3.6 Asbjørnsen og Moe
Lær om innsamlingen av norske folkeeventyr og dens betydning.
50 min
11 oppgaver
FolkeeventyrAsbjørnsen og MoeMuntlig tradisjonNasjonsbygging
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Asbjørnsen og Moe - skaperne av det norske eventyret
Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) er Norges mest berømte eventyrsamlere. Deres "Norske Folkeeventyr" (første hefte 1841) ble en nasjonal klassiker og bidro sterkt til å forme norsk identitet og språk.
Innsamlingsarbeidet
Asbjørnsen og Moe reiste rundt i norske bygder og samlet eventyr fra muntlig tradisjon. De intervjuet bønder og tjenestefolk og skrev ned fortellingene de hørte.
Men de gjorde mer enn å skrive ned - de bearbeidet materialet til litterær form. De skapte en eventyrstil som kombinerte muntlig fortellertone med litterær kunst.
Eventyrstilen
Asbjørnsens og Moes språk ble normgivende for norsk prosa:
- Folkelig tone med muntlige vendinger
- Dialektord og uttrykk
- Rytmisk, flytende fortelling
- Humor og ironi
Betydning
Folkeeventyrene fikk enorm betydning:
- De definerte "det norske" gjennom fortellinger
- De inspirerte kunstnere, komponister og forfattere
- De bidro til å fornorske skriftspråket
- De ble pensum i norsk skole i generasjoner
Kjente eventyr
- "Askeladden og de gode hjelperne"
- "De tre Bukkene Bruse"
- "Mannen som skulle stelle hjemme"
- "Kvitebjørn kong Valemon"
- "Gutten som gikk til Nordavinden"
Eventyrets funksjon
Folkeeventyrene hadde flere funksjoner i det norske samfunnet:
Underholdning: Eventyrene ble fortalt i sosiale sammenhenger og var viktige for fellesskapet.
Oppdragelse: Eventyrene formidlet verdier som kløkt, utholdenhet og medmenneskelighet.
Identitet: Gjennom eventyrene ble det skapt en felles norsk kulturarv som bandt folk sammen.
Språkutvikling: Asbjørnsen og Moes eventyrstil viste at det var mulig å skrive god litterær norsk med folkelig tone.
Eventyrsjangeren
Folkeeventyr: Eventyr fra muntlig tradisjon, samlet og nedskrevet.
Kunsteventyr: Eventyr diktet av en forfatter (som H.C. Andersen).
Eventyrtyper:
- Undereventyr: Overnaturlige elementer (troll, konger, prinsesser)
- Dyreeventyr: Dyr er hovedpersoner
- Skjemteeventyr: Hverdagslige, humoristiske
Eventyrstrukturen:
- Åpningsformel: "Det var en gang..."
- Tretallets lov: Tre brødre, tre oppgaver, tre forsøk
- Hjelpere og motstandere
- Lykkelig slutt
- Avslutningsformel: "Snipp, snapp, snute..."
Askeladden:
Den typiske norske eventyrhelten - yngste bror, blir undervurdert, bruker list og vinner.
Primærtekst: Asbjørnsen og Moe – «Askeladden som kappåt med trollet»
Primærtekst: Asbjørnsen og Moe – «Smørbukk»
📝Oppgave 1
Analyser folkeeventyrenes betydning.
a
Hvordan arbeidet Asbjørnsen og Moe?
b
Hvorfor ble eventyrene viktige for norsk identitet?
📝Oppgave 2
Hva er tretallets lov i folkeeventyrene?
📝Oppgave 3
Hva kjennetegner Askeladden som eventyrfigur?
📝Oppgave 4
Les primærteksten "Askeladden som kappåt med trollet". Beskriv kort handlingen og identifiser typiske eventyrtrekk.
📝Oppgave 5
Les primærteksten "Smørbukk". Hvilken type eventyr er dette? Forklar med eksempler fra teksten.
📝Oppgave 6
Asbjørnsen og Moe bearbeidet eventyrene de samlet. Drøft: Er det et problem at de endret på de muntlige fortellingene?
📝Oppgave 7
Sammenlign Askeladden med en moderne helt fra film, TV eller litteratur. Hva er likt og ulikt?
📝Oppgave 8
Gjør rede for de tre eventyrtypene (undereventyr, dyreeventyr, skjemteeventyr) og gi et eksempel på hver.
📝Oppgave 9
Analyser Askeladden-figuren som uttrykk for norske verdier. Hva sier denne eventyrhelten om norsk selvbilde?
📝Oppgave 10
Skriv en kort analyse (250-350 ord) av "Askeladden som kappåt med trollet" der du bruker fagbegreper om eventyrsjangeren.
📝Oppgave 11
Sammenlign norske folkeeventyr med eventyr fra et annet land (f.eks. Grimms eventyr fra Tyskland eller russiske folkeeventyr). Hva er likt og ulikt?