal-mat i skolekantiner?» eller «Skal religiøse helligdager gi fri fra skolen?» er eksempler på hvordan religion og kultur møtes i det norske samfunnet.

Det norske samfunnet bygger på prinsipper om religionsfrihet og likeverd, noe som betyr at alle har rett til å utøve sin religion, samtidig som man respekterer andres rett til å tro og leve annerledes.

Oppsummering

Religion og kultur er tett sammenvevd. Religioner former kulturer gjennom matregler, kleskoder, høytider og overgangsritualer, mens kulturer former hvordan religioner praktiseres lokalt. Synkretisme -- sammenblanding av religiøse og kulturelle elementer -- er vanlig i alle religioner. I Norge har kristendommen historisk preget kulturen sterkt, men i dag er samfunnet mer mangfoldig med mange religioner og livssyn. Matregler, klesplagg og høytider er konkrete eksempler på hvordan religion og kultur møtes i hverdagen. Religionsfrihet og respekt for mangfold er viktige prinsipper i det norske samfunnet.