Systematisk analyse: nullpunkter, monotoni, ekstremalpunkter, vendepunkter og asymptoter.
En funksjonsdrøfting er en systematisk analyse av en funksjon der vi undersøker alle viktige egenskaper. Målet er å forstå funksjonens oppførsel fullstendig, slik at vi kan tegne grafen og tolke resultatene.
Funksjonsdrøfting er sentralt i S1 fordi det knytter sammen algebra, derivasjon og tolkning. I økonomiske sammenhenger brukes drøfting til å finne optimale produksjonsnivåer, maksimal profitt og vendepunkter i vekst.
En systematisk funksjonsdrøfting av følger disse stegene:
1. Definisjonsmengde: Finn (der funksjonen er definert).
2. Nullpunkter: Løs .
3. Førstederiverte: Finn .
4. Stasjonære punkter: Løs .
5. Monotoni og ekstremalverdier: Undersøk fortegnet til (fortegnslinje).
6. Andrederiverte: Finn .
7. Vendepunkter: Løs og sjekk fortegnskifte.
8. Grenseverdier/asymptoter: Undersøk oppførsel for store -verdier (og ved eventuelle polpunkter).
9. Skisse: Tegn grafen basert på informasjonen.
Monotoniegenskaper avgjøres av fortegnet til :
- på et intervall er stigende der
- på et intervall er synkende der
- i et punkt mulig stasjonært punkt
Et stasjonært punkt er et toppunkt hvis skifter fra positiv til negativ, og et bunnpunkt hvis skifter fra negativ til positiv.
Vi kan også bruke andrederiverte-testen: Hvis og , er et toppunkt. Hvis , er det et bunnpunkt.
Et vendepunkt er et punkt der grafen skifter krumning, altså der grafen går fra å være konkav (buet nedover) til å være konveks (buet oppover), eller omvendt.
- : grafen er konveks (krummer oppover)
- : grafen er konkav (krummer nedover)
- Vendepunkt der og skifter fortegn
I økonomiske kontekster har vendepunktet en viktig tolkning. For en kostnadsfunksjon er vendepunktet der marginalkostnaden har sitt minimum. Dette kalles ofte det optimale produksjonspunktet (mest kostnadseffektive punkt).
En asymptote er en linje som grafen nærmer seg uten å nå (i det uendelige). Vi skiller mellom:
- Vertikal asymptote : oppstår der nevneren i en brøkfunksjon er null (og telleren er ulik null).
- Horisontal asymptote : oppstår når for .
- Skrå asymptote : oppstår for rasjonale funksjoner der tellergraden er nøyaktig 1 høyere enn nevnergraden.
For polynomfunksjoner finnes det ingen asymptoter. Asymptoter er mest relevante for rasjonale funksjoner og eksponentialfunksjoner.
Gjennomfør en fullstendig funksjonsdrøfting av .
2. Nullpunkter: . Vi prøver : (nullpunkt). Polynomdivisjon gir:
Nullpunkter: og (dobbelt).
3. Førstederiverte:
4. Stasjonære punkter: gir og .
5. Monotoni:
- for : stigende
- for : synkende
- for : stigende
Toppunkt i . Bunnpunkt i .
6. Andrederiverte:
7. Vendepunkt: gir . skifter fra negativ til positiv, så er et vendepunkt.
8. Grenseverdier: for og for . Ingen asymptoter.
En bedrift har kostnadsfunksjonen der er antall enheter (i hundre) og er i tusen kroner.
a) Finn marginalkostnaden .
b) Finn det produksjonsnivået der marginalkostnaden er lavest.
c) Hva er vendepunktet til kostnadsfunksjonen, og hva betyr det?
b) Vi finner minimumspunktet til ved å sette :
og , så er minimum for .
tusen kr per 100 enheter.
c) Vendepunktet til er i (der med fortegnskifte).
Vendepunktet betyr at ved 3000 enheter skifter kostnadsveksten fra avtagende til tiltagende. Før dette punktet avtar marginalkostnaden (stordriftsfordeler), og etter dette punktet øker marginalkostnaden (stordriftsulemper).
Drøft funksjonen .
2. Nullpunkter:
3. Symmetri: , altså er en partall-funksjon (symmetrisk om -aksen).
4. Deriverte: Med kvotientregelen:
5. Stasjonært punkt: . .
Monotoni: for (synkende), for (stigende). Bunnpunkt i .
6. Horisontal asymptote: . Horisontal asymptote .
Verdimengden er .
Gjennomfør en funksjonsdrøfting av .
Finn nullpunktene.
Finn toppunktet.
Angi stigende og synkende intervaller.
Gjennomfør en fullstendig drøfting av .
Finn nullpunktene ved faktorisering.
Finn stasjonære punkter og avgjør type.
Finn vendepunktet.
En bedrift har profittfunksjonen der er produsert antall (i tusen) og er i tusen kroner.
Finn og bestem for hvilke -verdier profittfunksjonen har stasjonære punkter.
Avgjør hvilke som er toppunkt og bunnpunkt.
Finn vendepunktet og tolke det økonomisk.
Drøft funksjonen .
Finn definisjonsmengden, nullpunkter og eventuelle asymptoter.
Finn ekstremalpunktene.
Vis at er en oddetallsfunksjon og bruk dette til å skissere grafen.
Gitt .
Finn nullpunktene til .
Finn stasjonaere punkter og avgjør type.
Finn vendepunktet.
Droeft funksjonen .
Faktoriser og finn nullpunktene.
Finn alle stasjonaere punkter.
Klassifiser de stasjonaere punktene og skisser grafen.
En bedrift har kostnadsfunksjonen .
Finn marginalkostnaden .
Finn vendepunktet til og tolke det økonomisk.
Bestem intervaller der kostnadene vokser med avtagende rate og med tiltagende rate.
Droeft funksjonen for .
Finn nullpunktet og grenseverdien når .
Finn det stasjonaere punktet.
Finn vendepunktet.
Gitt .
Finn toppunktet.
Finn nullpunktene.
Angi verdimengden til .
Droeft fullstendig.
Finn definisjonsmengde, nullpunkter og asymptoter.
Finn stasjonaere punkter.
Bestem type stasjonaert punkt og skisser grafen.
En funksjon er gitt ved .
Vis at er et nullpunkt, og faktoriser .
Finn alle nullpunkter og stasjonaere punkter.
Klassifiser de stasjonaere punktene og finn vendepunktet.
Profittfunksjonen til en bedrift er der er i tusen enheter.
Finn stasjonaere punkter og avgjør type.
Finn den maksimale profitten.
Finn vendepunktet og tolke det.
Gitt .
Finn og de stasjonaere punktene.
Avgjør om de stasjonaere punktene er toppunkt eller bunnpunkt.
En fjerdegradsfunksjon er gitt ved .
Finn nullpunktene.
Finn stasjonaere punkter og vendepunkter.
Finn vendepunktene.
Droeft funksjonen for .
Skriv om funksjonen og finn asymptoter.
Finn stasjonaere punkter.
Klassifiser de stasjonaere punktene og skisser grafen.
En bedrift har totalkostnad og selger til fast pris kr.
Sett opp profittfunksjonen og droeft den.
Finn omtrent hvor mange enheter som gir loennsom produksjon ().