2.11 Kvinnelige stemmer i litteraturhistorien

Kvinnelige stemmer i litteraturhistorien (1500-1850)

I en tid da kvinner hadde begrensede muligheter til utdanning og offentlig deltakelse, fantes det likevel kvinner som grep pennen og skrev seg inn i litteraturhistorien. Deres stemmer gir oss et unikt innblikk i kvinners liv, tanker og kamper gjennom flere hundre ar.

Hindringer og muligheter

Kvinner i perioden 1500-1850 motte betydelige hindringer for litteraer virksomhet:
- Begrenset tilgang til formell utdanning
- Forventninger om at kvinner skulle vie seg til hjem og familie
- Mannlig dominans i det litteraere feltet
- Okonomisk avhengighet av menn
- Sosiale normer som begrenset kvinners offentlige rolle

Likevel fantes det apninger. Religioes diktning var en akseptert vei inn i litteraturen for kvinner, da from diktning ble sett som passende for det "svake kjonn". Adelige og velstaende kvinner hadde storre frihet og ressurser. Noen kvinner publiserte anonymt eller under pseudonym for a unnga kritikk.

De viktigste kvinnelige forfatterne

I dette kapittelet skal vi se naermere pa fire viktige kvinnelige forfattere:
- Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716) - Nordens forste profesjonelle kvinnelige forfatter
- Leonora Christina Ulfeldt (1621-1698) - dansk adelsfruc som skrev en av Nordens forste selvbiografier
- Magdalena Sophia Buchholm (1758-1825) - tidlig norsk kvinnelig forfatter
- Camilla Collett (1813-1895) - overgangen til realismen og kvinnesaken

Disse kvinnene representerer ulike tider, sosiale lag og litteraere uttrykk, men de har det til felles at de trosset sin tids konvensjoner og lot sin stemme bli hort.

Dorothe Engelbretsdatter - en pioner

Vi har allerede mott Dorothe Engelbretsdatter i kapittel 2.5, men her skal vi se naermere pa hvorfor hun var sa unik i sin tid og hvilken betydning hun hadde som kvinnelig forfatter.

Hvorfor var Dorothe unik?

Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716) var ikke bare en dyktig dikter - hun var en profesjonell forfatter i en tid da dette var naermest uhort for kvinner:

1. Kongelig pensjon: Etter mannens dod i 1683 fikk hun kongelig pensjon for sin diktning - en offentlig anerkjennelse som var ekstremt uvanlig for en kvinne.

2. Okonomisk selvstendighet: Hun levde av sin penn, noe som gjorde henne til en av de forste profesjonelle forfatterne i Norden, uavhengig av kjonn.

3. Enorm popularitet: Hennes verker ble trykt i mange opplag og lest i norske hjem i over 100 ar - en kommersiell suksess.

4. Offentlig stemme: Hun skrev forord til sine boker der hun forsvarte kvinners rett til a skrive og uttrykke seg.

Dorothes forsvar for kvinner

I forordet til "Taare-Offer" (1685) forsvarer Dorothe sin rett til a skrive. Hun motter kritikere som mente at kvinner ikke burde publisere, med ydmykhet men ogsa med standhaftighet. Hun hevder at ogsa kvinner har sjel og andelige behov som kan uttrykkes gjennom diktning.

Den personlige stemmen

Det som gjor Dorothes diktning saerlig gripende, er den personlige stemmen. Hun skriver ut fra egne erfaringer - sorgen over syv dodsfall blant sine ni barn gjennomsyrer tekstene. Dette skiller henne fra mange mannlige samtidige som ofte skrev mer abstrakt og upersonlig.

Sitat fra Dorothe:
> "Naar jeg betaenker mine aarvaagne Naetter, mine Sukkende Tanker, mine graaefulde Oyne... da maa jeg sige: Ach! hvad er dog denne Verden!"

Denne kombinasjonen av personlig erfaring og religioes refleksjon gjorde at leserne - saerlig kvinner - kunne gjenkjenne seg selv i tekstene.

Leonora Christina Ulfeldt og Jammersminde

Leonora Christina Ulfeldt (1621-1698) var en dansk adelsfruc som skrev en av de mest bemerkelsesverdig tekstene i nordisk litteratur: "Jammersminde" - en selvbiografisk skildring av hennes 22 ar i fengsel.

Bakgrunn

Leonora Christina var datter av Christian IV og hans hustru Kirsten Munk. Hun giftet seg med Corfitz Ulfeldt, en av Danmarks mektigste menn. Men Ulfeldts politiske intriger og pastaatte landsforraeeri forte til katastrofe. I 1663 ble Leonora Christina arrestert og fengslet i Blatarn i Kobenhavn, der hun satt i 22 ar.

Jammersminde - en unik tekst

"Jammersminde" (Jammers Minde = minnene om lidelsen) ble skrevet i fengsel, men ble forst utgitt i 1869. Teksten er bemerkelsesverdig av flere grunner:

1. En av Nordens forste selvbiografier: Leonora Christina skildrer sitt eget liv med psykologisk dybde og detaljrikdom.

2. Kvinnelig perspektiv pa makt og fall: Teksten gir et sjeldent innblikk i en kvinnes opplevelse av politisk forfolgelse.

3. Litteraer kvalitet: Sproget er levende og dramatisk, med scener som kunne vaert fra en moderne roman.

4. Motstand og verdighet: Gjennom alt bevarer Leonora Christina sin verdighet og nekter a la seg knekke.

Utdrag fra Jammersminde:

> "Den 8. August 1663 blev jeg fort til Blaatarn. Forvaltaren viste mig til et lidet Kammer, moerkt og fugtigt. 'Her skal I bo,' sagde han. Jeg svarede: 'Jeg takker Eder. Her kan jeg vaere alene med min Gud.'"

Dette korte utdraget viser Leonora Christinas karakter: hun motter motgangen med stoisk verdighet og finner styrke i troen.

Temaer i Jammersminde:
- Urettferdig forfolgelse og fangenskap
- Bevaring av verdighet under ydmykende forhold
- Troens betydning som trostekilde
- Kvinnelig styrke i en mannsdominert verden
- Kritikk av maktmisbruk

Magdalena Sophia Buchholm

Magdalena Sophia Buchholm (1758-1825) er mindre kjent enn Dorothe Engelbretsdatter, men representerer en viktig kontinuitet i norsk kvinnelig forfatterskap.

Liv og bakgrunn

Magdalena Sophia ble fodt i Christiania (Oslo) og levde hele sitt liv i Norge. Hun var datter av en velstaende borger og fikk god privatundervisning. Hun forble ugift hele livet og levde et tilbaketrukket liv viet til religiose studier og skriving.

Religioes diktning

Buchholms forfatterskap bestar hovedsakelig av religiose tekster:
- Salmer og andaktssanger
- Religiose betraktninger
- Oppbyggelig prosa

Hennes mest kjente verk er salmesamlingen "Aandelige Sange" som ble utgitt i flere opplag pa tidlig 1800-tall.

Stil og tematikk

Buchholms diktning er preget av:
- Dyp personlig fromhet
- Lengsel etter det evige
- Trast i troen
- Et enkelt, klart sprak

Hun star i tradisjonen etter Dorothe Engelbretsdatter, men hennes sprak er enklere og mindre barokt. Hun representerer overgangen fra barokkens ornamenterte stil til en mer pietistisk enkelhet.

Eksempel fra Buchholm:
> "O Gud, min Fader kaer,
> Tag mig i dine Haender!
> Til Dig mit Hjerte laender,
> Naar Verden mig ei baer."

Betydning

Buchholm er viktig fordi hun viser at tradisjonen med kvinnelig religioes diktning fortsatte utover 1700-tallet i Norge. Hun representerer en bro mellom barokkens store kvinnelige dikter (Dorothe Engelbretsdatter) og 1800-tallets nye kvinnelige roester.

Camilla Collett - overgangen til realismen

Camilla Collett (1813-1895) markerer et vendepunkt i norsk kvinnelig forfatterskap. Med henne beveger vi oss fra religioes diktning til samfunnskritisk prosa, fra barokk og opplysningstid til realismen.

Liv og bakgrunn

Camilla var datter av presten Nicolai Wergeland og soester til dikteren Henrik Wergeland. Hun vokste opp i et kulturelt stimulerende miljo og fikk uvanlig god utdanning for en kvinne pa den tiden.

I ungdommen hadde hun et ulykkelig kjaerlighetsforhold til Johan Sebastian Welhaven (Henrik Wergelands litteraere rival). I 1841 giftet hun seg med juristen og litteraturkritikeren Peter Jonas Collett. Etter hans dod i 1851 begynte hun sin litteraere karriere.

Amtmandens Dotre (1854-55)

Colletts hovedverk er romanen "Amtmandens Dotre", som regnes som Norges forste realistiske samtidsroman og et pionerverk for kvinnesaken.

Handling:
Romanen folger fire sostre i en embetsmannsfamilie. Hovedpersonen Sofie elsker Georg, men han gifter seg med en annen. Sofie ender i et forelskelseslos ekteskap og et liv preget av skuffelse.

Tematikk:
- Kritikk av ekteskapsinstitusjonen slik den praktiseres
- Kvinners mangel pa frihet til a velge ektefelle
- Forskjellen mellom romantisk ideal og kald virkelighet
- Kvinnelig oppofrelse og undertrykking
- Kritikk av borgerlig hykleri

Stil:
- Realistisk skildring av samtiden
- Psykologisk innsikt
- Ironi og samfunnskritikk
- Direkte henvendelse til leseren

Sitat fra Amtmandens Dotre:
> "Det er ikke Kjaerlighed der mangler hos os Kvinder, det er Frihed til at elske. Vi maa ikke elske den vi vil, vi maa elske den vi faar."

Dette sitatet oppsummerer romanens kjerne: kvinner har ikke frihet til a folge sitt hjerte, men ma underordne seg familiens og samfunnets forventninger.

Kvinner og skriving i perioden - en oppsummering

Utviklingen fra 1500 til 1850

Gjennom disse 350 arene ser vi en tydelig utvikling i kvinnelig forfatterskap:

1600-tallet (Dorothe Engelbretsdatter, Leonora Christina):
- Religioes diktning som legitim uttrykksform
- Personlige erfaringer (sorg, fangenskap) som inspirasjon
- Kvinner ma forsvare sin rett til a skrive
- Adel og prestestand dominerer

1700-tallet (Buchholm):
- Fortsatt religiost fokus
- Enklere stil, pietistisk innflytelse
- Storre anonymitet
- Begrenset offentlig synlighet

1800-tallet (Collett):
- Fra religion til samfunnskritikk
- Realistisk litteratur
- Apenlys kritikk av kvinners stilling
- Litteraturen som politisk redskap

Religioes diktning som inngangsport

Religioes diktning var den viktigste veien inn i litteraturen for kvinner fordi:
1. Det ble sett som aandelig og "passende" for kvinner
2. Kvinner kunne hevde guddommelig inspirasjon
3. Religiose temaer var aksepterte i hjemmet
4. Det fantes en tradisjon a folge (Maria, bibelske kvinner)

Fra aksept til protest

Den storste endringen fra Dorothe til Camilla er holdningen til kvinners situasjon:
- Dorothe: Aksepterer sin plass, soker trast i troen
- Leonora Christina: Bevarer verdighet, men aksepterer skjebnen
- Collett: Krever forandring, avslorer undertrykkelse

Denne utviklingen speiler samfunnsutviklingen: opplysningstidens ideer om frihet og likhet skapte grobunn for kvinnesaken pa 1800-tallet.

Anonymitet og pseudonymer

Mange kvinnelige forfattere i perioden valgte anonymitet:
- Beskyttelse mot kritikk og forakt
- Bevaring av "aerbarhet" og omdoemme
- Frykt for a bli sett som "ukvinnelig"
- Okonomiske hensyn (ektemenn og fedre)

Selv Camilla Collett utga "Amtmandens Dotre" anonymt forst.