• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Matematikk R1Tilbake
5.2 Logistisk vekst
Logistisk vekst

5.2 Logistisk vekst

Alle fag for VG2

Modellere logistisk vekst med bærekapasitet.

50 min
6 oppgaver
Logistisk modellBærekapasitetVendepunktS-kurve
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Bygger på
5.1Eksponentiell vekst
Brukes videre i
5.3Modellering med reelle datasett

Begrensninger i eksponentiell vekst

I forrige kapittel så vi at eksponentiell vekst fører til svært raske økninger over tid. Men i virkeligheten kan ingenting vokse eksponentielt for alltid!

Hva begrenser vekst?
- Mat og næring (for populasjoner)
- Plass og ressurser
- Konkurranse
- Metning av marked (for produkter)

Når veksten møter slike begrensninger, får vi ofte logistisk vekst i stedet.

S-kurven

Den logistiske vekstkurven har en karakteristisk S-form:

1. Tidlig fase: Veksten ligner eksponentiell (få begrensninger)
2. Midtfase: Veksten avtar når ressursene blir knappe
3. Sen fase: Veksten flater ut mot en øvre grense

Denne øvre grensen kalles bærekapasiteten.

Den logistiske modellen

Den logistiske modellen tar hensyn til at vekstraten avtar når populasjonen nærmer seg bærekapasiteten.

Logistisk vekstmodell
En størrelse N(t)N(t)N(t) følger logistisk vekst hvis:

N(t)=K1+Ce−rtN(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}}N(t)=1+Ce−rtK​

der:
- KKK er bærekapasiteten (øvre grense)
- r>0r > 0r>0 er vekstraten (initiell)
- C=K−N0N0\displaystyle C = \frac{K - N_0}{N_0}C=N0​K−N0​​ er en konstant bestemt av startverdien N0N_0N0​
- ttt er tiden

Egenskaper:
- N(0)=K1+C=N0\displaystyle N(0) = \frac{K}{1+C} = N_0N(0)=1+CK​=N0​ (startverdi)
- lim⁡t→∞N(t)=K\lim_{t \to \infty} N(t) = Klimt→∞​N(t)=K (går mot bærekapasiteten)

Forstå parameterne:

- KKK (bærekapasitet): Den maksimale bærekraftige størrelsen. Populasjonen kan aldri overstige KKK i lengden.

- rrr (vekstrate): Hvor raskt veksten skjer. Høyere rrr betyr brattere S-kurve.

- CCC: Bestemmes av hvor langt fra KKK vi starter. Hvis N0N_0N0​ er liten sammenlignet med KKK, er CCC stor.

✏️Eksempel 1: Logistisk vekst

En fiskedam kan maksimalt romme 10 000 fisk. Vi setter ut 500 fisk, og vekstraten er r=0,5r = 0{,}5r=0,5 per år.

a) Finn konstanten CCC.
b) Sett opp den logistiske modellen.
c) Hvor mange fisk er det etter 5 år? Etter 10 år? Etter 20 år?

Løsning:

a) Vi har K=10 000K = 10\,000K=10000, N0=500N_0 = 500N0​=500 og r=0,5r = 0{,}5r=0,5.

C=K−N0N0=10 000−500500=9500500=19C = \frac{K - N_0}{N_0} = \frac{10\,000 - 500}{500} = \frac{9500}{500} = 19C=N0​K−N0​​=50010000−500​=5009500​=19

b) Den logistiske modellen blir:

N(t)=10 0001+19⋅e−0,5tN(t) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-0{,}5t}}N(t)=1+19⋅e−0,5t10000​

c) Vi regner ut:

t=5t = 5t=5: N(5)=10 0001+19⋅e−2,5≈10 0001+1,56≈3 900\displaystyle N(5) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-2{,}5}} \approx \frac{10\,000}{1 + 1{,}56} \approx 3\,900N(5)=1+19⋅e−2,510000​≈1+1,5610000​≈3900 fisk

t=10t = 10t=10: N(10)=10 0001+19⋅e−5≈10 0001+0,128≈8 900\displaystyle N(10) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-5}} \approx \frac{10\,000}{1 + 0{,}128} \approx 8\,900N(10)=1+19⋅e−510000​≈1+0,12810000​≈8900 fisk

t=20t = 20t=20: N(20)=10 0001+19⋅e−10≈10 0001+0,00086≈9 990\displaystyle N(20) = \frac{10\,000}{1 + 19 \cdot e^{-10}} \approx \frac{10\,000}{1 + 0{,}00086} \approx 9\,990N(20)=1+19⋅e−1010000​≈1+0,0008610000​≈9990 fisk

Populasjonen nærmer seg bærekapasiteten 10 000.

📝Oppgave 1

Sett opp logistisk modell for hver situasjon.

a
K=1000K = 1000K=1000, N0=100N_0 = 100N0​=100, r=0,2r = 0{,}2r=0,2
b
K=5000K = 5000K=5000, N0=500N_0 = 500N0​=500, r=0,3r = 0{,}3r=0,3
c
K=200K = 200K=200, N0=10N_0 = 10N0​=10, r=0,5r = 0{,}5r=0,5
d
K=800K = 800K=800, N0=200N_0 = 200N0​=200, r=0,1r = 0{,}1r=0,1
📝Oppgave 2

Bruk den logistiske modellen til å beregne.

a

For N(t)=10001+9e−0,2t\displaystyle N(t) = \frac{1000}{1 + 9e^{-0{,}2t}}N(t)=1+9e−0,2t1000​, finn N(0)N(0)N(0), N(10)N(10)N(10) og N(30)N(30)N(30).

b

For modellen i a), når er N(t)=500N(t) = 500N(t)=500?

c

For N(t)=5001+4e−0,3t\displaystyle N(t) = \frac{500}{1 + 4e^{-0{,}3t}}N(t)=1+4e−0,3t500​, hva er bærekapasiteten og startverdien?

Vendepunktet og maksimal veksthastighet

En viktig egenskap ved logistisk vekst er at veksthastigheten først øker, så avtar. Punktet der veksthastigheten er størst kalles vendepunktet.

📜Vendepunktet for logistisk vekst
For N(t)=K1+Ce−rt\displaystyle N(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}}N(t)=1+Ce−rtK​ inntreffer vendepunktet når:

N=K2N = \frac{K}{2}N=2K​

Tidspunktet for vendepunktet er:
tv=ln⁡Crt_v = \frac{\ln C}{r}tv​=rlnC​

Maksimal veksthastighet i vendepunktet:
N′(tv)=rK4N'(t_v) = \frac{rK}{4}N′(tv​)=4rK​

✏️Eksempel 2: Finne vendepunktet

For fiskedammen fra eksempel 1 med N(t)=10 0001+19e−0,5t\displaystyle N(t) = \frac{10\,000}{1 + 19e^{-0{,}5t}}N(t)=1+19e−0,5t10000​:

a) Finn tidspunktet for vendepunktet.
b) Hva er populasjonen i vendepunktet?
c) Hva er den maksimale veksthastigheten?

Løsning:

a) Med C=19C = 19C=19 og r=0,5r = 0{,}5r=0,5:
tv=ln⁡Cr=ln⁡190,5=2,9440,5≈5,9 a˚rt_v = \frac{\ln C}{r} = \frac{\ln 19}{0{,}5} = \frac{2{,}944}{0{,}5} \approx 5{,}9 \text{ år}tv​=rlnC​=0,5ln19​=0,52,944​≈5,9 a˚r

b) I vendepunktet er populasjonen alltid halvparten av bærekapasiteten:
N(tv)=K2=10 0002=5 000 fiskN(t_v) = \frac{K}{2} = \frac{10\,000}{2} = 5\,000 \text{ fisk}N(tv​)=2K​=210000​=5000 fisk

c) Maksimal veksthastighet:
N′(tv)=rK4=0,5⋅10 0004=1 250 fisk per a˚rN'(t_v) = \frac{rK}{4} = \frac{0{,}5 \cdot 10\,000}{4} = 1\,250 \text{ fisk per år}N′(tv​)=4rK​=40,5⋅10000​=1250 fisk per a˚r

Tolkning: Rundt år 6 vokser populasjonen raskest, med ca. 1250 nye fisk per år.

📝Oppgave 3

Finn vendepunktet for hver logistiske modell.

a
N(t)=10001+9e−0,2t\displaystyle N(t) = \frac{1000}{1 + 9e^{-0{,}2t}}N(t)=1+9e−0,2t1000​
b
N(t)=5001+49e−0,4t\displaystyle N(t) = \frac{500}{1 + 49e^{-0{,}4t}}N(t)=1+49e−0,4t500​
c

En populasjon følger logistisk vekst med K=2000K = 2000K=2000 og vendepunkt ved t=8t = 8t=8 år. C=15C = 15C=15. Finn rrr.

Derivasjon av logistisk funksjon

For å analysere veksthastigheten trenger vi den deriverte av den logistiske funksjonen.

📜Den deriverte av logistisk funksjon
For N(t)=K1+Ce−rt\displaystyle N(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}}N(t)=1+Ce−rtK​ er den deriverte:

N′(t)=rKCe−rt(1+Ce−rt)2N'(t) = \frac{rKCe^{-rt}}{(1 + Ce^{-rt})^2}N′(t)=(1+Ce−rt)2rKCe−rt​

Denne kan også skrives som:
N′(t)=rN(t)(1−N(t)K)N'(t) = rN(t)\left(1 - \frac{N(t)}{K}\right)N′(t)=rN(t)(1−KN(t)​)

Tolkning: Veksthastigheten avhenger av:
- Nåværende populasjon N(t)N(t)N(t)
- Hvor mye "ledig kapasitet" det er: 1−N(t)K\displaystyle 1 - \frac{N(t)}{K}1−KN(t)​

Den logistiske differensiallikningen:

Den logistiske modellen kommer fra differensiallikningen:

dNdt=rN(1−NK)\frac{dN}{dt} = rN\left(1 - \frac{N}{K}\right)dtdN​=rN(1−KN​)

Denne sier at veksthastigheten er:
- Proporsjonal med NNN (som eksponentiell vekst)
- Multiplisert med en "bremsefaktor" (1−N/K)(1 - N/K)(1−N/K) som blir mindre når NNN nærmer seg KKK

✏️Eksempel 3: Veksthastighet i logistisk modell

For modellen N(t)=10001+9e−0,2t\displaystyle N(t) = \frac{1000}{1 + 9e^{-0{,}2t}}N(t)=1+9e−0,2t1000​:

a) Finn N′(t)N'(t)N′(t).
b) Beregn veksthastigheten når N=200N = 200N=200, N=500N = 500N=500 og N=800N = 800N=800.
c) Når er veksthastigheten størst?

Løsning:

a) Med K=1000K = 1000K=1000, r=0,2r = 0{,}2r=0,2, C=9C = 9C=9:

N′(t)=0,2⋅1000⋅9⋅e−0,2t(1+9e−0,2t)2=1800e−0,2t(1+9e−0,2t)2N'(t) = \frac{0{,}2 \cdot 1000 \cdot 9 \cdot e^{-0{,}2t}}{(1 + 9e^{-0{,}2t})^2} = \frac{1800e^{-0{,}2t}}{(1 + 9e^{-0{,}2t})^2}N′(t)=(1+9e−0,2t)20,2⋅1000⋅9⋅e−0,2t​=(1+9e−0,2t)21800e−0,2t​

Alternativt:
N′(t)=0,2⋅N(t)⋅(1−N(t)1000)N'(t) = 0{,}2 \cdot N(t) \cdot \left(1 - \frac{N(t)}{1000}\right)N′(t)=0,2⋅N(t)⋅(1−1000N(t)​)

b) Bruker alternativ form:

N=200N = 200N=200: N′=0,2⋅200⋅(1−0,2)=40⋅0,8=32N' = 0{,}2 \cdot 200 \cdot (1 - 0{,}2) = 40 \cdot 0{,}8 = 32N′=0,2⋅200⋅(1−0,2)=40⋅0,8=32

N=500N = 500N=500: N′=0,2⋅500⋅(1−0,5)=100⋅0,5=50N' = 0{,}2 \cdot 500 \cdot (1 - 0{,}5) = 100 \cdot 0{,}5 = 50N′=0,2⋅500⋅(1−0,5)=100⋅0,5=50 (maksimal)

N=800N = 800N=800: N′=0,2⋅800⋅(1−0,8)=160⋅0,2=32N' = 0{,}2 \cdot 800 \cdot (1 - 0{,}8) = 160 \cdot 0{,}2 = 32N′=0,2⋅800⋅(1−0,8)=160⋅0,2=32

c) Veksthastigheten er størst når N=K/2=500N = K/2 = 500N=K/2=500, som bekrefter at vendepunktet er ved N=500N = 500N=500.

📝Oppgave 4

Beregn veksthastigheten.

a

For N(t)=5001+4e−0,3t\displaystyle N(t) = \frac{500}{1 + 4e^{-0{,}3t}}N(t)=1+4e−0,3t500​, bruk N′=rN(1−N/K)N' = rN(1 - N/K)N′=rN(1−N/K) til å finne N′N'N′ når N=100N = 100N=100.

b

For samme modell, finn N′N'N′ når N=250N = 250N=250 og N=400N = 400N=400.

c

En populasjon følger N′=0,1N(1−N/2000)N' = 0{,}1N(1 - N/2000)N′=0,1N(1−N/2000). Finn maksimal veksthastighet.

Praktiske anvendelser

Logistisk vekst beskriver mange fenomener i virkeligheten bedre enn eksponentiell vekst.

✏️Eksempel 4: Smittespredning

I en by med 100 000 innbyggere spres en sykdom. Spredningen følger logistisk vekst med r=0,3r = 0{,}3r=0,3 per dag. Dag 0 er 100 personer smittet.

a) Sett opp modellen for antall smittede N(t)N(t)N(t).
b) Hvor mange er smittet etter 20 dager? Etter 40 dager?
c) Når er spredningen raskest, og hvor mange smittes da per dag?
d) Når er halvparten av befolkningen smittet?

Løsning:

a) K=100 000K = 100\,000K=100000, N0=100N_0 = 100N0​=100, r=0,3r = 0{,}3r=0,3

C=100 000−100100=999C = \frac{100\,000 - 100}{100} = 999C=100100000−100​=999

N(t)=100 0001+999⋅e−0,3tN(t) = \frac{100\,000}{1 + 999 \cdot e^{-0{,}3t}}N(t)=1+999⋅e−0,3t100000​

b) N(20)=100 0001+999⋅e−6≈100 0001+2,47≈28 800\displaystyle N(20) = \frac{100\,000}{1 + 999 \cdot e^{-6}} \approx \frac{100\,000}{1 + 2{,}47} \approx 28\,800N(20)=1+999⋅e−6100000​≈1+2,47100000​≈28800 smittede

N(40)=100 0001+999⋅e−12≈99 400\displaystyle N(40) = \frac{100\,000}{1 + 999 \cdot e^{-12}} \approx 99\,400N(40)=1+999⋅e−12100000​≈99400 smittede

c) Vendepunktet: tv=ln⁡9990,3≈23\displaystyle t_v = \frac{\ln 999}{0{,}3} \approx 23tv​=0,3ln999​≈23 dager

Maksimal smittehastighet: N′(tv)=0,3⋅100 0004=7 500\displaystyle N'(t_v) = \frac{0{,}3 \cdot 100\,000}{4} = 7\,500N′(tv​)=40,3⋅100000​=7500 per dag

d) Halvparten (50 00050\,00050000) smittes ved vendepunktet, altså etter ca. 23 dager.

✏️Eksempel 5: Spredning av ny teknologi

Et land med 5 millioner husstander innfører en ny strømmetjeneste. Etter 2 år har 500 000 abonnert. Modellen er logistisk med bærekapasitet 4 millioner.

a) Finn CCC og rrr.
b) Når vil 2 millioner ha abonnert?

Løsning:

a) Vi har K=4 000 000K = 4\,000\,000K=4000000, N0=50 000N_0 = 50\,000N0​=50000 (antatt startverdi), N(2)=500 000N(2) = 500\,000N(2)=500000.

La oss anta N0=50 000N_0 = 50\,000N0​=50000 (tidlig adopsjon):
C=4 000 000−50 00050 000=79C = \frac{4\,000\,000 - 50\,000}{50\,000} = 79C=500004000000−50000​=79

Fra N(2)=500 000N(2) = 500\,000N(2)=500000:
500 000=4 000 0001+79e−2r500\,000 = \frac{4\,000\,000}{1 + 79e^{-2r}}500000=1+79e−2r4000000​
1+79e−2r=81 + 79e^{-2r} = 81+79e−2r=8
e−2r=779≈0,0886e^{-2r} = \frac{7}{79} \approx 0{,}0886e−2r=797​≈0,0886
r=−ln⁡(0,0886)2≈1,21r = \frac{-\ln(0{,}0886)}{2} \approx 1{,}21r=2−ln(0,0886)​≈1,21

b) Vi løser N(t)=2 000 000N(t) = 2\,000\,000N(t)=2000000:
2 000 000=4 000 0001+79e−1,21t2\,000\,000 = \frac{4\,000\,000}{1 + 79e^{-1{,}21t}}2000000=1+79e−1,21t4000000​
1+79e−1,21t=21 + 79e^{-1{,}21t} = 21+79e−1,21t=2
e−1,21t=179e^{-1{,}21t} = \frac{1}{79}e−1,21t=791​
t=ln⁡791,21≈3,6 a˚rt = \frac{\ln 79}{1{,}21} \approx 3{,}6 \text{ år}t=1,21ln79​≈3,6 a˚r

📝Oppgave 5

Løs de praktiske oppgavene.

a

En innsjø kan ha maks 2000 fisk. 200 fisk settes ut, og r=0,4r = 0{,}4r=0,4. Når er det 1500 fisk?

b

Et rykte spres på en skole med 800 elever. Etter 1 dag vet 50 om det. Etter 3 dager vet 400. Finn rrr.

c

En plante sprer seg i et område på 1000 m². Starter med 10 m², r=0,5r = 0{,}5r=0,5 per år. Når dekker den 900 m²?

📊Eksponentiell vs. logistisk vekst

Sammenlign eksponentiell og logistisk vekst. Juster parameterne for å se forskjellene.

Oppsummering

Logistisk vekstmodell:
N(t)=K1+Ce−rtN(t) = \frac{K}{1 + Ce^{-rt}}N(t)=1+Ce−rtK​

der C=K−N0N0\displaystyle C = \frac{K - N_0}{N_0}C=N0​K−N0​​

Bærekapasitet KKK: Øvre grense som N(t)N(t)N(t) nærmer seg

Vendepunkt:
- Tidspunkt: tv=ln⁡Cr\displaystyle t_v = \frac{\ln C}{r}tv​=rlnC​
- Populasjon: N(tv)=K2\displaystyle N(t_v) = \frac{K}{2}N(tv​)=2K​
- Maksimal veksthastighet: N′(tv)=rK4\displaystyle N'(t_v) = \frac{rK}{4}N′(tv​)=4rK​

Derivasjon:
N′(t)=rN(t)(1−N(t)K)N'(t) = rN(t)\left(1 - \frac{N(t)}{K}\right)N′(t)=rN(t)(1−KN(t)​)

Forskjell fra eksponentiell:
- Eksponentiell: Ubegrenset vekst
- Logistisk: Begrenset av bærekapasitet, S-formet kurve

Ekstraoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 1 oppgaver