6.2 Matsikkerhet og sult

Matsikkerhet og sult

I en verden som produserer nok mat til alle, sulter likevel over 700
millioner mennesker. Hvordan er det mulig? Svaret handler ikke bare om
mangel på mat, men om fordeling, fattigdom, konflikter og klimaendringer.

I dette kapitlet utforsker vi hva matsikkerhet betyr, hvorfor sult
fortsatt er et stort problem, og hva FN og verdenssamfunnet gjør for
å bekjempe det. Vi ser også på hvordan du som forbruker kan påvirke
matproduksjonen gjennom valgene dine.

Sult i verden

Omfanget:
- Ca. 735 millioner mennesker lider av kronisk sult (2023-tall)
- Ca. 2,4 milliarder mennesker opplever moderat til alvorlig matusikkerhet
- Afrika sør for Sahara og Sør-Asia er hardest rammet
- Antallet som sulter har økt de siste årene, blant annet på grunn av
pandemien, klimaendringer og konflikter

Typer feilernæring:
- Underernæring -- for lite mat og kalorier
- Mikronæringsstoffmangel -- mangel på vitaminer og mineraler
("skjult sult")
- Overvekt og fedme -- for mye kalorier, ofte fra bearbeidet mat

Det er et paradoks at alle tre formene for feilernæring kan eksistere
i samme land, og noen ganger i samme hushold.

Årsaker til sult:

1. Fattigdom -- den viktigste årsaken. Mange har ikke råd til mat
selv om den er tilgjengelig.
2. Konflikter og krig -- ødelegger jordbruk, infrastruktur og
matforsyning. Brukes noen ganger som våpen.
3. Klimaendringer -- tørke, flom og ekstremvær ødelegger avlinger.
4. Urettferdig fordeling -- nok mat produseres globalt, men den
er skjevt fordelt.
5. Svake institusjoner -- korrupsjon, mangel på infrastruktur og
dårlig styring hindrer mattilgang.

FNs bærekraftsmål og mat

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 bærekraftsmål som skal nås innen 2030.
Flere av målene handler direkte eller indirekte om mat.

Mål 2: Utrydde sult
Dette målet har følgende delmål:
- Sikre at alle har tilgang til trygg og næringsrik mat
- Utrydde alle former for feilernæring
- Doble produktiviteten til småbønder
- Sikre bærekraftige matsystemer
- Bevare genetisk mangfold i matplanter og husdyr

Andre relevante mål:
- Mål 1: Utrydde fattigdom -- fattigdom er hovedårsaken til sult
- Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon -- redusere matsvinn og
sikre bærekraftig produksjon
- Mål 13: Stoppe klimaendringene -- klimaendringer truer
matproduksjonen
- Mål 14: Livet i havet -- bærekraftig fiskeri
- Mål 15: Livet på land -- bærekraftig jordbruk og skogbruk

Status i 2025:
Verdenssamfunnet ligger ikke an til å nå mål 2 innen 2030. Antallet
som sulter har faktisk økt siden 2015. Pandemien, klimaendringer og
konflikter har satt fremgangen tilbake.

Matsikkerhet og beredskap i Norge

Norge er et av verdens rikeste land og har generelt god matsikkerhet.
Men vi er også sårbare.

Norsk selvforsyningsgrad:
- Norge produserer ca. 40-50% av maten vi spiser (målt i kalorier)
- Vi er selvforsynte med fisk, lam/sau, melk og noe korn
- Vi importerer mye frukt, grønnsaker, korn, ris, soya og tropiske
produkter

Sårbarhet:
- Norge er avhengig av import for å brødfø befolkningen
- Klimaendringer kan påvirke norsk jordbruk (både positivt og negativt)
- Globale forsyningskriser kan ramme Norge
- Pandemien viste viktigheten av robuste matforsyningskjeder

Beredskap:
- Norge hadde tidligere store kornlagre som beredskap
- Lagrene ble avviklet på 2000-tallet, men det diskuteres nå om de
bør gjenopprettes
- Norsk jordbruk regnes som viktig for nasjonal beredskap
- Fiskeriene gir Norge en betydelig eksport av sjømat

Matvareberedskap handler om:
1. Evne til å produsere mat nasjonalt
2. Lager av kritiske matvarer
3. Robuste forsyningskjeder
4. Diversifiserte importkilder

Forbrukermakt -- dine valg betyr noe

Som forbruker har du makt til å påvirke matproduksjonen gjennom
valgene dine. Når nok forbrukere etterspør bestemte produkter, tilpasser
produsentene seg.

Eksempler på forbrukermakt i praksis:

Økologisk mat:
- Økt etterspørsel fra forbrukere har ført til at butikkene tilbyr
flere økologiske produkter
- Flere bønder har lagt om til økologisk produksjon

Fairtrade:
- Forbrukere som velger Fairtrade-produkter bidrar til bedre vilkår
for bønder i utviklingsland
- Omsetningen av Fairtrade-produkter i Norge har økt kraftig

Dyrevelferd:
- Etterspørsel etter frittgående egg førte til at butikkene faset
ut egg fra burhøns
- Fokus på dyrevelferd har ført til strengere regler

Plantebasert:
- Økt interesse for plantebasert mat har ført til et enormt utvalg
av nye produkter i butikkene

Hva kan du gjøre?
1. Velg produkter med sertifiseringsmerker (Fairtrade, Debio, MSC)
2. Kjøp norsk og lokalt når det er mulig
3. Reduser matsvinn
4. Spis mer sesongbasert
5. Snakk med familie og venner om bevisste matvalg
6. Bruk sosiale medier for å etterspørre bedre alternativer

Oppsummering

- Matsikkerhet betyr at alle har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.
Over 700 millioner mennesker mangler dette i dag.
- Fattigdom er den viktigste årsaken til sult. Andre årsaker er
konflikter, klimaendringer og urettferdig fordeling.
- FNs bærekraftsmål 2 handler om å utrydde sult innen 2030, men
verden ligger ikke an til å nå dette målet.
- Norges selvforsyningsgrad er ca. 40-50%, og vi er avhengige av
import for en stor del av maten.
- Forbrukermakt betyr at dine valg som forbruker påvirker hva som
produseres og hvordan. Etterspørsel etter økologisk, Fairtrade og
plantebasert mat har allerede ført til endringer i markedet.