4.2 Arbeidsledighet
Konjunkturell, strukturell og friksjonell ledighet, NAIRU.
20 min
6 oppgaver
ArbeidsledighetNAIRUStrukturell
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Arbeidsledighet
Arbeidsledighet er et av de mest sentrale problemene i samfunnsøkonomi. Nå mennesker som ønsker å jobbe ikke finner arbeid, representerer det både en personlig belastning og et økonomisk tap for samfunnet.
Hvorfor er arbeidsledighet et problem?
- For den enkelte: Tap av inntekt, lavere selvfølelse, sosial isolasjon, helseproblemer
- For økonomien: Tapte ressurser - produksjon som kunne vært gjennomført
- For offentlige finanser: Lavere skatteinntekter og høyere utgifter til trygd
- For samfunnet: Økt ulikhet, lavere tillit, politisk uro
Hvordan måles arbeidsledighet?
I Norge brukes to mål:
1. NAV-registrert ledighet: Antall personer registrert som arbeidssokende hos NAV
2. AKU-ledighet (SSBs arbeidskraftundersøkelse): Basert på utvalgsundersøkelse der folk spørres om de er uten arbeid, har søkt jobb og er tilgjengelige
AKU-ledigheten er vanligvis høyere enn NAV-tallene fordi den fanger opp personer som søker jobb uten å registrere seg hos NAV.
Typer arbeidsledighet
Friksjonsledighet (søkeledighet) oppstår fordi det tar tid å finne riktig jobb. Arbeidstakere som skifter jobb eller nyutdannede som søker sin første stilling er midlertidig ledige. Friksjonsledighet er normalt og finnes alltid i et dynamisk arbeidsmarked.
Strukturell ledighet skyldes et misforhold mellom arbeidstakernes kompetanse og det arbeidsmarkedet etterspør. Eksempler:
- Arbeidere i nedlagte industrier mangler kompetanse for nye jobber
- Geografisk mismatch - jobbene finnes andre steder enn arbeidssokerne
- Teknologisk endring som gjør visse yrker overflodige
Konjunkturell ledighet (syklisk ledighet) skyldes svingninger i den økonomiske aktiviteten. Under lavkonjunktur faller etterspørselen etter varer og tjenester, og bedriftene reduserer arbeidsstokken. Denne ledigheten forsvinner nå økonomien bedres.
Sesongledighet skyldes sesongvariasjoner i noen bransjer, for eksempel byggebransjen om vinteren eller reiselivsnæringen utenom sesong.
✏️Eksempel: Klassifisering av arbeidsledighet
Klassifiser følgende tilfeller av arbeidsledighet: a) En nyutdannet økonom bruker tre måneder på å finne jobb. b) En oljearbeider i Stavanger mister jobben under oljeprisfallet i 2014-2016. c) En butikkmedarbeider erstattes av selvbetjeningskasser. d) En snøbrøyter er ledig om sommeren.
Løsning:
a) Friksjonsledighet
Den nyutdannede øksponomen er midlertidig ledig mens hun søker etter riktig jobb. Dette er normalt og tidsbegrenset - det tar tid å matche arbeidssokere med ledige stillinger.
b) Konjunkturell ledighet
Oljeprisfallet reduserte den økonomiske aktiviteten i oljesektoren og tilknyttede næringer. Dette er konjunkturbetinget - ledigheten økte fordi etterspørselen falt.
c) Strukturell ledighet
Butikkmedarbeideren har blitt erstattet av teknologi. Kompetansen (kasse og kundebehandling) er ikke lenger etterspørt i samme grad. Vedkommende må omskoleres for å finne ny jobb.
d) Sesongledighet
Snøbrøytingen er sesongavhengig. Arbeidet finnes bare om vinteren, så ledigheten om sommeren er forutsigbar og gjentagende.
📝Oppgave 4.2.1
Hvilken type arbeidsledighet oppstår fordi det tar tid å finne riktig jobb etter endt utdanning?
📝Oppgave 4.2.2
Hva skiller strukturell ledighet fra konjunkturell ledighet?
Naturlig ledighetsrate og NAIRU
Økonomisk teori skiller mellom arbeidsledighet som er uunngåelig i et velfungerende marked, og ledighet som skyldes manglende etterspørsel.
Naturlig ledighetsrate
Den naturlige ledighetsraten er summen av friksjonsledighet og strukturell ledighet. Selv i en økonomisk oppgangsperiode vil det alltid være noe ledighet, fordi folk skifter jobb og fordi det tar tid å matche arbeidssokere med ledige stillinger.
NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment)
NAIRU er det ledighetsnivået som er forenlig med stabil inflasjon. Dersom ledigheten faller under NAIRU, vil lønnspresset øke og inflasjonen akselerere. Dersom ledigheten er over NAIRU, er det ledig kapasitet i økonomien og inflasjonen vil avta.
NAIRU i Norge:
NAIRU anslåes til rundt 3-4 % i Norge. Det betyr at en ledighetsrate på 3-4 % regnes som forenlig med stabil lønns- og prisvekst.
Phillipskurven
Phillipskurven viser den empiriske sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon: lav ledighet gir høy inflasjon, og omvendt. På kort sikt må sentralbanken avveie mellom lav ledighet og lav inflasjon.
NAIRU
NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment) er det laveste nivået arbeidsledigheten kan ligge på uten at inflasjonen akselererer.
Mekanismen:
- Ledighet under NAIRU: Press i arbeidsmarkedet gir høyere lønnsvekst enn produktivitetsveksten. Bedriftene velter høyere lønnskostnader over i prisene, og inflasjonen stiger.
- Ledighet over NAIRU: Arbeidstakerne har svak forhandlingsmakt, lønnskravene er moderate, og inflasjonen avtar.
- Ledighet lik NAIRU: Lønnsveksten er forenlig med inflasjonsmålet, og inflasjonen er stabil.
Betydning for politikk:
- Sentralbanken bruker NAIRU som referansepunkt nå den setter renten
- Hvis ledigheten er over NAIRU, kan ekspansiv politikk øke sysselsettingen uten å drive opp inflasjonen
- Hvis ledigheten er under NAIRU, kan innstrammende politikk være nødvendig for å unngå overoppheting
✏️Eksempel: NAIRU og pengepolitikk
Ledigheten i Norge faller til 2,5 %, mens NAIRU anslåes til 3,5 %. Hva kan vi forvente at skjer med lønnsvekst og inflasjon, og hvordan vil Norges Bank trolig reagere?
Løsning:
Situasjonen:
Ledigheten (2,5 %) er vesentlig under NAIRU (3,5 %). Arbeidsmarkedet er stramt.
Forventet utvikling:
1. Lønnsvekst: Arbeidstakerne har sterk forhandlingsmakt fordi bedriftene sliter med å finne arbeidskraft. Lønnsveksten øker utover produktivitetsveksten.
2. Inflasjon: Bedriftene velter høyere lønnskostnader over i prisene. Inflasjonen stiger over målet på 2 %.
3. Forventninger: Hvis inflasjonen forblir høy, kan inflasjonforventningene øke, noe som forsterker lønn-pris-spiralen.
Norges Banks reaksjon:
Norges Bank vil trolig øke styringsrenten for å:
- Dempe etterspørselen i økonomien
- Kjøle ned arbeidsmarkedet
- Bringe inflasjonen tilbake mot målet på 2 %
Dilemma: Renteøkningene vil også dempe økonomisk vekst og kan øke ledigheten. Sentralbanken må avveie mellom prisstabilitet og sysselsetting.
📝Oppgave 4.2.3
Forklar hva NAIRU er, og gjør rede for hva som skjer med lønnsvekst og inflasjon nå arbeidsledigheten er henholdsvis over og under NAIRU.
📝Oppgave 4.2.4
En fabrikk legger ned driften og 200 ansatte mister jobben. Halvparten har kompetanse som er etterspørt i andre bransjer, mens den andre halvparten har spesialisert kompetanse som er vanskelig å overføre. Klassifiser ledigheten for begge gruppene, og foreslå tiltak for å hjelpe dem tilbake i arbeid.
📝Oppgave 4.2.5
Drøft Phillipskurvens relevans for pengepolitikken. Finnes det en varig avveining mellom arbeidsledighet og inflasjon, eller kun på kort sikt?
Oppsummering - Arbeidsledighet
- Arbeidsledighet er et alvorlig problem for den enkelte, økonomien og samfunnet
- Friksjonsledighet er normal og midlertidig - det tar tid å finne riktig jobb
- Strukturell ledighet skyldes mismatch mellom kompetanse og etterspørsel
- Konjunkturell ledighet skyldes nedgang i økonomisk aktivitet
- Naturlig ledighetsrate = friksjonsledighet + strukturell ledighet
- NAIRU er ledighetsnivået forenlig med stabil inflasjon (ca. 3-4 % i Norge)
- Phillipskurven viser avveiningen mellom ledighet og inflasjon på kort sikt
- På lang sikt er Phillipskurven vertikal ved NAIRU
📝Oppgave 4.2.6
Gjør rede for de ulike typene arbeidsledighet, og forklar sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon ved hjelp av NAIRU-modellen. Drøft hvilke politiske tiltak som egner seg best for å bekjempe de ulike typene ledighet.