8.1 Sosial påvirkning
Hvordan andre påvirker vår atferd og våre valg.
22 min
5 oppgaver
KonformitetLydighetAschMilgram
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Sosial pavirkning
Vi liker aa tenke paa oss selv som selvstendige individer som tar egne valg. Men forskning viser at andre mennesker pavirker oss langt mer enn vi tror. Sosial pavirkning handler om hvordan tilstedevaerelsen av andre - reelle eller forestilte - endrer var atferd, holdninger og tanker.
Sosialpsykologi er studiet av hvordan mennesker pavirker hverandre. Dette er et av de mest fascinerende omraadene i psykologien, fordi det avdekker at vi ofte handler helt annerledes i gruppe enn nar vi er alene.
Konformitet
Konformitet er naar vi endrer var atferd eller holdninger for aa passe inn med en gruppe. Dette skjer hele tiden i hverdagen: Vi kler oss som vennene vare, vi ler av vitser vi ikke forstaar, vi nikker naar andre nikker.
Men hvor langt vil vi gaa for aa passe inn? Solomon Asch gjennomfoerte i 1951 et beroemt eksperiment som viste hvor sterk konformitetspresset kan vaere.
✏️Asch sitt linjeeksperiment
Asch samlet studenter til det han sa var en test av visuell oppfattelse. Deltakerne fikk se en linje, og skulle deretter si hvilken av tre andre linjer som var like lang.
Dette var en enkel oppgave - den korrekte linjen var apenbar. Men det var bare en ekte deltaker i gruppa. Resten var medhjelpere som bevisst ga feil svar.
Resultatet? 75% av deltakerne konformerte minst en gang - de ga et svar de visste var feil, bare for aa passe inn med gruppa. Gjennomsnittlig konformerte deltakerne i 37% av gangene.
Mange deltakere rapporterte etterpaa at de folte seg ukomfortable, men ikke ville skille seg ut. Noen begynte til og med aa tvile paa sin egen oppfattelse.
To typer sosial pavirkning
Forskere skiller mellom to hovedtyper av sosial pavirkning:
Normativ pavirkning handler om aa passe inn. Vi konformerer fordi vi vil bli likt og akseptert av gruppa. Vi er redde for aa skille oss ut eller bli avvist. Dette var hovedaarsaken i Asch sitt eksperiment.
Informativ pavirkning handler om aa ha rett. Naar vi er usikre, bruker vi andre som informasjonskilde. Hvis alle andre gaar mot utgangen under en brannalarm, folger vi med - de kan vite noe vi ikke vet.
Begge typene pavirkning er normale og ofte nyttige. Problemet oppstaar naar de foerer til daarlige beslutninger.
Lydighet mot autoritet
Enda mer sjokkerende enn konformitet er lydighet mot autoritet. Stanley Milgram ville i 1963 undersoke hvorfor vanlige mennesker fulgte ordrer under Holocaust. Svaret han fant var urovekkende.
Milgrams eksperiment er et av de mest kjente - og mest kontroversielle - i psykologiens historie.
✏️Milgrams lydighetsstudie
Deltakerne trodde de skulle vaere "laerer" i et studie om laering og straff. De skulle lese ord til en "elev" (en medskuespiller) i rommet ved siden av. For hver feil skulle de gi elektrosjokk, med oekende styrke fra 15 volt til 450 volt (merket "XXX").
Eleven protesterte, skreik, banket paa veggen, og til slutt ble helt stille. Men naar deltakerne noelde, sa forskeren rolig: "Eksperimentet krever at du fortsetter" eller "Du har ikke noe valg, du maa fortsette."
Resultatet? 65% av deltakerne gikk helt til 450 volt - det de trodde var drapelige sjokkstyrker. Ingen stoppet foer 300 volt.
Deltakerne viste klare tegn paa stress - de svettet, ristet, lo nervoest. Men de fortsatte. Milgram konkluderte med at situasjonen, ikke personligheten, forklarte atferden. I tilstedevaerelse av autoritet vil de fleste av oss gjore ting vi vanligvis ville funnet uakseptable.
Faktorer som pavirker lydighet
Milgram gjennomfoerte mange varianter av eksperimentet og fant at flere faktorer oekte lydigheten:
Legitim autoritet: Forskeren hadde hvit frakk og opptradde profesjonelt. Nar en vanlig person ga ordrer, falt lydigheten drastisk.
Naerhet til autoritet: Nar forskeren var i samme rom, var lydigheten hoyere. Over telefon falt den til 21%.
Avstand til offeret: Nar deltakeren matte holde offerets haand ned paa sjokkplaten, falt lydigheten til 30%.
Ansvarsdiffusjon: Nar deltakeren bare skulle lese ordene mens en annen ga sjokk, steg lydigheten til 92%. Det er lettere naar vi ikke foeler oss direkte ansvarlige.
Disse faktorene forklarer mye om hvordan vanlige mennesker kan begaa grusomheter i krig, i fengsler (Abu Ghraib), eller under autoritaere regimer.
Tilskuereffekten
I 1964 ble Kitty Genovese drept utenfor leiligheten sin i New York. Angrepet varte i over 30 minutter, og opptil 38 naboer skal ha hoert skrikene hennes. Ingen ringte politiet foer det var for sent.
Denne hendelsen sjokkerte Amerika. Hvordan kunne saa mange mennesker unnlate aa hjelpe? Psykologene Latane og Darley begynte aa undersoke fenomenet.
✏️Tilskuereffekten
I en rekke eksperimenter viste Latane og Darley at jo flere mennesker som er tilstede i en noedsituasjon, desto mindre sannsynlig er det at noen hjelper.
I ett eksperiment fylte de royk inn i et rom der deltakere satt og fylte ut et skjema. Nar deltakeren var alene, reagerte 75% innen to minutter. Men nar det var tre deltakere tilstede, reagerte bare 38%.
Aarsaker til tilskuereffekten:
1. Ansvarsdiffusjon: "Noen andre kommer sikkert til aa hjelpe." Jo flere tilstede, desto mindre ansvarlig foeler hver enkelt seg.
2. Pluralistisk uvitenhet: Vi ser paa andre for aa tolke situasjonen. Hvis ingen andre reagerer, tenker vi "Det er kanskje ikke saa farlig likevel."
3. Evalueringsangst: Vi er redde for aa gjore feil eller se dumme ut hvis vi overreagerer.
For aa oke sjansen for hjelp: Pek ut en spesifikk person og si "Du i den blaae jakken - ring ambulanse!""
Praktiske implikasjoner
Forståelse av sosial påvirkning er viktig i mange sammenhenger:
I utdanning: Lærere kan bruke positivt gruppepres til å fremme gode studievaner. Men de må også være obs på negativt press.
I organisasjoner: Ledere må skape kultur for å si fra når noe er galt. Whistleblowers må beskyttes.
I samfunnet: Vi må være kritiske til autoritet og ikke bare følge ordrer blindt. Zivilcourage må verdsettes.
Personlig: Vær bevisst på at du påvirkes. Spør deg selv: "Gjør jeg dette fordi jeg vil, eller fordi andre forventer det?"
Paradoksalt nok: Å vite om sosial påvirkning gjør oss mer motstandsdyktige mot den.
Oppsummering
Sosial påvirkning er kraftig og allestedsnærværende. Vi konformerer for å passe inn (normativ påvirkning) eller for å ha rett (informativ påvirkning). Vi adlyder autoritet selv når det går mot våre egne verdier. Og vi hjelper mindre når vi er i gruppe.
Disse funnene er ikke tegn på at mennesker er svake eller onde. De viser at situasjonen ofte er sterkere enn personligheten. Men kunnskap om disse mekanismene gjør oss bedre rustet til å motstå negativ påvirkning og ta mer selvstendige valg.