5.4 Samisk musikk og joik

Samisk musikk og joik

Samene er Norges og Nordens urfolk, og de har en av Europas eldste musikktradisjoner: joiken. Joiken er ikke bare sang – den er en helt egen musikalsk uttrykksform som skiller seg fundamentalt fra vestlig musikktradisjon. Mens vi i vestlig tradisjon synger om noe, joiker man noe eller noen. Man joiker et menneske, et dyr, et landskap eller en følelse – man gjenskaper selve essensen av det man joiker.

I dette kapittelet skal du lære om joikens historie, hvordan den ble undertrykt og nesten forsvant, og hvordan den i dag opplever en renessanse gjennom både tradisjonelle utøvere og moderne samisk musikk.

Joikens kjennetegn

Joiken skiller seg fra vestlig sang på flere måter:

Melodiske trekk:
- Korte, gjentakende melodiske motiver
- Ofte pentatonisk (femtone) skala
- Melodien kan variere fra gang til gang – joiken «lever» og er aldri helt identisk
- Kan bruke intervaller som ikke er vanlige i vestlig musikk

Tekst og vokal:
- Mange joiker har ingen ord, men bruker vokallyder som «lo-lo-lo», «na-na-na» eller lignende stavelser
- Noen joiker har korte tekstfragmenter
- Stemmebruken er karakteristisk: fra myk og meditativ til kraftig og rå
- Vibrato og glissando (gliding mellom toner) brukes mye

Rytme:
- Fri rytme uten fast taktart i mange tradisjonelle joiker
- Rytmen følger ofte åndedraget til joikeren
- Tempoet kan variere innenfor samme joik

Funksjon:
- Personjoik: Hvert menneske kan ha sin egen joik, som er like personlig som et navn
- Dyrejoik: Fanger karakteren til et dyr (f.eks. reinens bevegelser)
- Landskapsjoik: Beskriver et sted eller et landskap musikalsk
- Følelsesjoik: Uttrykker sorg, glede, lengsel eller kjærlighet

Joikens historie

Urgammel tradisjon:
Joiken regnes som en av Europas eldste vokaltradisjoner, med røtter som trolig går tusenvis av år tilbake. I det samiske samfunnet var joiken en naturlig del av hverdagen – man joiket under reingjetingen, på tur i fjellet, i samvær med andre, og i seremonielle sammenhenger.

Noaidevuohta (sjamanisme):
I den tradisjonelle samiske religionen hadde noaiden (sjamanen) en sentral rolle. Noaiden brukte joik sammen med runebommen (tromme) for å komme i transe og kommunisere med åndeverden. Joiken hadde dermed også en spirituell og religiøs funksjon.

Undertrykkelse og forbud:
Fra 1600-tallet og fremover ble joiken aktivt motarbeidet av kirken og myndighetene:
- Misjonærer forbød joik og kalte den «djevelens musikk»
- Runebommer ble konfiskert og brent
- Under fornorskningspolitikken (ca. 1850–1960) ble samisk kultur, språk og joik systematisk undertrykt
- Samiske barn i internatskoler ble straffet for å joike
- Mange samer sluttet å joike av skam og frykt

Denne undertrykkelsen førte til at mange joiker gikk tapt, og at flere generasjoner vokste opp uten kjennskap til egen joiktradisjon.

Revitalisering:
Fra 1970-tallet og fremover har det vært en sterk bevegelse for å ta tilbake og revitalisere joiktradisjonen:
- Nils-Aslak Valkeapää (1943–2001) – samisk kunstner og joiker som var sentral i den samiske kulturreisningen
- Mari Boine (f. 1956) – har kombinert joik med rock, jazz og verdensmusikk og nådd internasjonalt publikum
- I dag joikes det igjen i skoler, på festivaler og i kulturlivet
- Joik er anerkjent som en viktig del av samisk kulturarv

Moderne samisk musikk

I dag finnes det et levende samisk musikkmiljø som spenner fra tradisjonell joik til elektronisk musikk:

Tradisjonell joik i moderne tid:
- Inga Juuso – anerkjent tradisjonell joiker som har vært viktig for å bevare og formidle joiktradisjonen
- Wimme Saari (Finland) – kombinerer tradisjonell joik med elektronisk musikk
- Joik brukes fremdeles i hverdagen i samiske samfunn, spesielt i reindriftsmiljøer

Samisk populærmusikk:
- Mari Boine (f. 1956, Kautokeino) – Norges mest kjente samiske artist internasjonalt. Blander joik med rock, jazz og verdensmusikk. Album som «Gula Gula» (1989) og «Leahkastin» (2009)
- Sofia Jannok (f. 1982, Sverige) – samisk artist som blander joik med pop og folk
- Ella Marie Hætta Isaksen (f. 1998) – kjent fra bandet ISÁK og som artist. Blander joik med elektronika og pop. Også kjent for samfunnsengasjement
- KEiiNO – norsk Eurovision-bidrag i 2019 med låten «Spirit in the Sky» som inkluderte joik, fremført av bl.a. Fred Buljo (samisk joiker)

Samisk hiphop og elektronika:
- Niilas – samisk rapper som bruker samisk språk og joik-elementer
- ISÁK – samisk duo som blander joik med elektronisk popmusikk

Joik i film og media:
- Joik er brukt i Disney-filmen «Frost 2» (2019), der den samisk-inspirerte musikken til Kristoff-karakteren er basert på joik
- Sámi Grand Prix – en årlig joikfestival og konkurranse

Joik og identitet

Joiken har en spesiell plass i samisk identitetsbygging:

Kulturell motstand:
- Under fornorskningspolitikken ble joik et symbol på samisk motstandskraft
- Å joike var en politisk handling – å insistere på sin identitet
- I dag er joik et stolt uttrykk for samisk tilhørighet

Språkbærer:
- Joiken bærer med seg samisk språk og kultur
- Gjennom joiken lærer unge samer om tradisjoner, landskap og slektshistorie
- Joiken er en levende forbindelse til forfedres kunnskap

Debatt og utfordringer:
- Hvem har rett til å joike? Noen mener joik tilhører det samiske folket og ikke bør brukes av andre uten tillatelse
- Kommersialisering: Kan joik brukes i reklame, film og popmusikk uten å miste sin betydning?
- «Frost 2»-debatten: Disney brukte samisk-inspirert musikk, noe som førte til diskusjon om urfolks rettigheter til egen kulturarv
- Sametinget har vært involvert i å sikre at samisk kultur respekteres i media og underholdning

Oppsummering

- Joik er den tradisjonelle samiske vokaltradisjonen og en av Europas eldste musikkformer.
- Man joiker noe, ikke om noe – joiken fanger essensen av en person, et dyr eller et sted.
- Joiken kjennetegnes av gjentakende melodiske motiver, vokallyder uten fast tekst, fri rytme og karakteristisk stemmebruk.
- Under fornorskningspolitikken ble joiken undertrykt og nesten ødelagt.
- Fra 1970-tallet har joiken opplevd en revitalisering gjennom artister som Nils-Aslak Valkeapää og Mari Boine.
- Moderne samiske artister som Ella Marie Hætta Isaksen, ISÁK og KEiiNO viser at joik kan leve videre i nye musikalske former.
- Spørsmål om hvem som har rett til å bruke joik er en viktig debatt om kulturarv og respekt.