4.3 Norsk folkedans og kulturelle danser

Norsk folkedans og kulturelle danser

Norge har en rik folkedanstradisjon som strekker seg hundrevis av år tilbake i tid. Folkedansene våre forteller om livet i bygde-Norge: fester, bryllup, arbeid og sosiale sammenkomster. Hver dal og hvert distrikt har sine egne dansetradisjoner med unike steg, rytmer og uttrykk. I dette kapittelet skal du lære om de viktigste norske folkedansene og deres kulturelle betydning.

Norsk folkedans - to hovedgrupper

Norske folkedanser deles inn i to hovedgrupper:

1. Bygdedanser (eldre danser):
Dette er de eldste dansene, med røtter fra middelalderen og fremover. De varierer sterkt fra bygd til bygd og har ofte improvisatoriske elementer. De deles videre inn i:
- Turdanser: Danser med bestemte figurer og turer (rundkast, vendinger)
- Lausdanser: Solodanser, som halling

2. Gammaldans (nyere danser):
Danser som kom til Norge fra Europa på 1700- og 1800-tallet. Disse er mer standardiserte og deles inn i:
- Reinlender (rheinlender)
- Polka
- Vals
- Masurka

Halling - mannens dans

Hallingen er en av Norges mest kjente og spektakulære danser. Det er en solo mannsdans med akrobatiske elementer som viser styrke, smidighet og ferdighet.

Kjennetegn:
- Solodans for menn
- Musikk i 2/4-takt, spilt på hardingfele
- Akrobatiske elementer: spark, vendinger, hopp
- Høydepunktet er hallingkastet: et spark mot en lue (eller hatt) som holdes høyt i luften på en stokk, gjerne av en kvinne
- Danseren bygger opp med stadig mer imponerende trinn og avslutter med kastet

Tekniske elementer:
- Grunnsteg: Rytmisk tramping og vektoverføring
- Spark: Høye spark med strak fot, variasjon i høyde og retning
- Vendinger: Dreininger på en fot
- Bukk (krumspring): Akrobatiske hopp og vendinger
- Kastet: Sparket mot luen som holdes høyt oppe

Historisk kontekst: Hallingen var opprinnelig en konkurransedans der unge menn viste seg frem på fester og stevner. Den var også en måte å vise mot og ferdighet for å imponere potensielle partnere.

Springar - pardansens perle

Springaren er kanskje den mest varierte av alle norske bygdedanser. Den er en pardans i 3/4-takt (eller asymmetrisk tredelt takt) med mange lokale varianter.

Kjennetegn:
- Pardans i tredelt takt
- Danseparet holder hverandre og danser sammen
- Mannen fører, kvinnen følger, men begge improviserer
- Musikk spilles på hardingfele med karakteristiske understrenger
- Varianter: Telespringar, Valdresspringar, Numedalsspringar, Hallingspringar

Dansens struktur:
Springaren består vanligvis av tre deler:
1. Inngang/omgong: Paret går rolig rundt i rommet, føler musikken og forbereder seg
2. Vendefigurer: Paret gjør ulike vendinger og figurer, mannen snurrer kvinnen
3. Frigang/opptrinn: Mer akrobatiske elementer, raskere tempo, danserne viser seg frem

Lokale varianter: Hver dal har sin egen springar med unike trinn, rytmer og uttrykk. En telespringar er forskjellig fra en valdresspringar, som igjen er forskjellig fra en numedalsspringar. Denne variasjonen gjør folkedansen til en levende tradisjon.

Polka - den glade dansen

Polkaen er en livlig pardans i 2/4-takt som opprinnelig stammer fra Tsjekkia (Bohemia) og ble populær i Europa fra 1830-tallet. Den kom til Norge og ble raskt en folkefavoritt.

Kjennetegn:
- Livlig pardans i rask 2/4-takt
- Enkel grunnsteg: tre trinn og et hopp
- Paret beveger seg rundt i rommet i en sirkel
- Munter og sosial karakter
- Brukes fortsatt på fester og dansetilstelninger

Polka i Norge:
I Norge ble polkaen tilpasset lokale tradisjoner og musikk. Den norske polkaen har ofte en noe roligere karakter enn den tsjekkiske originalen, men beholder den glade og sosiale stemningen.

Andre viktige norske folkedanser

Gangar: En rolig pardans i 2/4-takt eller 6/8-takt. Gangaren er eldre enn springaren og har et roligere, mer verdig preg. Vanlig på Vestlandet.

Pols: En pardans i tredelt takt, beslektet med springaren. Pols er spesielt utbredt i Trøndelag og Nord-Norge. Musikken spilles ofte på vanlig fele (ikke hardingfele).

Reinlender: En pardans i 2/4-takt som kom fra Rhinland-området i Tyskland. I Norge ble reinlenderen en av de mest populære gammaldansene. Den har et rolig, svingende preg.

Masurka: En pardans i 3/4-takt med opprinnelse i Polen (Masuria). Masurkaen har en karakteristisk «haltende» rytme med betoning på andre eller tredje slag.

Kappleik - folkedansens konkurranse

Kappleik er en tradisjonell norsk dansekonkurranse der dansere og musikere konkurrerer i bygdedans, gammaldans og folkemusikk. Landskappleiken er den største årlige konkurransen, arrangert av Noregs Ungdomslag.

Kappleiken bidrar til å holde folkedanstradisjonen levende ved å inspirere dansere til å vedlikeholde og utvikle ferdighetene sine.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært om:

- To hovedgrupper: Bygdedanser (eldre, lokale) og gammaldans (nyere, europeisk opprinnelse)
- Halling: Solo mannsdans med akrobatiske elementer og hallingkastet
- Springar: Pardans i tredelt takt med mange lokale varianter
- Polka: Livlig pardans i 2/4-takt fra Tsjekkia
- Andre danser: Gangar, pols, reinlender og masurka
- Kappleik: Tradisjonell dansekonkurranse som holder tradisjonen levende
- Kulturarv: Folkedans som viktig del av norsk identitet og tradisjon

Norsk folkedans er en levende tradisjon som forbinder oss med fortiden. Gjennom å lære og danse disse dansene holder vi kulturarven i hevd og gir den videre til neste generasjon.