5.5 Drøfting og argumenterende tekst
Utvikle ferdigheter i å drøfte og argumentere skriftlig.
50 min
16 oppgaver
DrøftingArgumentasjonAvveiningKonklusjon
Din fremgang i kapitlet
0 / 16 oppgaver
Fagartikkelen - akademisk skriving
Fagartikkelen er en sentral sjanger i videregående skole og høyere utdanning. Den kjennetegnes av saklig fremstilling, god struktur og bruk av kilder.
Struktur
Innledning:
- Presenterer tema og problemstilling
- Vekker interesse
- Avgrenser hva du vil ta opp
Hoveddel:
- Utdyper temaet systematisk
- Presenterer argumenter og motargumenter
- Bruker kilder og eksempler
Avslutning:
- Oppsummerer hovedpunkter
- Besvarer problemstillingen
- Kan peke fremover
Krav til fagartikkelen
- Saklig og nøytral tone
- Kildehenvisninger
- Presis språkbruk
- Logisk oppbygning
Fagartikkelens kjennetegn
Fagartikkel: Saklig, argumenterende tekst om et faglig emne.
Problemstilling: Spørsmålet teksten skal besvare.
Drøfting: Å belyse en sak fra flere sider, veie argumenter.
Kildehenvisning: Referanse til hvor informasjonen kommer fra.
Struktur:
1. Innledning (tema, problemstilling)
2. Hoveddel (argumentasjon, drøfting)
3. Avslutning (konklusjon)
📝Oppgave 1
Skriv en disposisjon for en fagartikkel.
a
Velg et tema fra litteraturhistorien og formuler en problemstilling.
b
Lag en disposisjon med innledning, hoveddel og avslutning.
📝Oppgave 2
Hva bør innledningen i en fagartikkel inneholde?
📝Oppgave 3
Hva betyr det å "drøfte" i en fagartikkel?
📝Oppgave 4
Forklar med egne ord hva som kjennetegner en god problemstilling. Gi to eksempler på gode og to eksempler på dårlige problemstillinger.
📝Oppgave 5
Hva er forskjellen på en fagartikkel og et essay? Nevn minst tre forskjeller.
📝Oppgave 6
Skriv en innledning til en fagartikkel om et selvvalgt tema fra norskfaget. Innledningen skal inneholde: presentasjon av tema, problemstilling og avgrensning.
📝Oppgave 7
Les gjennom dette avsnittet fra en elevtekst og forklar hva som kan forbedres:
"Ibsen var en veldig kjent forfatter. Han skrev mange skuespill. Et dukkehjem er et av de mest kjente. Det handler om Nora som forlater mannen sin. Det var veldig kontroversielt."
📝Oppgave 8
Forklar hva det vil si å bruke en "IMRaD"-struktur, og drøft om denne strukturen passer for alle typer fagartikler.
📝Oppgave 9
Skriv hoveddelen av en kort fagartikkel (ca. 400-500 ord) med problemstillingen: "Hvordan bruker sakprosaforfattere retoriske virkemidler for å overbevise?" Bruk minst to eksempler fra tekster du kjenner.
📝Oppgave 10
Skriv en fullstendig fagartikkel (600-800 ord) med selvvalgt problemstilling. Artikkelen skal ha innledning, hoveddel og avslutning, og bruke minst tre kilder med korrekte referanser.
Komplett eksempelartikkel: Ibsens "Et dukkehjem" i lys av samtiden
Kildekritikk og akademisk etikk
Å skrive fagartikler handler ikke bare om å finne kilder - det handler om å vurdere dem kritisk og bruke dem etisk forsvarlig.
---
Hvordan vurdere kilders troverdighet
Når du velger kilder til en fagartikkel, bør du stille disse spørsmålene:
1. Hvem står bak kilden?
- Er forfatteren en anerkjent forsker eller ekspert på feltet?
- Har institusjonen et godt rykte (universitet, forskningsinstitutt)?
- Er det en interesseorganisasjon som kan ha skjulte motiver?
2. Når ble kilden publisert?
- Er informasjonen oppdatert og relevant?
- Har det skjedd ny forskning som endrer bildet?
- For historiske emner: Er kilden samtids eller sekundær?
3. Hvor er kilden publisert?
- Fagfellevurderte tidsskrifter er mest pålitelige
- Bøker fra anerkjente forlag er normalt gode
- Nettsider varierer enormt - vær kritisk!
4. Hvorfor er kilden skrevet?
- Er formålet å informere, overbevise eller selge?
- Er fremstillingen balansert eller ensidig?
- Skjuler teksten viktig informasjon?
5. Hvordan er informasjonen dokumentert?
- Viser kilden til egne kilder?
- Kan påstandene etterprøves?
- Er metoden (for forskning) beskrevet?
Eksempel på vurdering:
En Wikipedia-artikkel kan gi god oversikt, men er ikke en primærkilde. Bruk heller kildene som Wikipedia selv refererer til. En kronikk i Aftenposten kan ha gode argumenter, men er en meningsytring - ikke en nøytral fremstilling.
---
Plagiat og parafrasering - hva er forskjellen?
Plagiat er å bruke andres arbeid uten å oppgi kilde. Det regnes som akademisk juks og kan få alvorlige konsekvenser.
Former for plagiat:
- Kopiere tekst direkte uten anførselstegn og kilde
- Parafrasere (omskrive) uten å oppgi kilde
- Oversette fra andre språk uten kilde
- Bruke andres ideer eller struktur uten anerkjennelse
- Levere andres arbeid som sitt eget
- Gjenbruke egen tekst fra før uten å oppgi det (selvplagiat)
Parafrasering er å gjengi andres innhold med helt egne ord - og det er helt greit så lenge du oppgir kilden!
Eksempel:
Originaltekst (fra kilde):
"Romantikken representerte et oppgjør med opplysningstidens fornuftsdyrking og satte følelser, fantasi og individualitet i sentrum."
Plagiat (FEIL):
Romantikken var et oppgjør med opplysningstidens fornuftsdyrking og satte følelser, fantasi og individualitet i sentrum.
(Små endringer, ingen kilde - dette er plagiat!)
Parafrase (RIKTIG):
I motsetning til opplysningstiden, som vektla fornuft, fremhevet romantikerne følelsenes og fantasiens betydning (Hansen, 2019, s. 45).
(Egne formuleringer + kilde = OK)
Direkte sitat (RIKTIG):
Hansen (2019) skriver at "romantikken representerte et oppgjør med opplysningstidens fornuftsdyrking" (s. 45).
(Anførselstegn + kilde = OK)
---
Hvordan sitere korrekt
Direkte sitat (under 40 ord):
Sett teksten i anførselstegn i løpende tekst.
Eksempel:
Ibsen lar Nora si at hun har vært "en dukke-hustru" (Ibsen, 1879, akt 3).
Blokkitat (over 40 ord):
Sett sitatet i eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.
Eksempel:
I sluttscenen konfronterer Nora Torvald:
> Jeg har vært en dukke-hustru her, likesom jeg hjemme var pappa-dukke. Og barna, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var morsomt når du lekte med meg, likesom de syntes det var morsomt når jeg lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald. (Ibsen, 1879, akt 3)
Indirekte sitat / parafrase:
Gjengi med egne ord, men oppgi kilde.
Eksempel:
Ifølge Templeton (1997) er Torvalds reaksjon typisk for tidens menn - han handler etter samfunnets forventninger, ikke av ondskap.
Sekundærsitat:
Når du siterer noe som en annen forfatter har sitert.
Eksempel:
Ibsen skal ha kalt den alternative slutten "en barbarisk voldshandling" (sitert i Templeton, 1997, s. 115).
Drøfting av motstridende perspektiver
God drøfting kjennetegnes ved at du presenterer flere synspunkter og veier dem mot hverandre. Dette krever at du:
1. Forstår ulike posisjoner grundig
2. Presenterer dem rettferdig (ikke stråmenn)
3. Vurderer styrker og svakheter ved hver
4. Trekker en begrunnet konklusjon
---
Hvordan presentere ulike synspunkter
Bruk signalord som tydeliggjør at du gjengir andres syn:
Nøytrale formuleringer:
- "Ifølge [forsker]..."
- "[Forsker] hevder at..."
- "Et synspunkt er at..."
- "Det kan argumenteres for at..."
Når du er uenig:
- "[Forsker] påstår at..., men..."
- "Selv om [forsker] mener..., kan man innvende..."
- "Dette synet kan kritiseres fordi..."
Når du er enig:
- "Som [forsker] påpeker..."
- "I tråd med [forsker]..."
- "Dette støttes av..."
Eksempel på balansert fremstilling:
> Tolkningene av Noras valg om å forlate familien varierer. Templeton (1997) ser det som en nødvendig frigjøringshandling - Nora må bryte ut for å finne seg selv. Moi (2006) er mer kritisk og mener at Ibsen romantiserer individualismen på bekostning av ansvaret for andre. Begge synspunktene har noe for seg: Noras utvikling krever at hun bryter med det falske livet, men spørsmålet om barnas skjebne forblir ubesvart i teksten.
---
Hvordan veie argumenter mot hverandre
Når du drøfter, må du ikke bare liste opp synspunkter - du må vurdere dem:
Spør deg selv:
- Hvilke argumenter er best underbygget?
- Hvilke har sterkest logisk sammenheng?
- Hvilke tar hensyn til flest relevante faktorer?
- Hvilke stemmer best med tekstens egen logikk?
Eksempel på veiing:
> Påstanden om at Ibsen var feminist støttes av temaene i hans verker, men han selv avviste merkelappen. I en tale i 1898 sa han at han "aldri har skrevet for kvinnesaken" (sitert i Templeton, 1997, s. 110). Dette kan tolkes på to måter: Enten var Ibsen ikke opptatt av kvinners rettigheter, eller så mente han at hans prosjekt var bredere - om menneskets frihet generelt. Det siste virker mer sannsynlig når vi ser på hans samlede forfatterskap, der både menn og kvinner kjemper mot samfunnets krav.
---
Hvordan trekke egen konklusjon
Konklusjonen skal:
- Svare på problemstillingen
- Bygge på drøftingen du har gjort
- Være tydelig, men nyansert
- Ikke introdusere nye argumenter
Svak konklusjon:
> Det finnes mange meninger om "Et dukkehjem", og alle har noe for seg.
(For vag - tar ikke stilling)
Sterk konklusjon:
> "Et dukkehjem" kan leses både som en kritikk av ekteskapet som institusjon og som et drama om individuell frigjøring. Som drøftingen har vist, utelukker ikke disse tolkningene hverandre - tvert imot forsterker de hverandre. Ibsens styrke er nettopp at han viser hvordan institusjonelle strukturer hindrer individuell utvikling. Noras oppvåkning er både personlig og politisk.
---
Vanlige feil i drøfting
1. Stråmannsargumentasjon:
Å fremstille motargumenter svakere enn de er.
2. Falsk balanse:
Å gi like mye plass til synspunkter som har ulik tyngde.
3. Unnvikende konklusjon:
Å unngå å ta stilling fordi "det finnes mange meninger".
4. Manglende kobling:
Å liste opp synspunkter uten å vise hvordan de forholder seg til hverandre.
5. Sirkelargumentasjon:
Å bruke konklusjonen som premiss for argumentasjonen.
Før du bruker en kilde, sjekk:
- [ ] Hvem er forfatteren? Er vedkommende ekspert?
- [ ] Når er kilden publisert? Er den oppdatert?
- [ ] Hvor er den publisert? Er det en seriøs utgivelse?
- [ ] Hvorfor er den skrevet? Har forfatteren en agenda?
- [ ] Hvordan underbygges påstandene? Er det dokumentert?
Røde flagg:
- Ingen forfatter oppgitt
- Ingen dato
- Ingen referanser til andre kilder
- Ekstreme påstander uten dokumentasjon
- Tydelig propaganda eller reklame
Grønne flagg:
- Publisert i fagfellevurdert tidsskrift
- Forfatteren er ansatt ved anerkjent institusjon
- Tydelig metode og kildebruk
- Balansert fremstilling
- Nyere publikasjon (med mindre historisk kilde)
📝Oppgave 12
Analyser eksempelartikkelen om "Et dukkehjem" og identifiser styrker og svakheter.
a
Vurder innledningen: Hvordan vekker den interesse? Er problemstillingen tydelig formulert?
b
Vurder drøftingen: Presenteres flere synspunkter? Veies de mot hverandre?
c
Vurder kildebruken: Er kildene relevante? Er de korrekt referert?
d
Foreslå to konkrete forbedringer av artikkelen.
📝Oppgave 13
Skriv en innledning til en fagartikkel med problemstillingen: "Hvordan bruker Bjørnson retoriske virkemidler i sin 17. mai-tale for å skape nasjonal identitet?"
📝Oppgave 14
Vurder følgende kilder for en fagartikkel om kvinners rettigheter i Norge på 1800-tallet. Ranger dem fra mest til minst pålitelig, og begrunn vurderingen.
a
Wikipedia-artikkelen "Kvinnehistorie i Norge"
b
Gro Hagemanns bok "Kjønn og industrialisering" (Universitetsforlaget, 2015)
c
En bloggpost om "Sterke kvinner i historien"
d
Camilla Colletts roman "Amtmandens Døtre" (1854-55)
📝Oppgave 15
Drøft spørsmålet: "Er Nora i Et dukkehjem en positiv eller negativ rollemodell?" Presenter minst to ulike synspunkter, vei dem mot hverandre, og trekk en begrunnet konklusjon.
📝Oppgave 16
Identifiser plagiat. Les de to tekstene under og vurder om tekst B er plagiat av tekst A.
a
TEKST A (original):
"Romantikken representerte et oppgjør med opplysningstidens fornuftsdyrking. Følelser, fantasi og individualitet ble satt i sentrum. Naturen fikk en ny betydning som kilde til inspirasjon og åndelig opplevelse."
TEKST B (elevtekst):
"Romantikken var et oppgjør med opplysningstiden som hadde dyrket fornuften. Nå ble følelser, fantasi og det individuelle viktig. Naturen fikk ny betydning - den ble en kilde til inspirasjon og åndelige opplevelser."
Er dette plagiat? Begrunn svaret.
b
Skriv om tekst A til en akseptabel parafrase med korrekt kildehenvisning.
📝Oppgave 17
Les en medelevs fagartikkel (eller din egen fra en tidligere oppgave) og gi en skriftlig tilbakemelding. Vurder: problemstilling, struktur, drøfting, kildebruk, språk og fagbegreper.