2.3 Islam i den moderne verden

Islam i den moderne verden

Hvordan forholder islam seg til den moderne verden? Er islam forenlig med demokrati, menneskerettigheter og vitenskapelig tenkning? Disse spørsmålene diskuteres intenst -- både blant muslimer og i samfunnet for øvrig.

Svaret er at det ikke finnes ett svar. Muslimer forholder seg til modernitet på mange ulike måter -- fra dem som ønsker å reformere islamsk tenkning for å møte nye utfordringer, til dem som mener at tradisjonelle tolkninger er tilstrekkelige. I dette kapittelet skal vi se på de viktigste strømningene: islamsk modernisme, tradisjonalisme, politisk islam og europeisk islam.

Islamsk modernisme og reform

Fra midten av 1800-tallet, da den muslimske verden sto overfor europeisk kolonialisme og teknologisk overlegenhet, begynte islamske tenkere å spørre: Hvorfor har den muslimske verden falt etter? Og hvordan kan islam fornyes uten å miste sin identitet?

Pionerer for islamsk modernisme:

- Jamal al-Din al-Afghani (1838--1897): Argumenterte for at islam og fornuft er forenlige, og at muslimer må forenes mot kolonialisme og stagnasjon.
- Muhammad Abduh (1849--1905): Egyptisk teolog som mente at islam er forenlig med vitenskap og fornuft. Han argumenterte for at mange tradisjonelle tolkninger er menneskelige og kan revideres.
- Rashid Rida (1865--1935): Student av Abduh, men beveget seg i mer konservativ retning og la grunnlaget for moderne salafisme.

Moderne reformtenkere:
- Fazlur Rahman (1919--1988): Pakistansk-amerikansk teolog som argumenterte for en kontekstuell lesning av Koranen -- at man må forstå tekstens ånd og intensjon, ikke bare ordlyden.
- Tariq Ramadan (f. 1962): Sveitsisk-egyptisk intellektuell som argumenterer for en europeisk islam som er tro mot islamske verdier og samtidig integrert i europeiske samfunn.
- Amina Wadud (f. 1952): Amerikansk teolog som leser Koranen fra et feministisk perspektiv og argumenterer for full likestilling mellom kjønnene.

Hva modernister mener:
- Koranen må leses i kontekst -- historiske regler er ikke nødvendigvis universelle
- Ijtihad (selvstendig resonnering) må gjenåpnes og brukes aktivt
- Islam er forenlig med demokrati, vitenskap og menneskerettigheter
- Skillet mellom religion og stat er mulig og ønskelig
- Likestilling mellom kjønnene er i tråd med Koranens ånd

Den gylne tidsalder: Islamske modernister peker ofte tilbake på islams gylne tidsalder (ca. 800--1300), da den muslimske verden ledet verden i vitenskap, filosofi, medisin og matematikk. Bagdads Visdomshus (Bayt al-Hikma) oversatte greske, persiske og indiske verk og utviklet ny kunnskap. Lærde som Ibn Sina (Avicenna) innen medisin, al-Khwarizmi innen algebra og Ibn Rushd (Averroes) innen filosofi var banebrytende. Modernister argumenterer for at denne tradisjonen viser at islam og vitenskap kan forenes, og at stagnasjon skyldes politiske og sosiale forhold, ikke islam i seg selv.

Islamsk økonomi: Et moderne forsøk på å anvende islamske prinsipper er islamsk finans. Koranen forbyr riba (rente/åger), og det har vokst fram en hel industri med shariah-kompatible banker, forsikringer og investeringsfond. Islamsk finans er i dag en global industri verdt over 2 billioner dollar og viser hvordan islamske prinsipper tilpasses moderne økonomiske systemer.

Tradisjonalisme og konservatisme

På den andre siden av spekteret står tradisjonalister og konservative muslimer som mener at de klassiske tolkningene av islam er tilstrekkelige og at fornyelse ikke krever at man forkaster arvede forståelser.

Tradisjonalisme: Tradisjonalister mener at islams tolkningstradisjoner (de fire rettsskolene, klassisk teologi) representerer en rikdom av kunnskap som ikke bør kastes over bord. De er skeptiske til radikal nytenkning, men aksepterer at tolkninger kan tilpasses nye omstendigheter innenfor etablerte rammer.

Salafisme: Salafister ønsker å gå tilbake til praksisen til de første tre generasjonene av muslimer og avvise senere tolkningstradisjoner som de mener har forvrengt islams opprinnelige budskap. De fleste salafister er fredelige og fokuserer på personlig fromhet, men noen er politisk aktive.

Wahhabisme: Den strengeste formen for salafisme, med opprinnelse i Saudi-Arabia. Wahhabismen avviser sufisme, helgendyrking og mye av den klassiske tolkningstradisjonen. Den har hatt stor innflytelse globalt gjennom Saudi-Arabias oljepenger og kontroll over de hellige stedene.

Deobandi-bevegelsen: En konservativ bevegelse fra Sør-Asia som legger vekt på streng etterfølgelse av hanafi-rettsskolen. Deobandi-skoler har stor innflytelse i Pakistan, Afghanistan og Bangladesh.

Det er viktig å skille mellom konservativ religiøs praksis og ekstremisme. De aller fleste konservative muslimer er fredelige mennesker som ønsker å leve i tråd med sin tro.

Politisk islam

Politisk islam er en av de mest debatterte og misforståtte fenomenene i moderne religionshistorie.

Det Muslimske Brorskap: Grunnlagt i Egypt i 1928 av Hassan al-Banna. Brorskapet mener at islam tilbyr et komplett system for samfunnet, inkludert politikk, økonomi og utdanning. Det har vært den viktigste islamistiske bevegelsen i den arabiske verden og har inspirert lignende organisasjoner i mange land. Brorskapet har vekslet mellom politisk deltakelse og undertrykkelse.

Iransk revolusjon (1979): Ayatollah Khomeini ledet en revolusjon som avsatte sjahen og etablerte Den islamske republikk Iran -- en stat styrt av shia-islamske prinsipper med en øverste leder (velayat-e faqih) som er geistlig. Den iranske revolusjonen inspirerte islamistiske bevegelser over hele verden, men skapte også frykt og misforståelser i Vesten.

Demokratisk islamisme: Flere islamistiske bevegelser har valgt å delta i demokratiske prosesser. AKP i Tyrkia (Erdogans parti), Ennahda i Tunisia og PJD i Marokko er eksempler på partier som kombinerer islamske verdier med demokratisk deltakelse.

Jihadisme og voldelig ekstremisme: En liten minoritet av islamister bruker vold for å oppnå sine mål. Grupper som al-Qaida og IS/Daesh representerer en ekstrem fortolkning som avvises av det overveldende flertallet av muslimer. Disse gruppene har drept langt flere muslimer enn ikke-muslimer. Det er viktig å skille mellom politisk islam som bred kategori og den lille andelen som tyr til vold.

Viktig: De aller fleste muslimer avviser vold og terrorisme og mener det strider mot islams kjerneverdier. Mange muslimske lærde, organisasjoner og land har tatt kraftig avstand fra ekstremisme.

Islam i Europa og Norge

Ca. 25--30 millioner muslimer bor i Vest-Europa, og de er en viktig del av det europeiske samfunnet. Men spørsmålet om hvordan islam og Europa forholder seg til hverandre er gjenstand for intens debatt.

Historisk bakgrunn: Muslimsk tilstedeværelse i Europa er ikke nytt. Al-Andalus (muslimsk Spania, 711--1492) var et kulturelt høydepunkt. Bosniske muslimer har bodd i Europa i over 500 år. Men den store innvandringen av muslimer til Vest-Europa skjedde fra 1960-tallet, først som arbeidsinnvandring, deretter gjennom familiegjenforening og flukt.

Europeisk islam: Mange muslimske tenkere argumenterer for en «europeisk islam» -- en form for islamsk praksis som er tro mot islams kjerne, men tilpasset den europeiske konteksten. Tariq Ramadan har argumentert for at europeiske muslimer ikke skal se seg selv som «muslimer i eksil», men som fullverdige europeiske borgere med en islamsk identitet.

Islam i Norge: Det bor anslagsvis 200 000--250 000 muslimer i Norge. De kommer fra mange ulike land (Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia, Bosnia, Afghanistan, Syria) og representerer et stort mangfold av kulturer og tolkninger. Moskeer fungerer ikke bare som bønnesteder, men som sosiale møteplasser, språkskoler og rådgivningssentre. Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon som representerer mange muslimske trossamfunn.

Utfordringer og debatter i Europa:
- Forholdet mellom religionsfrihet og sekularisme (for eksempel debatten om hijab i offentlige institusjoner)
- Integrasjon og identitet -- kan man være fullverdig europeisk borger og praktiserende muslim?
- Ytringsfrihet og religiøs sensitivitet (karikaturdebatten)
- Radikalisering og forebygging
- Diskriminering og islamofobi (mer om dette i kapittel 2.5)

Oppsummering

Muslimer forholder seg til den moderne verden på mange ulike måter. Islamsk modernisme forsøker å forene islamsk tro med demokrati, vitenskap og menneskerettigheter gjennom aktiv bruk av ijtihad og kontekstuell lesning av Koranen. Tradisjonalister mener at klassiske tolkninger er tilstrekkelige, mens salafister ønsker å gå tilbake til de tidligste generasjonene.

Politisk islam spenner fra demokratiske partier til voldelige grupper, men det store flertallet av islamister er ikke voldelige. Det er viktig å skille mellom politisk islam som bred kategori og ekstremisme.

I Europa bor ca. 25--30 millioner muslimer, og begrepet «europeisk islam» beskriver forsøket på å utvikle en islamsk praksis tilpasset den europeiske konteksten. I Norge bor det ca. 200 000--250 000 muslimer fra mange ulike land, som representerer et stort mangfold av tolkninger og praksiser.

Den sentrale debatten handler om hvordan islam kan være relevant i en moderne, globalisert verden -- uten å miste sin kjerne.