Gjennomgang av ulike fysiske tester som måler utholdenhet, styrke, bevegelighet og spenst. Elevene gjennomfører tester, analyserer egne resultater og bruker dem i videre treningsplanlegging.
Fysiske tester er viktige verktøy for å måle din nåværende form og følge med på fremgangen. Uten tester er det vanskelig å vite om treningen din fungerer.
Hvorfor teste fysisk form?
- Kartlegge nåværende nivå
- Sette realistiske mål
- Evaluere om treningen fungerer
- Motivere gjennom målbare resultater
- Justere treningsplanen basert på resultater
God testing krever standardiserte forhold - samme sted, samme tid på døgnet, samme oppvarming - for å kunne sammenligne resultater over tid.
Hvordan gjennomføre:
1. Varm opp i 10-15 minutter
2. Løp på flat bane (400m bane er ideelt)
3. Løp så langt du klarer på nøyaktig 12 minutter
4. Mål distansen
Vurderingsnorm for 16-17 år (ca.):
Menn:
- Under 2000m: Svak kondisjon
- 2000-2400m: Under middels
- 2400-2800m: Middels
- 2800-3200m: God kondisjon
- Over 3200m: Meget god kondisjon
Kvinner:
- Under 1800m: Svak kondisjon
- 1800-2200m: Under middels
- 2200-2600m: Middels
- 2600-3000m: God kondisjon
- Over 3000m: Meget god kondisjon
Tips:
- Start ikke for fort - det er bedre å øke farten etter 6 minutter
- Finn en jevn rytme
- Hold oversikt over tid og distanse under testen
- Ha god oppvarming først
Beregning av VO₂maks (ca.):
VO₂maks (ml/kg/min) ≈ (Distanse i meter - 504) / 45
Eksempel: 2700 meter gir ca. (2700-504)/45 = 48,8 ml/kg/min
Forklar hva Cooper-testen er og hva den måler. Hvordan kan du bruke resultatene?
En 17 år gammel jente løper 2500 meter på Cooper-testen. Vurder resultatet og gi råd om videre trening.
Hvordan gjennomføre:
1. Sett opp to kjegler 20 meter fra hverandre
2. Start på første "beep" (lydsignal)
3. Løp til andre kjeglen før neste beep
4. Snur og løper tilbake før neste beep
5. Hastigheten øker gradvis (beepene kommer tettere)
6. Testen er over når du ikke rekker kjeglen to ganger på rad
Nivåer:
- Starter på nivå 1 (lett tempo)
- Hvert nivå varer ca. 1 minutt
- Hastigheten øker for hvert nivå
- Nivå 13-14 er typisk for godt trente ungdommer
Fordeler:
- Krever lite utstyr (kjegler, app med beep-lyd)
- Kan gjøres inne
- Lettere å presse seg enn Cooper-test
- Vanlig i lagidretter
Vurdering 16-17 år:
- Nivå 5-7: Under middels
- Nivå 8-10: Middels
- Nivå 11-13: God kondisjon
- Over nivå 13: Meget god kondisjon
Tips:
- Reguler farten - ikke sprint fra start
- Snur raskt ved kjeglene
- Pust jevnt og rolig
- God oppvarming først
Styrketester måler muskelstyrke på ulike måter. Her er de vanligste:
1. 1RM-test (One Repetition Maximum):
- Maksimal vekt du kan løfte én gang med god teknikk
- Brukes i knebøy, benkpress, markløft
- Krever erfaring og god teknikk
- Ikke for nybegynnere
Hvordan:
- Varm opp grundig
- Start med lett vekt, øk gradvis
- Test deg frem til maksimal vekt
- Hvil 3-5 minutter mellom forsøk
2. Armhevinger (push-ups):
- Antall armhevinger med god teknikk til utmattelse
- Bryst skal nesten ned til gulvet
Vurdering 16-17 år (maks antall):
- Gutter: Under 15 = svakt, 15-25 = middels, over 25 = godt
- Jenter: Under 10 = svakt, 10-20 = middels, over 20 = godt
3. Sit-ups:
- Antall sit-ups på 60 sekunder
Vurdering 16-17 år:
- Under 25 = svakt
- 25-40 = middels
- Over 40 = godt
4. Stående lengdehopp:
- Hopp fremover fra stående stilling
- Måler beneksplosivitet
Vurdering 16-17 år:
- Gutter: Under 180cm = svakt, 180-220cm = middels, over 220cm = godt
- Jenter: Under 150cm = svakt, 150-190cm = middels, over 190cm = godt
Hvordan gjennomføre:
1. Sitt på gulvet med rette ben
2. Føttene flate mot en boks eller vegg
3. Bøy deg frem med rette armer
4. Strekk deg så langt du kan uten å bøye knærne
5. Hold posisjonen i 2 sekunder
6. Mål distansen forbi tærne (+) eller før tærne (-)
Vurdering:
- Meget dårlig: Mer enn 10cm før tærne (-10cm)
- Dårlig: 0 til -10cm
- Middels: 0 til +10cm
- God: +10 til +20cm
- Meget god: Over +20cm
Andre bevegelighetstester:
Skuldermobilitet:
- Rekk hendene mot hverandre bak ryggen
- En arm over skulder, en arm under
- Måler om fingrene møtes
Dype knebøy:
- Kan du gjøre dyp knebøy med hæler i bakken?
- Måler hofte-, ankel- og brystmobilitet
- Viktig for grunnleggende bevegelse
Hoftemobilitet:
- Ligg på ryggen, løft rett ben
- Måler hamstring-bevegelighet
- Bør komme til 80-90 grader
Hva måler sit-and-reach testen?
Lag et komplett testbatteri som måler utholdenhet, styrke, spenst og bevegelighet. Testen skal ta ca. 45 minutter å gjennomføre.
Oppvarming (10 min):
- 5 min lett jogging
- Dynamisk tøying av hele kroppen
- 2-3 lette oppvarmingssett av testene
Test 1: Cooper-test (15 min):
- 12 minutters løp
- Måler: Utholdenhet/VO₂maks
- Noter: Distanse i meter
Hvile/overgang (5 min)
Test 2: Armhevinger (3 min):
- Maksimalt antall med god teknikk
- Måler: Overkroppsstyrke (dyttemuskulatur)
- Noter: Antall repetisjoner
Test 3: Sit-ups 60 sek (3 min):
- Maksimalt antall på 60 sekunder
- Måler: Core-styrke
- Noter: Antall repetisjoner
Test 4: Stående lengdehopp (3 min):
- 3 forsøk, beste teller
- Måler: Beneksplosivitet/spenst
- Noter: Lengde i centimeter
Test 5: Sit-and-reach (3 min):
- 2 forsøk, beste teller
- Måler: Bevegelighet (hamstrings/rygg)
- Noter: Distanse i cm (+ eller -)
Nedkjøling (3 min):
- Lett jogging/gange
- Tøying
Evaluering:
Sammenlign resultatene med normtabeller og dine tidligere resultater. Gjenta testen hver 8-12. uke for å følge fremgang.
1. Standardiser testforholdene: Test alltid under samme forhold (tid på døgnet, sted, oppvarming) for sammenlignbare resultater.
2. God oppvarming: Varme, forberedte muskler gir bedre og tryggere testresultater. 10-15 minutter oppvarming er minimum.
3. Ikke test når du er syk eller skadet: Vent til du er frisk. Testing når du er syk gir feil bilde og øker skaderisiko.
4. Hvil før test: Ta en hviledag dagen før testing. Du skal være uthvilt for å prestere best mulig.
5. Noter alt: Skriv ned resultater, dato, forhold (vær, underlagnader, hvordan du følte deg). Dette hjelper deg tolke resultatene.
6. Test jevnlig, men ikke for ofte: Hver 8-12. uke er passe. Oftere enn hver 4. uke gir lite mening - kroppen trenger tid til å utvikle seg.
7. Fokuser på egen fremgang: Sammenlign deg med dine tidligere resultater, ikke med andre. Alle har ulike forutsetninger.
8. Bruk resultatene konstruktivt: Hvis en test viser svakhet, bruk det til å justere treningsplanen. Tester er verktøy for utvikling.
Starter for hardt: I utholdenhetstester starter mange alt for hardt og "dør" etter halvveis. Fordel kreftene!
Dårlig teknikk: I styrketester teller ikke repetisjoner med dårlig teknikk. Det gir feil bilde av din styrke.
Tester for ofte: Å teste hver uke eller annenhver uke gir lite mening og tar fokus fra treningen. Test hver 8-12. uke.
Sammenligner ulike testforhold: Å teste ute en gang og inne neste gang, eller å teste om morgenen én gang og om kvelden neste gang, gir ikke sammenlignbare resultater.
Gir opp for tidlig: I maks-tester må du være villig til å presse deg. Mange stopper før de når sitt faktiske maksimum.
Ignorerer kontekst: Hvis du har dårlig søvn, er stresset, nettopp har vært syk, vil testresultatene bli dårligere. Ta dette med i vurderingen.
Hvor ofte bør man gjennomføre fysiske tester for å følge med på fremgangen?
Hvorfor er det viktig å standardisere testforholdene når du tester fysisk form?
Beskriv hvordan du ville testet fysisk form i fotball. Hvilke tester ville du brukt og hvorfor?
I dette kapittelet har vi lært om:
- Coopers test og andre tester for utholdenhet
- Styrketester for å måle muskulær kapasitet
- Bevegelighetstest og spenst-tester
- Hvordan analysere resultater og bruke dem i treningsplanlegging