7.3 Konsertplanlegging
Lær å planlegge og gjennomføre en konsert.
50 min
6 oppgaver
KonsertPlanleggingLydArrangement
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Konsertplanlegging
Bak enhver konsert -- fra en liten skolekonsert til en stor festivalkonsert -- ligger det mye planlegging. Det handler ikke bare om å øve inn musikken. Det handler om å finne riktig lokale, sette opp lyd og lys, lage en setliste som fungerer, promotere arrangementet og sørge for at alt går smidig på selve dagen.
I dette kapittelet skal du lære de viktigste stegene i konsertplanlegging. Kunnskapen er praktisk og direkte overførbar til en skolekonsert, en klassefest eller et annet arrangement der musikk skal framføres.
Setliste
Setliste er en planlagt rekkefølge av sanger eller musikkstykker som skal framføres på en konsert. En god setliste er gjennomtenkt med tanke på dynamikk (variasjon mellom rolige og energiske sanger), toneart (unngå for mange sanger i samme toneart), og dramaturgi (oppbygging mot et høydepunkt). Setlisten bør også ta hensyn til praktiske behov som instrumentbytte og stemming.
Steg for steg: Planlegge en konsert
Steg 1: Konsept og formål
- Hva slags konsert er det? Klassisk, pop/rock, kor, band, blandet?
- Hvem er målgruppen? Medelever, foreldre, lærere, åpent for alle?
- Hva er anledningen? Skoleavslutning, julekonsert, vårfest, kulturkveld?
- Sett en dato og et tidspunkt tidlig
Steg 2: Repertoar og setliste
- Velg sanger/stykker som passer konseptet
- Lag en gjennomtenkt setliste med variasjon i tempo, sjanger og stemning
- Start med noe energisk for å fange publikum, bygg opp mot et høydepunkt, avslutt sterkt
- Planlegg overganger mellom sangene -- hva skjer mellom numrene?
Steg 3: Lokale og scene
- Hvilken sal, aula eller rom passer best?
- Er det strøm nok for utstyret?
- Hvor skal scenen plasseres? Hvor sitter/står publikum?
- Er det tilgang til piano eller andre instrumenter som trengs?
Steg 4: Lyd og teknisk utstyr
- Trenger dere mikrofoner? Hvor mange og hva slags?
- Trenger dere forsterker, PA-anlegg (høyttaleranlegg) og miksebord?
- Hvem styrer lyden? Er det en lydperson tilgjengelig?
- Monitorhøyttalere (slik at musikerne hører seg selv)?
Steg 5: Lys
- Scenelys gjør en enorm forskjell for stemningen
- Enkle lyskastere rettet mot scenen er ofte nok
- Tenk på om lyset skal endre seg underveis (rolig belysning under ballader, sterkere lys under energiske sanger)
Steg 6: Øving og samspill
- Planlegg nok øvingstid -- minimum 3-4 øvinger der alle er samlet
- Minst én generalprøve i selve lokalet med alt utstyr
- Generalprøven bør foregå som en ekte konsert -- fra start til slutt uten stopp
Lydoppsett for en skolekonsert
Lyd er kanskje det viktigste tekniske elementet. Dårlig lyd kan ødelegge selv den beste framføringen.
Grunnleggende lydutstyr:
- Mikrofoner: Det finnes to hovedtyper: dynamiske mikrofoner (SM58 er standarden for vokal -- tåler mye og er robuste) og kondensatormikrofoner (mer følsomme, brukes i studio eller for akustiske instrumenter).
- Miksebord: Her samles alle lydsignalene (fra mikrofonene og instrumentene) og justeres i volum, klang og effekter. Kan være analogt eller digitalt.
- PA-anlegg (Public Address): Høyttalersystemet som sender lyden ut til publikum. Størrelsen må tilpasses lokalet.
- Monitorhøyttalere: Små høyttalere rettet mot musikerne på scenen slik at de kan høre seg selv og hverandre.
- DI-boks: Brukes for å koble instrumenter som el-gitar, bass eller keyboard direkte til miksebordet.
Lydsjekk:
Før konserten gjennomføres en lydsjekk der alle instrumenter og mikrofoner testes og lydnivåene justeres. Dette er helt avgjørende og bør gjøres minimum 1-2 timer før publikum ankommer.
Promotering og publikum
En konsert uten publikum er ingen konsert! Slik trekker du folk:
- Lag plakater (digitale og fysiske) med dato, tid, sted og hvem som spiller
- Del på sosiale medier og skolens kanaler
- Snakk om det i klassen og på trinnsamlinger
- Send invitasjoner til foreldre og familie
- Sørg for at det er gratis eller billig -- lav terskel for å komme
PA-anlegg
PA-anlegg (Public Address-anlegg) er et lydsystem som brukes for å forsterke lyd slik at den kan høres av et større publikum. Et typisk PA-anlegg består av mikrofoner, et miksebord, forsterkere og høyttalere. PA-anlegg brukes ved konserter, skolesamlinger, taler og andre arrangementer der lyd må nå mange mennesker. Størrelsen tilpasses lokalet: en liten skolekonsert trenger et mindre anlegg enn en utendørsfestival.
✏️Eksempel: Setliste for en skolekonsert
Hvordan lager du en god setliste for en skolekonsert med 8 numre?
Her er et eksempel på en gjennomtenkt setliste for en skolekonsert som varer ca. 45 minutter:
1. Åpningsnummer (energisk): En kjent, energisk sang som fanger oppmerksomheten med en gang. For eksempel en populær hitlåt som alle kjenner.
2. Poplåt (medium tempo): Holder energien oppe, men bringer den ned litt. Et nummer med allsangpotensial.
3. Soloinnslag: En elev med et soloinnslag -- gitar, piano eller vokal. Gir variasjon og lar en enkeltperson skinne.
4. Rolig ballade: Bringer stemningen ned. En vakker sang med fokus på vokal og følelser.
5. Korstykke: Hele klassen eller et kor. Viser samarbeid og fellesskap.
6. Instrumentalnummer: For eksempel et bandnummer eller et stykke for trommer og bass. Energien bygger seg opp igjen.
7. Nest siste (høydepunkt): Den mest energiske, fengende sangen -- dette er konsertens klimaks. Kanskje med publikumsdeltakelse.
8. Avslutning: En sang som avrunder fint -- kan være kraftig og unison, eller rolig og stemningsfull.
Prinsippene:
- Start sterkt og avslutt sterkt
- Varier tempo og stemning
- Bygg opp mot et høydepunkt mot slutten
- Planlegg overganger: hvem snakker mellom sangene? Hva skjer mens instrumenter byttes?
- Regn 3-5 minutter per sang pluss overgangstid
✏️Eksempel: Sjekkliste for konsertdagen
Hva bør du huske på selve konsertdagen?
Her er en sjekkliste for gjennomføring:
3-4 timer før:
- Rigg opp scene, lyd og lys
- Sjekk at alt utstyr fungerer (mikrofoner, forsterkere, kabler)
- Plasser stoler/bord for publikum
2 timer før:
- Lydsjekk: Test alle mikrofoner, instrumenter og monitorer
- Juster lydnivåer i miksebordet
- Test scenelyset
1 time før:
- Generalgjennomgang: alle vet rekkefølgen og overgangene
- Musikerne kler seg og gjør seg klare
- Oppvarming av stemmer og instrumenter
30 minutter før:
- Åpne dørene for publikum
- Siste sjekk: er alt på plass? Setliste synlig for alle musikerne?
- Utpek en konferansier som presenterer numrene
Under konserten:
- Lydpersonen justerer nivåene underveis
- Ha en plan B: hva gjør dere hvis noe teknisk svikter?
- Hold deg til setlisten og tidsskjemaet
Etter konserten:
- Takk publikum
- Rydd og pakk ned utstyr
- Evaluering: hva gikk bra? Hva kan forbedres?
📝Oppgave 1
Hva er en setliste?
📝Oppgave 2
Hva er et PA-anlegg?
📝Oppgave 3
Hva er formålet med en lydsjekk?
📝Oppgave 4
Lag en setliste for en tenkt skolekonsert med minst 6 numre. Forklar hvorfor du har plassert hvert nummer der det er, med tanke på variasjon, dynamikk og dramaturgi.
📝Oppgave 5
Du er ansvarlig for lyd og teknikk til en skolekonsert i aulaen. Lag en liste over alt utstyret du trenger og forklar hva hvert utstyr brukes til.
📝Oppgave 6
Lag en detaljert tidsplan for konsertdagen fra rigging (3-4 timer før) til opprydding etter konserten. Inkluder minst 8 punkter med tidspunkter.
Oppsummering
- Konsertplanlegging innebærer mange steg: konsept, repertoar, lokale, lyd, lys, øving og promotering.
- En setliste er en gjennomtenkt rekkefølge av sanger med variasjon i tempo, stemning og dramaturgi.
- PA-anlegg (mikrofoner, miksebord, høyttalere) er nødvendig for å forsterke lyd for et publikum.
- En lydsjekk før konserten sikrer at alt utstyr fungerer og lydnivåene er riktige.
- Monitorhøyttalere lar musikerne høre seg selv på scenen.
- Generalprøve i lokalet med alt utstyr er avgjørende for en god konsert.
- Promotering (plakater, sosiale medier, invitasjoner) sørger for at det kommer publikum.
- En god setliste starter sterkt, varierer i tempo og stemning, bygger mot et høydepunkt og avsluttes sterkt.
- Husk å ha en plan B for tekniske problemer, og evaluer etter konserten for å lære til neste gang.