Ulik tilgang til medier og digital infrastruktur globalt.
Du leser kanskje dette kapittelet på en bærbar datamaskin med rask internettilkobling. Men for nesten tre milliarder mennesker i verden er internett fortsatt utilgjengelig. Den digitale kløften – gapet mellom dem som har tilgang til digital teknologi og dem som ikke har det – er en av de viktigste ulikhetene i vår tid.
I dette kapittelet skal du lære:
- Hva den digitale kløften innebærer og hvem den rammer
- Årsaker til ulik medietilgang globalt
- Konsekvenser av den digitale kløften for demokrati, utdanning og økonomi
- Tiltak for å minske den digitale kløften
Globalt:
- Omtrent 2,6 milliarder mennesker er fortsatt uten internettilgang (ca. 33 % av verdens befolkning)
- I Afrika sør for Sahara har bare rundt 36 % av befolkningen internettilgang
- I Europa og Nord-Amerika er andelen over 90 %
Interne kløfter:
- By vs. bygd: Selv i land med høy internettdekning har landsbygda ofte dårligere tilgang
- Kjønn: I utviklingsland har kvinner 16 % lavere sannsynlighet for å bruke internett enn menn
- Alder: Eldre har ofte lavere digital kompetanse og tilgang
- Økonomi: Fattige husstander har mindre tilgang til enheter og dataabonnementer
- Språk: Over 60 % av alt innhold på internett er på engelsk, som bare 17 % av verdens befolkning snakker
Norsk kontekst:
Selv om Norge er blant verdens mest digitaliserte land, finnes det også her digitale kløfter. Eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser og innvandrergrupper kan ha utfordringer med digital deltakelse.
Hvordan ble den digitale kløften synliggjort under covid-19-pandemien?
Utdanning:
- Da skoler stengte, ble undervisningen digital over natten
- I rike land hadde de fleste elever PC og internett hjemme
- I utviklingsland manglet hundretalls millioner barn tilgang til digital undervisning
- UNICEF anslår at minst 463 millioner barn ikke hadde tilgang til fjernundervisning
- Selv i Norge hadde noen familier problemer med mangel på enheter eller stabil internett
Helseinformasjon:
- Pålitelig helseinformasjon ble spredt digitalt, men nådde ikke dem uten tilgang
- Digitale vaksinasjonsbevis krevde smarttelefon
- Telemedisin ble viktigere, men utilgjengelig for mange
Arbeidsliv:
- Hjemmekontor var bare mulig for dem med digital tilgang og kompetanse
- Mennesker uten digital tilgang ble ekstra utsatt for arbeidsledighet
Lærdom: Pandemien viste at digital tilgang ikke bare er en luksus, men en nødvendighet for grunnleggende deltakelse i samfunnet.
Årsaker til den digitale kløften:
- Infrastruktur: Manglende bredbånd, ustabil strømtilgang og dårlig mobildekning i fattige land og områder
- Økonomi: Kostnaden for internettilkobling og enheter er for høy relativt til inntekt
- Utdanning: Manglende digital kompetanse og opplæring
- Politikk: Noen regimer begrenser bevisst tilgangen til internett
- Språk: Lite innhold på lokale språk gjør internett mindre relevant
Konsekvenser:
- Demokrati: Uten tilgang til informasjon kan borgere ikke delta fullt ut i demokratiske prosesser
- Utdanning: Barn uten digital tilgang faller etter i en verden der mer og mer læring er digital
- Økonomi: Digital kompetanse er en forutsetning for stadig flere jobber – den digitale kløften forsterker økonomisk ulikhet
- Helse: Tilgang til helseinformasjon og telemedisin avhenger av digital tilgang
- Sosial deltakelse: Sosiale medier og digitale tjenester er blitt sentrale for samfunnsdeltakelse
Infrastruktur:
- Utbygging av bredbånd og mobilnettverk i underutviklede områder
- Prosjekter som Starlink (satellittinternett) og Googles Project Loon (ballonger)
- FN har erklært internettilgang som en menneskerett
Utdanning:
- Digital opplæring i skoler globalt
- Programmer som «One Laptop per Child» og lignende initiativer
- Opplæring i digital kompetanse for voksne
Politikk og regulering:
- Subsidierte dataabonnementer for lavinntektsgrupper
- Offentlige wifi-tilbud på biblioteker og offentlige steder
- Internasjonalt samarbeid om digital inkludering
Hva menes med den digitale kløften?
Forklar hvorfor tilgang til internett ikke er nok for å minske den digitale kløften. Hva mer trengs?
Gi tre eksempler på hvordan den digitale kløften ble synliggjort under covid-19-pandemien.
Hvilken region i verden har lavest andel av befolkningen med internettilgang?
FN har erklært internettilgang som en menneskerett. Drøft om dette er rimelig. Bør internettilgang ha samme status som retten til mat, utdanning og helsehjelp?
Også i Norge finnes det digitale kløfter. Hvilke grupper kan ha utfordringer med digital deltakelse i Norge, og hva kan gjøres for å inkludere dem bedre?
I dette kapittelet har du lært:
- Den digitale kløften er gapet mellom dem med og dem uten tilgang til digital teknologi
- Kløften rammer spesielt fattige land, kvinner, eldre og landsbygda
- Digital kompetanse er like viktig som tilgang – man må kunne bruke teknologien meningsfullt
- Covid-19 viste at digital tilgang er blitt en nødvendighet for samfunnsdeltakelse
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Digital kløft | Gapet mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi |
| Digital kompetanse | Evnen til å bruke digital teknologi kritisk og meningsfullt |
| Infrastruktur | Bredbånd, mobilnettverk og strøm som muliggjør digital tilgang |
| Digital inkludering | Tiltak for å sikre at alle kan delta i det digitale samfunnet |