• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Matematikk R1Tilbake
8.2 Permutasjoner
Permutasjoner

8.2 Permutasjoner

Alle fag for VG2

Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.

50 min
16 oppgaver
PermutasjonerFakultetOrdnede utvalgTilbakelegging
Din fremgang i kapitlet
0 / 16 oppgaver
Kapitlets plass i kurset
Bygger på
8.1Multiplikasjonsprinsippet
Brukes videre i
8.3Kombinasjoner

Ordnede og uordnede utvalg

Når vi velger elementer fra en mengde, er det avgjørende om rekkefølgen har betydning eller ikke.

- Ordnet utvalg (permutasjon): Rekkefølgen teller. Å velge leder og nestleder er noe annet enn nestleder og leder.
- Uordnet utvalg (kombinasjon): Rekkefølgen er likegyldig. Et utvalg av tre personer til en komité er det samme uansett hvilken rekkefølge de velges i.

Begge tilfellene kan beregnes effektivt med formler basert på fakultet.

Fakultet
For et positivt heltall nnn er nnn fakultet definert som:

n!=n⋅(n−1)⋅(n−2)⋅…⋅2⋅1n! = n \cdot (n-1) \cdot (n-2) \cdot \ldots \cdot 2 \cdot 1n!=n⋅(n−1)⋅(n−2)⋅…⋅2⋅1

Spesialtilfelle:
0!=1(per definisjon)0! = 1 \quad \text{(per definisjon)}0!=1(per definisjon)

Eksempler:
- 5!=5⋅4⋅3⋅2⋅1=1205! = 5 \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 1205!=5⋅4⋅3⋅2⋅1=120
- 3!=3⋅2⋅1=63! = 3 \cdot 2 \cdot 1 = 63!=3⋅2⋅1=6
- 1!=11! = 11!=1

Fakultet kan forenkles trinnvis:

n!=n⋅(n−1)!n! = n \cdot (n-1)!n!=n⋅(n−1)!

Dette betyr at n!(n−r)!=n⋅(n−1)⋅…⋅(n−r+1)\displaystyle \frac{n!}{(n-r)!} = n \cdot (n-1) \cdot \ldots \cdot (n-r+1)(n−r)!n!​=n⋅(n−1)⋅…⋅(n−r+1), som er produktet av de rrr største faktorene i n!n!n!.

📝Oppgave 1

Regn ut.

a
6!6!6!
b
8!6!\displaystyle \frac{8!}{6!}6!8!​
c
10!7!⋅3!\displaystyle \frac{10!}{7! \cdot 3!}7!⋅3!10!​
d
100!99!\displaystyle \frac{100!}{99!}99!100!​
Løs oppgavenTren
Permutasjoner
En permutasjon er et ordnet utvalg der rekkefølgen har betydning.

Permutasjon av alle nnn elementer:
P(n)=n!P(n) = n!P(n)=n!

Permutasjon av rrr elementer valgt fra nnn elementer (r≤nr \leq nr≤n):
P(n,r)=n!(n−r)!=n⋅(n−1)⋅…⋅(n−r+1)P(n, r) = \frac{n!}{(n-r)!} = n \cdot (n-1) \cdot \ldots \cdot (n-r+1)P(n,r)=(n−r)!n!​=n⋅(n−1)⋅…⋅(n−r+1)

P(n,r)P(n, r)P(n,r) teller antall måter å ordne rrr elementer valgt fra nnn forskjellige elementer.

✏️Eksempel 1: Permutasjoner

a) På hvor mange måter kan 555 bøker plasseres på en hylle?
b) 101010 løpere deltar i et løp. På hvor mange måter kan gull, sølv og bronse fordeles?

Løsning:

a) Alle 555 bøkene skal ordnes: P(5)=5!=120P(5) = 5! = 120P(5)=5!=120 måter.

b) Vi velger 333 løpere fra 101010 der rekkefølgen betyr noe:

P(10,3)=10!7!=10⋅9⋅8=720 ma˚terP(10, 3) = \frac{10!}{7!} = 10 \cdot 9 \cdot 8 = 720 \text{ måter}P(10,3)=7!10!​=10⋅9⋅8=720 ma˚ter

📝Oppgave 2

En kode består av bokstavene A, B, C, D, E brukt nøyaktig én gang. Hvor mange koder kan lages?

📝Oppgave 3

I en klasse med 252525 elever skal det velges president, visepresident og kasserer. Ingen kan ha mer enn ett verv. Hvor mange mulige utfall finnes?

Kombinasjoner og binomialkoeffisienter
En kombinasjon er et uordnet utvalg der rekkefølgen ikke har betydning.

Antall måter å velge rrr elementer fra nnn elementer (uten hensyn til rekkefølge):

C(n,r)=(nr)=n!r!(n−r)!C(n, r) = \binom{n}{r} = \frac{n!}{r!(n-r)!}C(n,r)=(rn​)=r!(n−r)!n!​

Symbolet (nr)\binom{n}{r}(rn​) kalles en binomialkoeffisient og leses «nnn over rrr».

Viktige egenskaper:
- (n0)=(nn)=1\binom{n}{0} = \binom{n}{n} = 1(0n​)=(nn​)=1
- (n1)=n\binom{n}{1} = n(1n​)=n
- (nr)=(nn−r)\binom{n}{r} = \binom{n}{n-r}(rn​)=(n−rn​) (symmetri)

Permutasjon vs. kombinasjon

Den vanligste feilen er å blande permutasjoner og kombinasjoner.

Spør deg selv: Betyr rekkefølgen noe?
- Velge 333 vinnere (1., 2., 3. plass) fra 101010 → permutasjon (P(10,3)=720P(10,3) = 720P(10,3)=720)
- Velge 333 representanter fra 101010 → kombinasjon ((103)=120\binom{10}{3} = 120(310​)=120)

Sammenhengen: (nr)=P(n,r)r!\displaystyle \binom{n}{r} = \frac{P(n,r)}{r!}(rn​)=r!P(n,r)​ fordi vi deler bort de r!r!r! rekkefølgene.

✏️Eksempel 2: Kombinasjoner

I en gruppe på 121212 personer skal det velges en komité med 444 medlemmer. Hvor mange mulige komitéer finnes?

Løsning:

Rekkefølgen har ikke betydning (en komité er den samme uansett hvilken rekkefølge medlemmene velges i).

(124)=12!4!⋅8!=12⋅11⋅10⋅94⋅3⋅2⋅1=11 88024=495\binom{12}{4} = \frac{12!}{4! \cdot 8!} = \frac{12 \cdot 11 \cdot 10 \cdot 9}{4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1} = \frac{11{\,}880}{24} = 495(412​)=4!⋅8!12!​=4⋅3⋅2⋅112⋅11⋅10⋅9​=2411880​=495

Det finnes 495495495 mulige komitéer.

📝Oppgave 4

Regn ut.

a
(73)\binom{7}{3}(37​)
b
(102)\binom{10}{2}(210​)
c
(88)\binom{8}{8}(88​)
d
(2018)\binom{20}{18}(1820​)
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 5

I Lotto velger du 777 tall fra 111 til 343434. Hvor mange mulige Lotto-rekker finnes?

Pascals trekant

Binomialkoeffisientene kan ordnes i en trekant kjent som Pascals trekant. Hvert tall er summen av de to tallene rett over:

11112113311464115101051\begin{array}{ccccccccccc} & & & & & 1 & & & & & \\ & & & & 1 & & 1 & & & & \\ & & & 1 & & 2 & & 1 & & & \\ & & 1 & & 3 & & 3 & & 1 & & \\ & 1 & & 4 & & 6 & & 4 & & 1 & \\ 1 & & 5 & & 10 & & 10 & & 5 & & 1 \end{array}1​1​15​14​1310​126​1310​14​15​1​1​

Rad nnn (telt fra 000) inneholder tallene (n0),(n1),…,(nn)\binom{n}{0}, \binom{n}{1}, \ldots, \binom{n}{n}(0n​),(1n​),…,(nn​).

📜Pascals regel
For alle heltall n≥1n \geq 1n≥1 og 1≤r≤n−11 \leq r \leq n-11≤r≤n−1:

(nr)=(n−1r−1)+(n−1r)\binom{n}{r} = \binom{n-1}{r-1} + \binom{n-1}{r}(rn​)=(r−1n−1​)+(rn−1​)

Denne regelen forklarer hvorfor hvert tall i Pascals trekant er summen av de to over.

📝Oppgave 6

Bruk Pascals regel til å beregne (62)\binom{6}{2}(26​) ved hjelp av rad 555 i Pascals trekant.

📝Oppgave 7

Vis at summen av alle binomialkoeffisientene i rad nnn er 2n2^n2n, dvs. ∑r=0n(nr)=2n\displaystyle\sum_{r=0}^{n} \binom{n}{r} = 2^nr=0∑n​(rn​)=2n.

✏️Eksempel 3: Pokerhender

En pokerhand består av 555 kort fra en standard kortstokk med 525252 kort. Hvor mange mulige hender finnes? Hvor mange av dem er «flush» (alle 555 kort i samme farge)?

Løsning:

Antall hender totalt: (525)=52!5!⋅47!=52⋅51⋅50⋅49⋅48120=2 598 960\displaystyle \binom{52}{5} = \frac{52!}{5! \cdot 47!} = \frac{52 \cdot 51 \cdot 50 \cdot 49 \cdot 48}{120} = 2{\,}598{\,}960(552​)=5!⋅47!52!​=12052⋅51⋅50⋅49⋅48​=2598960

For flush: Velg farge (444 muligheter), deretter 555 av 131313 kort i den fargen:

4⋅(135)=4⋅1287=51484 \cdot \binom{13}{5} = 4 \cdot 1287 = 51484⋅(513​)=4⋅1287=5148

(Dette inkluderer straight flush, som er en undergruppe.)

📝Oppgave 8

En klasse har 141414 gutter og 111111 jenter. På hvor mange måter kan det velges en gruppe på 555 elever som inneholder nøyaktig 333 gutter og 222 jenter?

📝Oppgave 9

Fra en kortstokk med 525252 kort trekkes 555 kort. Hvor mange hender inneholder nøyaktig 222 ess?

📝Oppgave 10

Forklar kort forskjellen mellom P(8,3)P(8, 3)P(8,3) og (83)\binom{8}{3}(38​), og regn ut begge.

📝Oppgave 11

Hvor mange diagonaler har en konveks nnn-kant? Regn ut for n=8n = 8n=8.

📝Oppgave 12

Hvor mange bokstavkombinasjoner (ordnede) kan lages av bokstavene i ordet BANANA?

📝Oppgave 13

I et rutenett skal du gå fra hjørne A (øverst til venstre) til hjørne B (nederst til høyre). Du kan bare gå til høyre (H) eller nedover (N). Rutenettet er 555 steg til høyre og 333 steg ned. Hvor mange korteste veier finnes?

📝Oppgave 14

Ved bruk av binomialformelen (a+b)n=∑r=0n(nr)an−rbr(a+b)^n = \sum_{r=0}^{n} \binom{n}{r} a^{n-r} b^r(a+b)n=∑r=0n​(rn​)an−rbr:

a) Utvid (x+2)4(x + 2)^4(x+2)4.
b) Finn koeffisienten foran x3x^3x3 i utviklingen av (2x−3)5(2x - 3)^5(2x−3)5.

📝Oppgave 15

I et fotballag med 202020 spillere skal det velges 111111 som starter kampen. Hvor mange mulige startoppstillinger finnes (uten hensyn til posisjon)?

📝Oppgave 16

Vis algebraisk at (nr)=(nn−r)\binom{n}{r} = \binom{n}{n-r}(rn​)=(n−rn​).

Oppsummering

Fakultet: n!=n⋅(n−1)⋅…⋅1n! = n \cdot (n-1) \cdot \ldots \cdot 1n!=n⋅(n−1)⋅…⋅1, og 0!=10! = 10!=1.

Permutasjoner (ordnet utvalg): P(n,r)=n!(n−r)!\displaystyle P(n, r) = \frac{n!}{(n-r)!}P(n,r)=(n−r)!n!​

Kombinasjoner (uordnet utvalg): (nr)=n!r!(n−r)!\displaystyle \binom{n}{r} = \frac{n!}{r!(n-r)!}(rn​)=r!(n−r)!n!​

Sammenhengen: (nr)=P(n,r)r!\displaystyle \binom{n}{r} = \frac{P(n,r)}{r!}(rn​)=r!P(n,r)​

Pascals regel: (nr)=(n−1r−1)+(n−1r)\binom{n}{r} = \binom{n-1}{r-1} + \binom{n-1}{r}(rn​)=(r−1n−1​)+(rn−1​)

Binomialformelen: (a+b)n=∑r=0n(nr)an−rbr(a + b)^n = \sum_{r=0}^{n} \binom{n}{r} a^{n-r} b^r(a+b)n=∑r=0n​(rn​)an−rbr

Huskeregel: Betyr rekkefølgen noe? Ja →\rightarrow→ permutasjon. Nei →\rightarrow→ kombinasjon.