1.4 Norsk musikkhistorie
Lær om norsk musikk fra folkemusikk til samtid.
50 min
6 oppgaver
FolkemusikkGriegA-haKygo
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Norsk musikkhistorie
Norge har en rik musikalsk historie som spenner fra middelalderens kveding og Hardingfelas folkemusikk til Edvard Griegs nasjonalromantikk og dagens internasjonalt anerkjente musikere innen jazz, elektronika og populærmusikk.
For å forstå norsk musikkhistorie må vi se på samspillet mellom folkemusikken -- som har røtter hundrevis av år tilbake -- og kunstmusikken, som kom til Norge hovedsakelig fra 1700-tallet. Disse to tradisjonene har påvirket hverandre gjensidig og sammen skapt det vi i dag kjenner som norsk musikk.
I dette kapittelet skal vi reise gjennom norsk musikkhistorie fra de eldste tidene til i dag.
Folkemusikk
Folkemusikk er musikk som tradisjonelt har blitt overført muntlig fra generasjon til generasjon i et lokalsamfunn. Norsk folkemusikk omfatter vokalmusikk (stev, kveding, lokking) og instrumentalmusikk (slåtter for hardingfele og vanlig fele). Folkemusikken er knyttet til bruk -- dans, arbeid, ritualer og fortelling. I Norge brukes begrepet «folkemusikk» om den tradisjonelle musikken, mens «gammaldans» refererer til nyere dansemusikk som vals og reinlender.
Middelalder og folkemusikk
De eldste sporene av musikk i Norge finnes i sagalitteraturen og i middelalderens kirkemusikk. Gregoransk sang ble sunget i norske kirker og klostre fra kristningen rundt år 1000. Den eldste bevarte norske melodien er trolig «Draumkvedet», en visjonsdiktning fra middelalderen som ble overlevert muntlig i Telemark.
Vokal folkemusikk
Norsk vokal folkemusikk har mange former:
- Stev: Korte, firelinjers vers som ofte synges solistisk. Det finnes både gammalstev (eldre) og nystev (nyere)
- Kveding: Solistisk sang av folkeviser og stev, med en spesiell syngeteknikk preget av ornamenter og klangvariasjoner
- Lokking: Rop og sang brukt av gjetere for å kalle på dyr i fjellet
- Bånsuller: Vuggesanger for barn
Hardingfela
Hardingfela er Norges nasjonalinstrument og har vært i bruk siden minst 1600-tallet. Den skiller seg fra vanlig fele ved at den har fire eller fem understrenger (resonansstrenger) som klinger med og gir en rik, etterklangsfull lyd. Hardingfela brukes til å spille slåtter -- instrumentalstykker knyttet til dans.
De viktigste slåttetypene er:
- Springar: En tredelt dans i ujevn takt
- Gangar: En todelt dans i jevn takt
- Halling: En solo herredans med akrobatiske elementer
Hardingfele
Hardingfela er en norsk strengeinstrument og Norges nasjonalinstrument. Den ligner en vanlig fele, men har fire eller fem understrenger (resonansstrenger) som vibrer med når de vanlige strengene spilles. Dette gir hardingfela en rikere, mer etterklangsfull lyd. Instrumentet er rikt dekorert med perlemor, benmotiver og rosemaling. Hardingfela brukes primært i folkemusikk fra Vestlandet, Telemark og deler av Østlandet.
1800-tallet -- kunstmusikken kommer til Norge
På 1800-tallet fikk Norge sin første generasjon av kunstmusikkomponister. Nasjonsbyggingen etter 1814 skapte et behov for en nasjonal kultur, og musikken ble et viktig redskap.
Ole Bull (1810--1880)
Ole Bull var Norges første internasjonale musikkstjerne -- en fiolinist av verdensklasse som turnerte Europa og Amerika. Han var en entusiastisk forkjemper for norsk kultur og grunnla Det Norske Theater i Bergen. Bull var en viktig inspirasjonskilde for den unge Edvard Grieg.
Halfdan Kjerulf (1815--1868)
Kjerulf regnes som den første betydelige norske komponisten. Han skrev romanser (kunstsanger) og pianostykker inspirert av norsk folkemusikk og natur. Hans «Synnøves sang» er et av de mest kjente verkene.
Edvard Grieg (1843--1907)
Grieg er Norges mest berømte komponist og nasjonalromantikkens fremste skikkelse i norsk musikk. Han studerte ved konservatoriet i Leipzig, men vendte tilbake til Norge og viet karrieren til å skape en nasjonal musikkstil.
Griegs viktigste verk:
- Klaverkonsert i a-moll, op. 16 (1868): Norges mest kjente klassiske verk, med sin dramatiske åpning og lyriske temaer
- Peer Gynt-suitene (1875/1891): Scenemusikk til Ibsens drama, med «Morgenstemning», «Åses død», «Anitras dans» og «I Dovregubbens hall»
- Lyriske stykker (1867--1901): Ti hefter med korte pianostykker, mange inspirert av norsk natur og folkemusikk
- Norske folkeviser og danser, op. 17 (1870): Arrangementer av norske folkemelodier
Johan Svendsen (1840--1911)
Svendsen var en allsidig komponist og dirigent. Hans to symfonier og orkesterverk som «Romance» for fiolin og orkester viser en mer kosmopolitisk stil enn Grieg.
✏️Eksempel: Griegs bruk av folkemusikk
Hvordan brukte Edvard Grieg norsk folkemusikk i sin kunstmusikk?
Grieg brukte folkemusikk på flere måter:
1. Direkte arrangementer: I «Norske folkeviser og danser, op. 17» arrangerte han folkemelodier for piano, og i «Slåtter, op. 72» arrangerte han hardingfeleslåtter samlet inn av Johan Halvorsen.
2. Stilistisk inspirasjon: I mange av sine egne komposisjoner brukte Grieg elementer fra folkemusikken uten å sitere konkrete melodier. Han brukte modale skalaer (lydisk, dorisk), drone-bass (liggetone i bassen, som hardingfelas understrenger), og asymmetriske rytmer inspirert av springar.
3. Melodisk karakter: Griegs melodier har ofte en folkemusikalsk kvalitet med fallende melodilinjer og bruk av kvart- og kvintsprang.
Eksempel: I «Morgenstemning» fra Peer Gynt bruker Grieg en pentatonisk melodilinje som minner om norsk folkesang, selv om melodien er hans egen komposisjon.
📝Oppgave 1
Hva er spesielt med hardingfela sammenlignet med en vanlig fele?
📝Oppgave 2
Hvilket av disse verkene er IKKE komponert av Edvard Grieg?
1900-tallet -- modernisme og nye retninger
Etter Grieg-generasjonen fortsatte norske komponister å utvikle en nasjonal musikkstil, samtidig som de tok opp impulser fra europeisk modernisme.
Fartein Valen (1887--1952)
Valen var Norges første modernistiske komponist. Han utviklet uavhengig av Schönberg en egen form for atonal polyfoni og regnes som en pioner i skandinavisk modernisme. Hans musikk ble lenge lite forstått i Norge, men verdsettes i dag for sin egenartede skjønnhet.
Harald Sæverud (1897--1992)
Sæverud er kjent for sine dramatiske orkesterverk og for musikken til Peer Gynt (en alternativ versjon til Griegs). Under andre verdenskrig skrev han «Kjempeviseslåtten» som ble et symbol på norsk motstand mot okkupasjonen.
Arne Nordheim (1931--2010)
Nordheim er Norges mest kjente etterkrigsmodernist. Han arbeidet med elektronisk musikk og orkestermusikk og skapte verk som «Colorazione» (1968) og «Epitaffio» (1963). Nordheim var Norges første statsstipendiat for komponister.
Samtidsmusikk
Norge har i dag et rikt miljø for samtidsmusikk. Komponister som Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (f. 1973), Lasse Thoresen (f. 1949) og Rolf Wallin (f. 1957) arbeider i ulike retninger, fra spektralmusikk til elektronika. Festivaler som Ultima Oslo Contemporary Music Festival er viktige arenaer for ny musikk.
Norsk populærmusikk og jazz
Norge har også en sterk tradisjon innen jazz og populærmusikk som har gjort seg gjeldende internasjonalt.
Jazz
Norsk jazz har siden 1960-tallet utviklet en egen stil preget av åpne klangrom, improvisasjon og innflytelse fra folkemusikk. Viktige norske jazzmusikere inkluderer:
- Jan Garbarek (f. 1947): Saksofonist som har fusjonert jazz med folkemusikk og verdensmusikk. Hans samarbeid med Keith Jarrett og ECM Records har gjort ham verdenskjent.
- Arild Andersen (f. 1945): Bassist med en lang karriere innen norsk og internasjonal jazz.
- Nils Petter Molvær (f. 1960): Trompetist som blander jazz med elektronika.
Populærmusikk
Norske artister har hatt stor internasjonal suksess:
- a-ha: Med «Take On Me» (1985) ble de et av verdens største popband
- Röyksopp: Elektronisk duo fra Tromsø som ble internasjonalt kjent med albumet «Melody A.M.» (2001)
- Kygo: DJ og produsent fra Bergen som populariserte «tropical house»-sjangeren globalt
- Aurora: Artist fra Bergen kjent for sin unike stemme og alternative pop
Norges posisjon innen black metal er også bemerkelsesverdig -- band som Mayhem, Burzum og Darkthrone fra tidlig 1990-tall definerte sjangeren og satte norsk musikk på kartet innen ekstrem metal.
✏️Eksempel: Jan Garbarek -- bro mellom tradisjoner
Hvordan kombinerer Jan Garbarek jazz, folkemusikk og andre musikktradisjoner?
Jan Garbarek er et godt eksempel på hvordan norsk musikk krysser sjangergrenser:
- Jazz-fundament: Garbarek er utdannet jazzmusiker og har spilt med internasjonale jazzstjerner som Keith Jarrett, siden 1970-tallet.
- Folkemusikk: Han har samarbeidet med folkemusikere og brukt norske folkemelodier i sine komposisjoner. Albumet «Rosensfole» (1989) med Agnes Buen Garnås kombinerer hardingfeletradisjonen med saksofon.
- Middelaldermusikk: Albumet «Officium» (1994) med vokalgruppen Hilliard Ensemble kombinerer gregoriansk sang med Garbareks saksofonimprovisasjoner -- albumet solgte over 1,5 millioner eksemplarer.
- Verdensmusikk: Garbarek henter inspirasjon fra musikk over hele verden, inkludert indisk, pakistansk og brasiliansk musikk.
Garbarek viser at norsk musikk kan være global samtidig som den beholder en nasjonal karakter preget av åpne klangrom og naturnærhet.
📝Oppgave 3
Hvem skrev «Kjempeviseslåtten», som ble et symbol på norsk motstand under andre verdenskrig?
📝Oppgave 4
Lag en presentasjon (muntlig eller skriftlig) om én norsk musiker eller komponist du synes er interessant. Det kan være noen fra hvilken som helst tidsperiode -- fra Ole Bull til Aurora. Inkluder: bakgrunn, viktigste verk/utgivelser, musikalsk stil og hvorfor denne personen er viktig for norsk musikkhistorie.
📝Oppgave 5
Norsk folkemusikk og kunstmusikk har påvirket hverandre gjennom historien. Gi minst tre eksempler på hvordan folkemusikk har inspirert norsk kunstmusikk eller populærmusikk, fra Griegs tid til i dag.
📝Oppgave 6
Lytt til en hardingfeleslått (f.eks. en springar eller gangar) og sammenlign med et stykke av Grieg som er inspirert av folkemusikk (f.eks. «Norsk dans» fra op. 35 eller en slått fra op. 72). Beskriv likheter og forskjeller mellom den tradisjonelle folkemusikken og Griegs kunstmusikkversjon.
Oppsummering
Norsk musikkhistorie spenner fra middelalderens kveding og hardingfelens slåtter til dagens internasjonalt anerkjente musikere.
Folkemusikken med hardingfele, stev, kveding og lokking utgjør grunnlaget for norsk musikalsk identitet. 1800-tallets nasjonalromantikk med Ole Bull, Halfdan Kjerulf og særlig Edvard Grieg skapte en norsk kunstmusikk som kombinerte folkemusikalske elementer med europeisk tradisjon.
1900-tallets modernisme med Fartein Valen, Harald Sæverud og Arne Nordheim brakte norsk musikk inn i den internasjonale samtidsmusikken. Samtidig utviklet norsk jazz sin egen identitet gjennom musikere som Jan Garbarek.
Norsk populærmusikk har hatt internasjonal suksess med artister fra a-ha og Röyksopp til Kygo og Aurora. Norsk black metal har også satt Norge på verdenskartet innen ekstrem musikk.
Gjennom alle perioder har samspillet mellom folkemusikk og nye impulser utenfra vært en rød tråd i norsk musikkhistorie.