Likviditetsgrad 1 og 2, arbeidskapital og kontantstrømanalyse.
Likviditetsanalyse handler om å vurdere bedriftens evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. En bedrift kan ha god lønnsomhet, men likevel gå konkurs dersom den mangler likvide midler til å betale regninger, lønn og avdrag.
Likviditet dreier seg om det kortsiktige perspektivet: har bedriften nok kontanter og lett omsettelige eiendeler til å dekke den kortsiktige gjelden? De viktigste verktøyene er:
- Likviditetsgrad 1 (LG1) – forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld
- Likviditetsgrad 2 (LG2) – de mest likvide omløpsmidlene mot kortsiktig gjeld
- Arbeidskapital – bufferen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld
- Kontantstrømanalyse – oversikt over faktisk pengestrøm inn og ut
Tommelfingerregelen er at LG1 bør være minst 2, altså at omløpsmidlene er dobbelt så store som den kortsiktige gjelden. En LG1 under 1 betyr at bedriften har mer kortsiktig gjeld enn omløpsmidler, noe som er et faresignal.
Tommelfingerregelen er at LG2 bør være minst 1. LG2 kalles også «acid test» eller «quick ratio» og gir et strengere bilde av betalingsevnen enn LG1.
Positiv arbeidskapital betyr at en del av omløpsmidlene er finansiert med langsiktig kapital, noe som gir en buffer. Negativ arbeidskapital er et faresignal og betyr at kortsiktig gjeld finansierer deler av anleggsmidlene.
Mens likviditetsgrad 1 og 2 gir et øyeblikksbilde av balansen, viser kontantstrømanalysen den faktiske pengestrømmen gjennom året. Den deles inn i tre hovedområder:
1. Kontantstrøm fra drift
Penger som kommer inn og ut gjennom den daglige virksomheten: innbetalinger fra kunder, utbetalinger til leverandører, lønn og avgifter. Dette er den viktigste kilden til likviditet.
2. Kontantstrøm fra investeringer
Kjøp og salg av anleggsmidler (maskiner, eiendom, aksjer). Investeringer gir normalt negativ kontantstrøm på kort sikt, men skal generere avkastning over tid.
3. Kontantstrøm fra finansiering
Opptak og nedbetaling av lån, emisjoner og utbytte. Netto finansiering viser om bedriften tilføres eller tappes for kapital.
En sunn bedrift har positiv kontantstrøm fra drift som finansierer investeringer og gjeldsnedbetaling.
Vestland Bygg AS har følgende balansedata per 31.12:
| Post | Beløp (kr) |
|---|---|
| Bankinnskudd | 450 000 |
| Kundefordringer | 1 200 000 |
| Varelager | 800 000 |
| Andre omløpsmidler | 150 000 |
| Kortsiktig gjeld | 1 300 000 |
LG1:
LG2:
Arbeidskapital:
Tolkning: LG1 = 2,0 er akkurat på tommelfingerregelen. LG2 = 1,38 er over minstekravet på 1. Arbeidskapitalen er positiv med 1,3 mill. kr, noe som gir en rimelig buffer. Samlet sett har bedriften tilfredsstillende likviditet.
Likviditetsgrad 1 og 2 er øyeblikksbilder basert på balansen på en bestemt dato. De sier ingenting om hva som skjer dagen etter. Store innbetalinger eller utbetalinger like etter balansedagen kan endre bildet dramatisk. Derfor bør likviditetsgradene alltid suppleres med en kontantstrømanalyse og likviditetsbudsjett.
En bedrift har omløpsmidler på 3 000 000 kr, varelager på 1 000 000 kr og kortsiktig gjeld på 2 000 000 kr. Hva er LG2?
Kystfisk AS har følgende balansedata:
| Post | 01.01 | 31.12 |
|---|---|---|
| Bankinnskudd | 300 000 | 180 000 |
| Kundefordringer | 900 000 | 1 400 000 |
| Varelager | 600 000 | 750 000 |
| Kortsiktig gjeld | 1 000 000 | 1 500 000 |
Beregn LG1 og LG2 per 31.12.
Beregn arbeidskapitalen per 01.01 og 31.12. Kommenter utviklingen.
Hva er det viktigste faresignalet i en kontantstrømanalyse?
Forklar hvorfor en bedrift med god lønnsomhet likevel kan ha likviditetsproblemer. Gi to konkrete eksempler.
Drøft svakheter ved å kun bruke likviditetsgrad 1 og 2 som mål på betalingsevne. Hvilke tilleggsinformasjoner bør du se på?