• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Kroppsøving VG2Tilbake
5.1 Vanlige idrettsskader
Vanlige idrettsskader

5.1 Vanlige idrettsskader

Alle fag for VG2

Forskjellen mellom akutte og belastningsskader, vanlige skadetyper.

45 min
6 oppgaver
IdrettsskaderAkutte skaderBelastningsskader
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Idrettsskader er en naturlig del av fysisk aktivitet, men med kunnskap kan mange av dem forebygges. I dette kapittelet lærer du om de vanligste skadetypene, hvorfor de oppstår, og hvilke faktorer som øker risikoen.

Akutt skade

En akutt skade oppstår plutselig som følge av en enkelt hendelse, for eksempel et fall, en vridning eller en kollisjon. Eksempler er ankelforstuing, korsbåndsskade og brudd.

Belastningsskade (overuse)

En belastningsskade utvikler seg gradvis over tid på grunn av gjentatt belastning uten tilstrekkelig restitusjon. Eksempler er beinhinnebetennelse, senebetennelse og stressfraktur.

Vanlige akutte skader i idrett

- Forstuinger: Strekk eller ruptur av leddbånd (vanligst i ankel og kne)
- Forstrekninger: Strekk eller delvis ruptur av muskler eller sener
- Brudd: Knokkelbrudd etter fall eller kraftig slag
- Hjernerystelse: Mild traumatisk hodeskade, vanlig i kontaktidretter
- Luksasjon: Ledd som går ut av stilling, for eksempel skulder

Vanlige belastningsskader

- Beinhinnebetennelse: Smerte langs skinnbenet, vanlig hos løpere
- Tennisalbue/golfalbue: Senebetennelse i albueområdet
- Jumpers knee: Senebetennelse i kneskålen, vanlig i hoppeidretter
- Akillestendinopati: Overbelastning av akillessenen
- Stressfraktur: Mikroskopiske brudd i knokkel ved gjentatt belastning

✏️Akutt vs. belastningsskade

En fotballspiller vrir ankelen under en takling. En annen spiller får gradvis økende knesmerter etter flere uker med intensiv trening. Klassifiser begge skadene.

Ankelvridningen er en akutt skade – den oppsto plutselig ved en enkelt hendelse. Knesmerter som utvikler seg over tid er en belastningsskade – den skyldes gjentatt belastning uten tilstrekkelig restitusjon.

Risikofaktorer for idrettsskader

Indre faktorer: Tidligere skader, svak muskulatur, dårlig bevegelighet, alder, kjønn og anatomiske forhold.

Ytre faktorer: Underlag, utstyr, vær, treningsbelastning, teknikk og regelbrudd. God oppvarming, riktig utstyr og gradvis opptrapping av belastning reduserer risikoen betydelig.

Den viktigste risikofaktoren for en ny skade er en tidligere skade i samme område. Fullstendig rehabilitering etter skade er derfor avgjørende for å unngå tilbakefall.

📝Oppgave 1

Hva kjennetegner en akutt skade?

a

Velg riktig beskrivelse av en akutt skade.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 2

Hvilken av disse er en typisk belastningsskade?

a

Velg riktig eksempel på en belastningsskade.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 3

Hva er den viktigste risikofaktoren for idrettsskader?

a

Velg den viktigste risikofaktoren.

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4

Forklar forskjellen mellom akutte skader og belastningsskader, og gi to eksempler på hver type.

📝Oppgave 5

Velg en idrett du driver med eller kjenner godt. Beskriv minst tre vanlige skader i denne idretten og forklar hvorfor nettopp disse skadene er typiske.

📝Oppgave 6

Diskuter hvordan indre og ytre risikofaktorer samvirker for å øke skaderisikoen. Bruk et konkret eksempel.