7.1 De samiske språkene i Norge
Lær om de samiske språkene, deres utbredelse og status i Norge.
50 min
11 oppgaver
Samiske språkNordsamiskSørsamiskLulesamisk
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Samisk - Norges urfolksspråk
Samene er Norges urfolk, og de samiske språkene har vært talt i Skandinavia i tusenvis av år - lenge før Norges grenser ble trukket. Samisk kultur og språk er en viktig del av Norges kulturarv.
Sápmi - samenes hjemland:
Sápmi strekker seg over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge bor det samer over hele landet, men de tradisjonelle samiske områdene finnes hovedsakelig i Nord-Norge, Trøndelag og deler av Hedmark.
Samisk som offisielt språk:
Siden 1988 har samisk og norsk vært likestilte språk i Norge gjennom Grunnloven. Dette betyr at staten har et ansvar for å bevare og utvikle samisk språk og kultur.
Hvorfor lære om samisk?
- Det er en del av Norges historie og kulturarv
- Det er del av læreplanen (LK20)
- Det gir forståelse for språklig mangfold
- Det bidrar til forsoning etter fornorskingspolitikken
Ordliste
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Sápmi | Det samiske hjemområdet som strekker seg over fire land |
| Urfolk | Opprinnelig befolkning i et område |
| Nordsamisk | Det største samiske språket i Norge |
| Lulesamisk | Samisk språk i Nordland og Nord-Sverige |
| Sørsamisk | Samisk språk i Trøndelag og Hedmark |
| Fornorskingspolitikken | Norges assimileringspolitikk overfor samer |
| Joik | Tradisjonell samisk sangform |
| Sametinget | Samenes folkevalgte organ i Norge |
De tre samiske språkene i Norge
Norge har tre samiske språk, som alle er selvstendige språk - ikke dialekter:
1. Nordsamisk (davvisámegiella)
- Det største samiske språket
- Ca. 20 000-25 000 talere totalt (Norge, Sverige, Finland)
- Snakkes i Finnmark og Nord-Troms
- Viktige områder: Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby
- Har mest utviklet skriftspråk og litteratur
2. Lulesamisk (julevsámegiella)
- Ca. 500-1000 talere i Norge
- Snakkes i Tysfjord og Hamarøy i Nordland
- Også snakket i Sverige (Jokkmokk-området)
- Klassifisert som truet språk
3. Sørsamisk (åarjelsaemien gïele)
- Ca. 500-600 talere totalt
- Snakkes i Trøndelag, Nordland og Hedmark
- Språksentre i Snåsa og Røros
- Alvorlig truet språk
- Svært forskjellig fra nordsamisk
Viktig: Disse språkene er ikke gjensidig forståelige. En nordsamisktalende forstår ikke sørsamisk uten å lære det.
📝Oppgave 1
Svar på spørsmål om de samiske språkene.
a
Hvor mange samiske språk snakkes i Norge?
b
Hvilket samisk språk har flest talere?
c
Hvilken språkfamilie tilhører samisk?
d
Er samisk i slekt med norsk? Forklar.
📝Oppgave 2
Hvor mange samiske språk snakkes i Norge?
Språkfamilie og særtrekk
Samisk tilhører den finsk-ugriske språkfamilien:
Samisk er slekt med finsk, estisk og ungarsk - men IKKE med norsk. Dette gjør samisk til et helt annerledes språk enn norsk.
Særtrekk ved samiske språk:
Kasus-system:
- Samisk har mange kasus (bøyningsformer for substantiv)
- Nordsamisk har 7 kasus
- Viser grammatiske funksjoner som norsk uttrykker med ordstilling
Verbsystem:
- Rik verbbøyning
- Skiller mellom entall, totall og flertall
- "Vi to" har egen form forskjellig fra "vi mange"
Ordforråd:
- Rikt ordforråd for natur, vær og reindrift
- Mange ord for snø, is og reinsdyr
- Gjenspeiler tradisjonell levemåte
Eksempel på nordsamisk:
- "Buorre beaivi" = God dag
- "Giitu" = Takk
- "Mii lea du namma?" = Hva heter du?
Samisk i dag:
Moderne samisk brukes i alle sammenhenger - fra tradisjonell joik til hip-hop, fra reindrift til programmering.
Status og truethet
Samiske språks status i dag:
UNESCO klassifiserer språkenes truethetsnivå:
Nordsamisk: Definert truet
- Det sterkeste samiske språket
- Har skoler, medier, litteratur
- Men færre barn lærer det som førstespråk
- Utfordring: Overføring mellom generasjoner
Lulesamisk: Alvorlig truet
- Få talere, få barn lærer språket
- Aktive revitaliseringstiltak
- Språksentre jobber for bevaring
Sørsamisk: Alvorlig truet
- Svært få førstespråkstalere
- Mange lærer det som andrespråk
- Stor innsats for revitalisering
- Språkreir og språkbad
Hva truer språkene?
- Fornorskingspolitikkens langtidsvirkninger
- Urbanisering (samer flytter til byer)
- Dominansen av norsk i samfunnet
- Manglende lærere og læremidler
Positive utviklinger:
- Økt interesse for å lære samisk
- Flere samiske barnehager
- Samisk på Duolingo og andre apper
- NRK Sápmi og annen samisk media
- Stolthet over samisk identitet
📝Oppgave 3
Reflekter over språklig mangfold.
a
Hvorfor er det viktig å bevare samiske språk?
b
Hva mister vi hvis et språk dør ut?
📝Oppgave 4
Hva var fornorskingspolitikken?
✏️Eksempel: Samiske stedsnavn i Norge
Mange steder i Norge har samiske navn. Hva forteller stedsnavnene oss?
Samiske stedsnavn finnes over hele Nord-Norge og Trøndelag:
Eksempler med betydning:
- Tromsø (Romsa) - kan bety "sted med sterk strøm"
- Alta (Áltá) - relatert til "alda" (bølge)
- Kautokeino (Guovdageaidnu) - "midtveis"
- Karasjok (Kárášjohka) - "elva ved den steinete/barkede"
- Hammerfest (Hámmerfeasta) - samisk versjon av det norske navnet
Hva stedsnavnene viser:
1. Samisk tilstedeværelse: Beviser at samer har bodd i områdene lenge
2. Naturobservasjon: Navnene beskriver ofte naturen
3. Bruksområder: Viser hvordan landskapet ble brukt
4. Språkhistorie: Viser samisk språks utbredelse
Lovfesting:
Stedsnavnloven (1990) sikrer at samiske stedsnavn skal tas vare på. Skilting på samisk er blitt vanligere, særlig i samiske forvaltningsområder.
Refleksjon: Stedsnavn er kulturminner. De viser hvem som har bodd der og hvordan de har brukt området.
✏️Eksempel: Samisk ordforråd - mer enn "mange ord for snø"
Oppgave/Situasjon:
Det sies ofte at samisk har "mange ord for snø". Hva betyr dette egentlig, og hva forteller det oss om språk og kultur?
Det sies ofte at samisk har "mange ord for snø". Hva betyr dette egentlig, og hva forteller det oss om språk og kultur?
Samiske ord for snø og is (nordsamisk):
- muohta - snø (generelt)
- vahca - løs nysnø
- skárta - tynt lag med hard snø
- seaŋáš - kornete, gammel snø
- čuoŋu - hard skorpe på snøen som bærer
- moarri - sprø isskorpe som ikke bærer
Hvorfor så mange ord?
Samisk levemåte - spesielt reindrift - krever presis kommunikasjon om snøforhold:
- Er snøen trygg å gå på?
- Kan reinsdyrene grave gjennom den for å finne mat?
- Er det fare for ras?
Hva dette viser om språk:
1. Språk gjenspeiler kultur: Ordforrådet utvikles etter behov
2. Detaljert kunnskap: Ordene viser dyp forståelse av naturen
3. Praktisk nytte: Presis kommunikasjon kan være livsviktig
Tilsvarende på norsk:
Norsk har også mange ord for spesifikke fenomener:
- Fisketerminologi langs kysten
- Fjellterminologi i innlandet
- Værord i ulike dialekter
Refleksjon:
Språket vårt former hvordan vi oppfatter verden. Når et språk dør ut, mister vi også en unik måte å forstå og beskrive virkeligheten på.
Primærtekst: Isak Saba - "Sámi soga lávlla" (Samefolkets sang)
📝Oppgave 5
Undersøk samiske stedsnavn i Norge.
a
Finn tre norske byer eller tettsteder som har samiske navn.
b
Hva betyr stedsnavnloven for samiske stedsnavn?
📝Oppgave 6
Finn ut mer om samisk i media.
a
Hva er NRK Sápmi?
b
Finn et eksempel på moderne samisk kultur (musikk, film, litteratur).
📝Oppgave 7
Les "Sámi soga lávlla" (Samefolkets sang) av Isak Saba og analyser teksten.
a
Hva handler sangen om? Hva er hovedtemaene?
b
Hvilke bilder og motiver bruker dikteren?
c
Hvorfor tror du denne sangen ble valgt som samenes nasjonalsang?
📝Oppgave 8
Undersøk samisk litteratur: finn og presenter en samisk forfatter.
a
Velg en samisk forfatter og finn ut om forfatterskapet.
b
Hva skriver forfatteren om? Hvilke temaer er sentrale?
c
Presenter forfatteren for klassen (muntlig eller skriftlig).
📝Oppgave 9
Skriv en kort tekst (150-200 ord) om hvorfor kunnskap om samiske språk bør være del av norskfaget.
📝Oppgave 10
Skriv et essay (400-500 ord) om konsekvensene av fornorskingspolitikken for samisk språk.
📝Oppgave 11
Sammenlign språkrevitaliseringsarbeid for samisk med arbeidet for et annet truet språk i verden.
a
Velg et truet språk utenfor Norge (f.eks. walisisk, maori, hawaiisk, baskisk) og beskriv situasjonen.
b
Hvilke tiltak brukes for å revitalisere språket?
c
Sammenlign med samisk: hva er likt og hva er forskjellig?
Oppsummering av kapittel 7.1
Hovedpunkter:
- Norge har tre samiske språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk - alle er selvstendige språk
- Samisk tilhører den finsk-ugriske språkfamilien og er ikke i slekt med norsk
- Alle de samiske språkene er truet, med sørsamisk og lulesamisk i mest kritisk tilstand
Sentrale begreper:
- Sápmi: Det samiske hjemområdet som strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland
- Nordsamisk: Det største samiske språket med ca. 20 000-25 000 talere
- Fornorskingspolitikken: Statens assimileringspolitikk som førte til stort språktap
- Revitalisering: Arbeid for å gjenopplive og styrke truede språk
Tips for eksamen:
- Skill mellom de tre samiske språkene og deres geografiske utbredelse
- Forstå sammenhengen mellom fornorskingspolitikken og dagens språksituasjon
- Vis kunnskap om både historisk undertrykkelse og nåtidens revitaliseringsarbeid
Relaterte kapitler:
- 7.2 Fornorskingspolitikken – Forstå historisk undertrykkelse av samiske språk
- 7.3 Samiske språklige rettigheter – Lær om nåtidens rettigheter
- 7.4 Nasjonale minoriteter – Se samisk i sammenheng med andre minoritetsspråk
- 3.3 Samisk litteratur – Les litteratur på og om samisk
- 7.2 Fornorskingspolitikken – Forstå historisk undertrykkelse av samiske språk
- 7.3 Samiske språklige rettigheter – Lær om nåtidens rettigheter
- 7.4 Nasjonale minoriteter – Se samisk i sammenheng med andre minoritetsspråk
- 3.3 Samisk litteratur – Les litteratur på og om samisk