3.2 Bokmål og nynorsk
Forstå forskjellene mellom bokmål og nynorsk og lær å skrive begge.
50 min
4 oppgaver
BokmålNynorskSidemålSpråkpolitikk
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver
Bokmål og nynorsk: To språk — én nasjon
«Ugh, sidemål.» La oss være ærlige: Mange elever sukker når de hører ordet «nynorsk». Men før du sukker, tenk på dette: Norge er et av veldig få land i verden som har to offisielle skriftspråk. Det er faktisk ganske fascinerende — og det forteller en viktig historie om hvem vi er som folk.
I forrige kapittel lærte du hvorfor vi fikk to skriftspråk. I dette kapittelet skal du lære mer om hvordan de to språkene fungerer, hva som skiller dem, hvem som bruker dem, og hvorfor vi fortsatt har dem begge.
Du skal også møte Ivar Aasen nærmere — bondegutten som ble Norges viktigste språkforsker — og forstå den politiske kampen som har formet norsk språkpolitikk helt frem til i dag.
Og ja: Du skal bli bedre i sidemål. Men forhåpentligvis skal du også forstå hvorfor du lærer det.
Bokmål og nynorsk — hva er forskjellen?
Bokmål og nynorsk er to likestilte offisielle skriftspråk i Norge. De er ikke to forskjellige språk, men to skriftnormer for det samme språket — norsk.
Husk: Forskjellene er systematiske — når du lærer mønstrene, er nynorsk ikke så vanskelig!
Bokmål:
- Har røtter i dansk skriftspråk, gradvis fornorsket
- Brukes av ca. 85–87 % av befolkningen som hovedmål
- Dominerer i byene, på Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge
- Har både konservative og radikale former (f.eks. «solen» og «sola»)
Nynorsk:
- Basert på Ivar Aasens dialektsamling
- Brukes av ca. 13–15 % av befolkningen som hovedmål
- Sterkest på Vestlandet, i fjordbygdene og dalstrøkene
- Ligger nærmere mange norske dialekter enn bokmål gjør
Viktige forskjeller i praksis:
| Bokmål | Nynorsk | Kommentar |
|---|---|---|
| jeg | eg | Personlig pronomen |
| ikke | ikkje | Nektingsord |
| hva | kva | Spørreord |
| noe/noen | noko/nokon | Ubestemt pronomen |
| språket | språket | Intetkjønn — likt! |
| guten | guten | Hankjønn — likt! |
| sola / solen | sola | Hunkjønn — bokmål har valgfrihet |
| å kaster | å kastar | Presens av svake verb |
| har kastet | har kasta | Perfektum av svake verb |
Husk: Forskjellene er systematiske — når du lærer mønstrene, er nynorsk ikke så vanskelig!
📝Oppgave 3.1
Hvilken av disse setningene er skrevet på nynorsk?
Ivar Aasen — bondegutten som skapte et språk
Hvem var Ivar Aasen?
Ivar Aasen ble født i 1813 på en liten gård i Ørsta på Sunnmøre. Han vokste opp i fattige kår og fikk aldri formell utdanning utover folkeskolen. Men Aasen hadde en usedvanlig evne til å lære språk — han lærte seg latin, gresk, fransk og tysk på egen hånd.
Den store reisen
I 1842 begynte Aasen sin store livsoppgave: å reise rundt i Norge og samle inn dialekter. Han besøkte bygder fra Vestlandet til Trøndelag, fra fjordene til fjelldalene. Han noterte ned ord, bøyningsformer, uttale og grammatikk med vitenskapelig presisjon.
Resultatet var banebrytende:
- Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) — den første grammatikken for norsk folkespråk
- Ordbog over det norske Folkesprog (1850) — den første ordboken
- Prøver af Landsmaalet i Norge (1853) — eksempler på det nye skriftspråket
- Norsk Grammatik (1864) — oppdatert og utvidet grammatikk
Aasens metode
Aasen valgte ikke én dialekt som «den beste». I stedet sammenlignet han alle dialektene og fant det som var felles for dem. Han ville finne «grunnskjelettet» i norsk — de formene som gikk igjen i flest mulig dialekter. Der det var variasjon, valgte han ofte de formene som lå nærmest norrønt.
Aasens betydning
Uansett hva du mener om nynorsk, er Aasens innsats imponerende:
- Han var en fattig bondegutt som ble en av Europas fremste språkforskere
- Han viste at norske dialekter ikke var «dårlig dansk», men et eget språk med egen grammatikk
- Han ga vanlige nordmenn et skriftspråk som lå nærmere deres eget talespråk
- Hans arbeid inspirerte lignende prosjekter i andre land
Hovedmål og sidemål
Hovedmål er det skriftspråket (bokmål eller nynorsk) du bruker som ditt primære skriftspråk i skolen. Det er det du skriver mest på, og det er dette du får hovedkarakteren din i.
Sidemål er det andre skriftspråket. Alle norske elever må lære å skrive på begge målformene.
Hvorfor sidemål?
- Norge har to likestilte offisielle skriftspråk — alle borgere bør kunne lese og forstå begge
- Det gir deg bedre forståelse av norsk språk generelt
- Det er lovpålagt: Opplæringsloven krever at elever skal ha opplæring i begge målformer
- Det trener deg i å tilpasse språket ditt til ulike normer
Hvem bestemmer hva som er hovedmål?
- I grunnskolen bestemmer kommunen (nynorsk- eller bokmålskommune)
- I videregående velger eleven selv
- Foreldrene kan søke om fritak, men det innvilges sjelden
Karakterer:
- Du får én karakter i norsk hovedmål (skriftlig)
- Du får én karakter i norsk sidemål (skriftlig)
- Du får én karakter i norsk muntlig
- Alle tre teller på vitnemålet
Tips for sidemål: Tenk på det som å lære en dialekt — ikke et fremmedspråk. Forskjellene er systematiske og lærbare!
📝Oppgave 3.2
Hva var Ivar Aasens metode for å skape landsmål (nynorsk)?
Språkpolitikk — kampen som fortsetter
Språkpolitikk i praksis
Språkpolitikk handler om de bevisste valgene et samfunn tar om språk: Hvilke språk er offisielle? Hvordan skal de skrives? Hvem bestemmer? I Norge er språkpolitikken uvanlig aktiv.
Viktige språkpolitiske vedtak
- 1885: Likestillingsvedtaket — Stortinget bestemmer at landsmål og riksmål er likestilte som offisielle skriftspråk
- 1929: Navnebytte — Riksmål skifter navn til «bokmål», landsmål til «nynorsk»
- 1930–60-tallet: Samnorskpolitikken — Forsøk på å smelte bokmål og nynorsk sammen. Mislyktes.
- 2002: Språkrådet opprettes for å overvåke og utvikle norsk språk
- 2021: Språkloven — Slår fast at norsk er Norges hovedspråk, og at bokmål og nynorsk er likestilte
Målloven (nå: Språkloven)
Språkloven stiller krav til offentlige organer:
- Statlige institusjoner skal bruke minst 25 % av hvert skriftspråk
- Alle offentlige skjemaer skal finnes på begge målformer
- Kommuner har vedtatt målform som bestemmer skriftspråket i skolen
- NRK skal bruke minst 25 % nynorsk
Nynorskens stilling i dag
Nynorsk har en utfordret posisjon:
- Ca. 13 % har nynorsk som hovedmål (synkende fra ca. 30 % i 1950)
- Mange elever bytter fra nynorsk til bokmål i videregående
- Nynorsk dominerer fortsatt i kjerneområdene (Sogn og Fjordane, deler av Hordaland, Møre og Romsdal)
- Nynorsk har en sterk posisjon i litteratur, media (NRK) og offentlig forvaltning
Hvorfor bevare to skriftspråk?
Argumenter for å bevare nynorsk:
- Demokratisk: Alle skal kunne skrive nær sitt eget talespråk
- Kulturarv: Nynorsk representerer en viktig del av norsk identitet
- Språklig mangfold: Beriker norsk kultur og litteratur
- Rettighet: Lovfestet rett til å bruke sitt eget skriftspråk
Argumenter mot (som noen fremfører):
- Upraktisk: Dyrt og tungvint med to skriftspråk
- Unødvendig: Bokmål «klarer seg alene»
- Tvang: Mange misliker obligatorisk sidemålsundervisning
Språkrådet og språknormering
Språkrådet er Norges offisielle organ for språknormering og språkrøkt. Det ble opprettet i 2002 og ligger under Kulturdepartementet.
Språkrådets oppgaver:
- Fastsette rettskrivningsnormen for bokmål og nynorsk
- Gi råd om språkbruk til offentlige og private aktører
- Arbeide mot domenetap til engelsk
- Lage norske avløserord for engelske termer
- Overvåke bruken av bokmål og nynorsk i det offentlige
Språknormering betyr å bestemme hva som er «riktig» skrivemåte. I norsk finnes det et uvanlig stort rom for valgfrihet — du kan velge mellom ulike former innenfor normen.
Eksempler på valgfrihet i bokmål:
- «sola» eller «solen» (begge er lov)
- «boka» eller «boken» (begge er lov)
- «filmen» (bare denne formen — «filma» er ikke lov)
Eksempler på avløserord Språkrådet har foreslått:
- «nettbrett» for «tablet»
- «strømme» for «streame»
- «dele» for «share»
- «påvirker» for «influencer»
Noen avløserord slår gjennom (nettbrett), andre ikke (de fleste sier fortsatt «streame»).
✏️Eksempel: Oversett fra bokmål til nynorsk
Oversett denne teksten fra bokmål til nynorsk:
Bokmål:
«Jeg har alltid likt å lese bøker. Når jeg leser, glemmer jeg alt annet. Forrige uke leste jeg en bok som handlet om en jente som ikke visste hva hun ville bli. Det var en morsom og spennende historie.»
Nynorsk:
«Eg har alltid likt å lese bøker. Når eg les, gløymer eg alt anna. Førre veke las eg ei bok som handla om ei jente som ikkje visste kva ho ville bli. Det var ei morosam og spennande historie.»
Tips: Legg merke til at nynorsk bruker hunkjønnsformen «ei» der bokmål kan velge mellom «en» og «ei». I nynorsk er det obligatorisk med tre kjønn.
«Eg har alltid likt å lese bøker. Når eg les, gløymer eg alt anna. Førre veke las eg ei bok som handla om ei jente som ikkje visste kva ho ville bli. Det var ei morosam og spennande historie.»
Forklaring av endringene:
| Bokmål | Nynorsk | Regel |
|---|---|---|
| jeg | eg | Personlig pronomen |
| leser | les | Presens av sterkt verb |
| glemmer | gløymer | Annet ordvalg + annen vokal |
| annet | anna | Ubestemt pronomen, intetkjønn |
| forrige uke | førre veke | Andre ordformer |
| leste | las | Preteritum av sterkt verb |
| en bok | ei bok | Bok er hunkjønn på nynorsk |
| en jente | ei jente | Jente er hunkjønn |
| ikke | ikkje | Nektingsord |
| hva | kva | Spørreord |
| hun | ho | Personlig pronomen (hunkjønn) |
| morsom | morosam | Adjektivform |
| spennende | spennande | Adjektivform |
Tips: Legg merke til at nynorsk bruker hunkjønnsformen «ei» der bokmål kan velge mellom «en» og «ei». I nynorsk er det obligatorisk med tre kjønn.
📝Oppgave 3.3
Oversett setningene fra bokmål til nynorsk. Bruk tabellen i eksempelet over som hjelp.
a
«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i morgen.»
b
«Hun leste en bok om historien til Norge.»
c
«De spiste middag og snakket om ferien sin.»
Rettskrivingshistorie — de viktigste reformene
Hvorfor har norsk hatt så mange rettskrivingsreformer?
De fleste land gjennomfører rettskrivingsreformer svært sjelden. Norge er et unntak — vi har hatt store reformer i 1907, 1917, 1938, 1959, 2005 og 2012. Grunnen er enkel: Vi har hatt et pågående prosjekt med å fornorske bokmål og modernisere nynorsk.
De viktigste reformene for bokmål
1907-reformen — den første fornorskingen:
Erstatter mange danske skrivemåter med norske:
- Harde konsonanter: «gade» → «gate», «brug» → «bruk»
- «efter» → «etter», «sne» → «snø», «sprog» → «språk»
1917-reformen — mer folkelig:
Valgfrie folkelige former innføres:
- a-endelser i hunkjønn: «sola» (ved siden av «solen»)
- Diftonger: «stein» (ved siden av «sten»)
1938-reformen — samnorskens toppunkt:
De mest radikale formene ble obligatoriske:
- «boka» ble obligatorisk (ikke «boken» for visse ord)
- Stor protest — «foreldreaksjonen» rettet barnas skolebøker
2012-reformen — opprydding:
Fjernet mange radikale former og skapte en tydeligere norm:
- Fjernet former som nesten ingen brukte
- Beholdt valgfrihet der det er reell variasjon
- Resultatet er det bokmålet du skriver i dag
For nynorsk
Nynorsk har også gjennomgått flere reformer, med den siste store i 2012:
- Fjernet arkaiske (gammeldagse) former
- Moderniserte rettskrivingen
- Gjorde normen mer i tråd med faktisk bruk
📝Oppgave 3.4
Hva var «samnorsk-politikken»?
Valgfrihet i norsk rettskrivning
Valgfrihet betyr at det finnes flere godkjente skrivemåter av samme ord. Norsk har uvanlig mye valgfrihet sammenlignet med andre språk.
Eksempler på valgfrihet i bokmål:
- «boka» eller «boken» (begge er korrekt)
- «sola» eller «solen» (begge er korrekt)
- «jenta» eller «jenten» (begge er korrekt)
- «mjølk» eller «melk» (begge er korrekt)
- «etter hvert» eller «etterhvert» (begge er korrekt)
Viktig: Ikke alt er valgfritt!
- «gutten» er riktig — «gutta» er IKKE riktig i bestemt form entall
- «filmen» er riktig — «filma» er IKKE riktig i bestemt form entall
- Du må lære hvilke ord som har valgfrihet, og hvilke som ikke har det
Hvorfor valgfrihet?
Valgfriheten skyldes at norsk har mange dialekter, og at rettskrivningen forsøker å gi rom for variasjon. Men den gjør det også vanskeligere å vite hva som er «riktig» — noe mange elever opplever som frustrerende.
Tips: Velg én linje og vær konsekvent. Ikke bland «sola» og «boken» i samme tekst — velg enten a-endelser eller en-endelser for hunkjønnsord.
📝Oppgave 3.5
Hvilke av disse formene er korrekte i bokmål? Svar «korrekt» eller «feil» for hver.
a
«sola» (bestemt form entall av «sol»)
b
«gutta» (bestemt form entall av «gutt»)
c
«mjølk»
d
«dom» (som pronomen for «de/dem»)
✏️Eksempel: Samme tekst — tre varianter
Se på denne teksten skrevet i tre ulike varianter:
Konservativt bokmål:
«Piken tok boken fra hytten og begynte å lese. Solen skinte, og hun tenkte på fremtiden.»
Radikalt bokmål:
«Jenta tok boka fra hylla og begynte å lese. Sola skinte, og hun tenkte på framtida.»
Nynorsk:
«Jenta tok boka frå hylla og byrja å lese. Sola skein, og ho tenkte på framtida.»
Hva er forskjellene, og hva forteller de oss?
Analyse av forskjellene:
Konservativt vs. radikalt bokmål:
- «piken» → «jenta» (radikalt bruker folkelig form)
- «boken» → «boka» (a-ending i hunkjønn)
- «hytten» → «hylla» (a-ending + annet ord)
- «solen» → «sola» (a-ending)
- «fremtiden» → «framtida» (norsk vokal + a-ending)
Radikalt bokmål vs. nynorsk:
- «fra» → «frå» (nynorsk har «frå»)
- «begynte» → «byrja» (annet verb)
- «skinte» → «skein» (sterk bøyning)
- «hun» → «ho» (nynorsk pronomen)
Hva forteller dette oss?
- Radikalt bokmål ligger mye nærmere nynorsk enn konservativt bokmål
- Forskjellen mellom de to skriftspråkene er egentlig ganske liten
- Valgfriheten i bokmål gjør at du kan velge en stil som ligger nær nynorsk — eller langt fra
- Alle tre varianter er korrekt norsk!
📝Oppgave 3.6
Refleksjonsoppgave: Din egen språklige bakgrunn.
a
Hvilket skriftspråk er ditt hovedmål? Ligger det nær dialekten du snakker? Forklar.
b
Finn tre ord eller uttrykk fra din dialekt som ikke finnes i skriftspråket ditt. Hva betyr de?
c
Synes du det er viktig at Norge har to skriftspråk? Skriv tre argumenter for eller mot.
📝Oppgave 3.7
Hvilken påstand om nynorsk er riktig?
Oppsummering
Nøkkelbegreper
- Bokmål: Skriftspråk med røtter i dansk, gradvis fornorsket. Brukes av ca. 87 % som hovedmål.
- Nynorsk: Skriftspråk basert på norske dialekter, skapt av Ivar Aasen. Brukes av ca. 13 % som hovedmål.
- Hovedmål/sidemål: Alle norske elever lærer å skrive på begge målformer.
- Ivar Aasen: Bondegutt fra Sunnmøre som kartla dialektene og skapte landsmål (nynorsk).
- Språkrådet: Norges offisielle organ for språknormering.
- Samnorsk: Mislykket forsøk på å smelte bokmål og nynorsk til ett språk.
- Valgfrihet: Norsk rettskrivning tillater flere skrivemåter av mange ord.
- Rettskrivingsreformer: Norge har hatt mange reformer for å fornorske bokmål og modernisere nynorsk.
Viktige sammenhenger
- Bokmål og nynorsk er to svar på det samme problemet: Hva gjør vi etter dansketiden?
- Språkpolitikk handler om mer enn språk — det handler om identitet, demokrati og makt
- Valgfriheten i norsk gjenspeiler det store dialektmangfoldet i landet
- Forskjellene mellom bokmål og nynorsk er systematiske og lærbare
📝Oppgave 3.8
Drøftingsoppgave: Bør sidemålsundervisningen avskaffes?
Skriv en argumenterende tekst (250–350 ord) der du drøfter følgende:
«Sidemålsundervisningen bør avskaffes. Det er bortkastet tid å lære elever et skriftspråk de aldri kommer til å bruke.»
Du skal:
a) Presentere argumenter FOR å beholde sidemålsundervisningen
b) Presentere argumenter MOT sidemålsundervisningen
c) Ta stilling og begrunne ditt eget syn
d) Vise at du forstår den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge
📝Oppgave 3.9
Skriveoppgave: Oversett og reflekter.
a) Skriv en kort tekst (100–150 ord) på bokmål om hva du har lært i dette kapittelet.
b) Oversett teksten din til nynorsk.
c) Skriv en kort refleksjon (50–100 ord): Hva var vanskeligst å oversette? Hva overrasket deg?