10.2 Fornybare og ikke-fornybare energikilder

Verdens energihunger

Verden trenger enorme mengder energi -- til transport, oppvarming, industri og elektrisitet. Og hvor denne energien kommer fra, har dramatiske konsekvenser for klimaet og miljøet.

I dag kommer rundt 80 prosent av verdens energi fra fossile brensler: kull, olje og naturgass. Disse ble dannet av døde organismer over millioner av år. Planter i sumpområder ble til kull, marine organismer ble til olje, og gass ble dannet som biprodukt. Når vi brenner dem, frigjør vi karbon som har vært lagret i millioner av år, og det ender som CO2 i atmosfæren.

Ikke-fornybare energikilder tar slutt fordi de dannes så sakte at de ikke fornyes i menneskelig tidsskala. Fornybare energikilder -- vannkraft, vindkraft, solenergi, bioenergi og geotermisk energi -- fornyes naturlig og vil ikke ta slutt. Hvorfor skifter vi? Klimaendringer fra CO2-utslipp, begrensede fossile ressurser, luftforurensning fra forbrenning, og ønsket om energisikkerhet og uavhengighet driver det store energiskiftet verden er inne i.

Fossile brensler og fornybar energi

Kull har de høyeste CO2-utslippene per energienhet og er den største enkeltstående kilden til global oppvarming. Det brukes hovedsakelig til elektrisitet og industri. Olje brukes til transport, plast og kjemikalier, og står for ca. 30 prosent av verdens energi. Naturgass består hovedsakelig av metan og har de laveste CO2-utslippene av de fossile -- men metanlekkasjer under utvinning og transport er en sterk klimagass. Fordelene med fossile brensler er høy energitetthet, stabilitet og fleksibilitet. Ulempene er CO2-utslipp, luftforurensning, begrensede ressurser og geopolitiske konflikter.

På den andre siden har vi de fornybare. Vannkraft står for 96 prosent av norsk strømproduksjon. Vann i høyden har potensiell energi som omdannes til kinetisk energi når det faller, driver turbiner og genererer elektrisitet. Vannkraft er regulerbar og kan lagre energi, men krever naturinngrep. Vindkraft er den raskest voksende energikilden globalt, men er uforutsigbar og kan påvirke fugler og landskap. Solenergi er en enorm ressurs som synker raskt i pris -- solceller omdanner lys direkte til elektrisitet. Bioenergi bruker biologisk materiale som tre og avfall, og regnes som karbonnøytral fordi CO2-en tas opp igjen av nye planter. Geotermisk energi utnytter varme fra jordens indre og er stabil og uavhengig av vær, men begrenset til vulkanske områder som Island.

Et talende tall: kull gir 820 gram CO2 per kWh, mens vindkraft gir bare 11. Vannkraft gir 24, solceller 41, og kjernekraft 12.

Kjernekraft -- klimavenn eller farlig risiko?

Kjernekraft (fisjon) frigjør energi ved å spalte tunge atomkjerner, vanligvis uran-235. Energitettheten er utrolig: 1 kg uran inneholder like mye energi som 20 000 kg kull. Under drift slipper kjernekraftverk ut nesten ingen CO2 -- bare 12 gram per kWh, på nivå med vindkraft.

Men kjernekraft er kontroversielt. Radioaktivt avfall er farlig i tusenvis av år og må lagres trygt. Ulykker som Tsjernobyl i 1986 og Fukushima i 2011 har vist at konsekvensene kan bli katastrofale. Byggekostnadene er høye og byggetiden lang. Uranutvinning har sine egne miljøproblemer. Og materialer fra kjernekraft kan potensielt brukes til atomvåpen.

Kjernefusjon -- sammenslåing av lette atomkjerner, den samme prosessen som driver solen -- er en drøm for fremtiden. Den ville gi nesten ubegrenset, ren energi med minimalt avfall. Men fusjon er ekstremt vanskelig å oppnå kontrollert på jorden. ITER-prosjektet i Frankrike forsker intenst på dette, men kommersielle fusjonskraftverk ligger fortsatt mange år frem i tid.

Er kjernekraft en del av løsningen på klimakrisen? Noen mener ja -- de lave CO2-utslippene og den stabile produksjonen gjør den til et viktig supplement til fornybar energi. Andre mener nei -- avfallsproblemet, ulykkesrisikoen og de høye kostnadene gjør at pengene er bedre brukt på sol og vind. Det finnes ikke ett riktig svar -- det avhenger av hvordan vi vekter ulike verdier og risikoer.

Oppsummering

Verdens energi kommer fra to hovedkategorier. Fossile brensler -- kull, olje og naturgass -- ble dannet over millioner av år og gir høye CO2-utslipp. Fornybare energikilder -- vannkraft, vindkraft, solenergi, bioenergi og geotermisk energi -- fornyes naturlig og har dramatisk lavere utslipp. Norge er i en unik posisjon med 96 prosent vannkraft. Kjernekraft (fisjon) har svært lave CO2-utslipp men utfordringer med radioaktivt avfall og ulykkesrisiko. Kjernefusjon er en fremtidsdrøm. Det store energiskiftet fra fossilt til fornybart er nødvendig for å begrense klimaendringene, og valg av energimiks innebærer avveininger mellom miljø, økonomi, sikkerhet og pålitelighet.