6.4 Nynorsk fordypning
Fordyp deg i nynorsk grammatikk, rettskriving og skriving av sammenhengende tekster på sidemålet.
50 min
6 oppgaver
Nynorsk morfologiVerbbøyingPronomenSammenhengende tekst
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Nynorsk - eit levande språk
Nynorsk er eit av dei to offisielle skriftspråka i Noreg. Det blei utvikla av Ivar Aasen på 1800-talet, basert på norske dialektar. I dag skriv om lag 12 % av befolkninga nynorsk som hovudmål.
Ente du har nynorsk som hovudmål eller sidemål, er det viktig å meistre rettskrivinga. I dette kapittelet skal du lære dei viktigaste skilnadene mellom bokmål og nynorsk, og øve på å skrive samanhengande tekst.
Verbformer i nynorsk
Svake verb - fire bøyingsklasser
a-verb: Dei vanlegaste
- å kaste - kastar - kasta - har kasta
e-verb:
- å lese - les - las - har lese
- å skrive - skriv - skreiv - har skrive
j-verb:
- å fortelje - fortel - fortalde - har fortalt
- å spørje - spør - spurde - har spurt
kortverb:
- å tru - trur - trudde - har trudd
- å bu - bur - budde - har budd
Sterke verb
- å finne - finn - fann - har funne
- å gå - går - gjekk - har gått
- å kome - kjem - kom - har kome
Viktige skilnader mellom bokmål og nynorsk
Pronomen
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg | eg |
| ikke | ikkje |
| noe/noen | noko/nokon |
| mye | mykje |
| hvilken | kva for ein |
| hennes | hennar |
| dem/de | dei |
| hverandre | kvarandre |
Spørjeord
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| hva | kva |
| hvordan | korleis |
| hvorfor | kvifor |
| hvem | kven |
| hvor | kvar |
| når | når (same) |
Substantiv i nynorsk
Hankjønn
- ein gut - guten - gutar - gutane
- ein stol - stolen - stolar - stolane
Hokjønn
- ei jente - jenta - jenter - jentene
- ei bok - boka - bøker - bøkene
Inkjekjønn
- eit hus - huset - hus - husa
- eit barn - barnet - barn - barna
Viktige skilnader frå bokmål
- Nynorsk har tre kjønn (han-, ho-, inkjekjønn). Du kan ikkje bruke berre "en" og "et" slik som på bokmål.
- Fleirtalsendinga -ane (gutane, stolane) i staden for "-ene" (guttene, stolene)
- Bestemt form eintal hokjønn: -a (jenta, boka)
✏️Eksempel: Frå bokmål til nynorsk
Oversett denne teksten frå bokmål til nynorsk:
"Jeg liker ikke å lese bøker som er veldig lange. Mye av det jeg leser handler om hvordan mennesker lever i andre land. Noen ganger er det vanskelig å forstå alt."
Nynorsk:
"Eg likar ikkje å lese bøker som er veldig lange. Mykje av det eg les handlar om korleis menneske lever i andre land. Nokre gonger er det vanskeleg å forstå alt."
"Eg likar ikkje å lese bøker som er veldig lange. Mykje av det eg les handlar om korleis menneske lever i andre land. Nokre gonger er det vanskeleg å forstå alt."
Endringane:
- Jeg → eg
- liker → likar (a-verb)
- ikke → ikkje
- Mye → Mykje
- hvordan → korleis
- Noen ganger → Nokre gonger
- vanskelig → vanskeleg
📝Oppgave 1
Omset frå bokmål til nynorsk:
a
"Vi skal ikke gå til skolen i dag fordi det er ferie."
b
"Noen av elevene liker å skrive, mens andre foretrekker å lese."
c
"Hva mener du er den beste måten å lære nye ting på?"
Adjektiv og adverb i nynorsk
Adjektiv
Bøyinga er lik bokmål, men nokre ord har annan form:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| vanskelig | vanskeleg |
| tydelig | tydeleg |
| mulig | mogleg |
| spennende | spennande |
| annerledes | annleis |
| forskjellig | ulik / forskjellig |
Adverb
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| ikke | ikkje |
| bare | berre |
| veldig | veldig / svært |
| kanskje | kanskje / kan hende |
| plutselig | brått / plutseleg |
| egentlig | eigentleg |
Vanlege feil i nynorsk
Her er dei feila elevar gjer oftast:
1. "Ikke" i staden for "ikkje"
Feil: ~~Eg likar ikke is.~~
Rett: Eg likar ikkje is.
2. Bokmål-endingar på verb
Feil: ~~Han kastet ballen.~~
Rett: Han kasta ballen.
3. Bruk av "som" i staden for korrekt form
Feil: ~~Hvordan gjør vi dette?~~
Rett: Korleis gjer vi dette?
4. Feil kjønn
Feil: ~~En bok~~
Rett: Ei bok
5. Bokmål-ord som har eiga nynorskform
Feil: ~~gjennom~~
Rett: gjennom (same!) men: ~~igjennom~~ → gjennom
Feil: ~~allikevel~~
Rett: likevel
📝Oppgave 2
Finn feilen i desse nynorske setningane:
a
"Eg likte ikke filmen vi så i går." Kva er feil?
b
"Noen av oss gikk hjem tidlig." Kva er feil?
c
"Jeg syntes det var veldig vanskelig å skrive." Finn alle feila.
📝Oppgave 3
Bøy desse orda på nynorsk:
a
Bøy verbet "å kaste" i alle fire former (infinitiv, presens, preteritum, perfektum).
b
Bøy substantivet "ein gut" i alle fire former (ubest. eintal, best. eintal, ubest. fleirtal, best. fleirtal).
c
Bøy substantivet "ei jente" i alle fire former.
Strategiar for betre nynorsk
- Les nynorsk: Les bøker, aviser og nettsider på nynorsk (NRK Nynorsk, Dag og Tid)
- Bruk ordbok: Nynorskordboka (ordbok.uib.no) er din beste ven
- Skriv litt kvar dag: Dagbok, meldingar, sosiale medium
- Lær dei vanlegaste orda: Start med pronomen, spørjeord og dei mest brukte verba
- Ikkje omsett ord for ord: Tenk heller på heile setningar
Oppsummering
- Nynorsk har eigne former for pronomen (eg, ikkje, nokon, mykje, kva, korleis)
- Verb bøyest annleis, spesielt a-verb (kastar, kasta, har kasta)
- Substantiv har tre kjønn og eigne fleirtalsendingar (-ane)
- Adjektiv har ofte endinga -leg i staden for -lig (vanskeleg, mogleg)
- Dei vanlegaste feila handlar om å blande inn bokmålsformer
- Øving og lesing er nøkkelen til å meistre nynorsk
📝Oppgave 4
Skriv ein kort tekst (150-200 ord) på nynorsk om ein av desse tema:
- Ein dag eg kjem til å hugse
- Kva eg drøymer om for framtida
- Noko eg har lært i år
📝Oppgave 5
Omset denne teksten til nynorsk:
"I helgen dro vi til hytten. Vi gikk tur i skogen og plukket bær. Noen av oss fisket i vannet. Det var veldig fint vær, og vi koste oss hele helgen. Jeg tror dette er den beste ferien jeg har hatt."
📝Oppgave 6
Nynorsk-quiz:
a
Kva heiter "mye" på nynorsk?
b
Kva er riktig bøying av "å finne" i preteritum?
c
Kva heiter "noen ganger" på nynorsk?