6.1 Markedssvikt og eksterne virkninger
Eksternaliteter og Pigou-skatt.
20 min
6 oppgaver
EksternaliteterPigou-skattMarkedssvikt
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Markedssvikt og eksterne virkninger
I en perfekt fungerende markedsokonomi vil prisene gjenspeile alle kostnader og all nytte ved produksjon og forbruk. I praksis er det imidlertid mange situasjoner der markedet ikke klarer a inkludere alle relevante kostnader i prisen. Nar en fabrikk slipper ut forurensning som skader naboenes helse, betaler ikke fabrikken for denne skaden. Kostnaden veltes over pa andre.
Slike eksterne virkninger er en form for markedssvikt og et sentralt begrep i miljookonomien. Nar markedet svikter, kan det vare nodvendig med offentlige inngrep for a sikre at ressursene brukes pa en samfunnsokonomisk effektiv mate. I dette kapittelet ser vi pa hva eksternaliteter er, hvorfor de oppstar, og hvordan Pigou-skatt kan korrigere markedssvikten.
Markedssvikt
Markedssvikt oppstar nar det frie markedet ikke klarer a fordele ressursene pa en samfunnsokonomisk effektiv mate. Markedsprisen gjenspeiler ikke den sanne samfunnsokonomiske kostnaden eller nytten.
Viktige former for markedssvikt:
- Eksterne virkninger (eksternaliteter): Kostnader eller nytte som påvirker tredjeparter uten a bli reflektert i prisen.
- Kollektive goder: Goder som er ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderbare, for eksempel rent miljo eller nasjonalt forsvar.
- Ufullkommen informasjon: Aktorer mangler relevant informasjon til a ta optimale valg.
- Markedsmakt: Monopoler eller oligopoler som begrenser konkurransen.
I miljookonomien er eksterne virkninger den viktigste formen for markedssvikt. Nar forurensning er gratis, vil bedrifter forurense mer enn det som er samfunnsokonomisk optimalt.
Eksternaliteter
Eksternaliteter (eksterne virkninger) er kostnader eller nytte som oppstar som folge av en okonomisk aktivitet, men som ikke bares av den som utforer aktiviteten. De påvirker tredjeparter uten at dette gjenspeiles i markedsprisen.
Negative eksternaliteter (eksterne kostnader):
- Forurensning fra fabrikker som skader nabørs helse
- CO₂-utslipp som bidrar til klimaendringer
- Stoy fra flytrafikk som reduserer livskvaliteten for nabør
- Overfiske som truer fiskebestander
Positive eksternaliteter (ekstern nytte):
- Vaksinering som beskytter ogsa de som ikke er vaksinert (flokkimmunitet)
- Utdanning som gir gevinster for hele samfunnet
- Forskning og utvikling som skaper kunnskap andre kan bruke
- Birrokt som pollinerer naboens frukttrar
Samfunnsokonomisk konsekvens:
- Ved negative eksternaliteter produseres det for mye av varen fordi den private kostnaden er lavere enn den samfunnsokonomiske.
- Ved positive eksternaliteter produseres det for lite fordi den private nytten er lavere enn den samfunnsokonomiske.
✏️Eksempel: Negativ eksternalitet fra forurensning
En fabrikk produserer stalprodukter og slipper ut svoveldioksid (SO₂) som forarsakar luftforurensning i nabolaget. Produksjonskostnaden per tonn stal er 5 000 kr, men forurensningen paforerer en helsekostnad pa 1 200 kr per tonn for innbyggerne. Markedsprisen pa stal er 6 000 kr per tonn. Forklar markedssvikten.
Privat kostnad: 5 000 kr per tonn (det fabrikken betaler).
Ekstern kostnad: 1 200 kr per tonn (helsekostnader for nabolaget).
Samfunnsokonomisk kostnad: 5 000 + 1 200 = 6 200 kr per tonn.
Ekstern kostnad: 1 200 kr per tonn (helsekostnader for nabolaget).
Samfunnsokonomisk kostnad: 5 000 + 1 200 = 6 200 kr per tonn.
Markedssvikten:
- Fabrikken sammenligner privat kostnad (5 000 kr) med markedsprisen (6 000 kr) og finner det lonnsomt a produsere (fortjeneste 1 000 kr per tonn).
- Men den samfunnsokonomiske kostnaden (6 200 kr) er hoyere enn markedsprisen (6 000 kr). Produksjonen er altsa samfunnsokonomisk ulonnsom med et tap pa 200 kr per tonn.
- Fabrikken produserer for mye fordi den slipper a betale for forurensningsskadene.
Losning: Dersom fabrikken ble palagt a betale en avgift pa 1 200 kr per tonn (en Pigou-skatt), ville den private kostnaden bli lik den samfunnsokonomiske kostnaden. Fabrikken ville da redusere produksjonen til det samfunnsokonomisk optimale nivaet.
📝Oppgave 6.1.1
Hva er en negativ eksternalitet?
Pigou-skatt
Pigou-skatt (oppkalt etter okonomen Arthur Pigou) er en avgift som legges pa aktiviteter med negative eksternaliteter, slik at den private kostnaden blir lik den samfunnsokonomiske kostnaden.
Prinsippet:
- Avgiften settes lik den marginale eksterne kostnaden ved optimalt produksjonsniva.
- Produsenten internaliserer eksternaliteten - kostnaden flyttes fra tredjeparter til produsenten.
- Markedsprisen oker og produksjonen synker til det samfunnsokonomisk optimale nivaet.
Matematisk:
Eksempler pa Pigou-lignende avgifter:
- CO₂-avgift pa fossilt drivstoff
- Avgift pa sukkerholdig drikke
- Avgift pa plastposer
- Veiprising i rushtrafikken
Fordeler: Kostnadseffektivt (bedriftene med lavest rensekostnad reduserer mest), gir insentiver til innovasjon, og genererer inntekter til staten.
Ulemper: Krever presise data om de eksterne kostnadene, som ofte er vanskelige a beregne.
✏️Eksempel: CO₂-avgiften som Pigou-skatt
Norges CO₂-avgift pa fossilt drivstoff er et eksempel pa en Pigou-skatt. Forklar hvordan denne avgiften virker og hvorfor den regnes som et effektivt virkemiddel.
Hvordan CO₂-avgiften virker:
- Avgiften legges pa utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossilt drivstoff (bensin, diesel, gass).
- I Norge er CO₂-avgiften pa petroleumssektoren blant de hoyeste i verden.
- Avgiften oker prisen pa fossilt drivstoff, slik at forbrukere og bedrifter tar hensyn til klimakostnaden.
- Avgiften legges pa utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossilt drivstoff (bensin, diesel, gass).
- I Norge er CO₂-avgiften pa petroleumssektoren blant de hoyeste i verden.
- Avgiften oker prisen pa fossilt drivstoff, slik at forbrukere og bedrifter tar hensyn til klimakostnaden.
Hvorfor den er effektiv:
1. Internalisering: Utslippskostnaden, som ellers ville vart en eksternalitet, innlemmes i prisen.
2. Kostnadseffektivitet: De som har lavest kostnad ved a redusere utslipp, gjor det forst. Det gir storst utslippsreduksjon per krone.
3. Innovasjonsinsentiv: Avgiften gjor det lonnsomt a investere i renere teknologi.
4. Inntekter: Staten kan bruke inntektene til a finansiere gronn omstilling eller redusere andre skatter.
Utfordring: Det er vanskelig a fastsette riktig avgiftsniva fordi klimakostnaden per tonn CO₂ er usikker. Estimatene varierer fra noen hundre til flere tusen kroner per tonn, avhengig av hvilke modeller som brukes.
📝Oppgave 6.1.2
Hva er hensikten med en Pigou-skatt?
Coase-teoremet og alternative losninger
Okonomen Ronald Coase papekte at eksternaliteter ogsa kan loses gjennom private forhandlinger, uten statlig inngrep, dersom visse betingelser er oppfylt.
Coase-teoremet: Hvis eiendomsrettighetene er klart definerte og transaksjonskostnadene er lave, vil de berarte partene forhandle seg fram til en samfunnsokonomisk effektiv losning, uavhengig av hvem som har rettigheten.
Eksempel: En fabrikk forurenser en elv som en fisker bruker. Hvis fiskeren har rett til rent vann, kan fabrikken betale fiskeren for a akseptere noe forurensning. Hvis fabrikken har rett til a forurense, kan fiskeren betale fabrikken for a redusere utslippene. I begge tilfeller ender man (i teorien) pa samme, optimale niva av forurensning.
Begrensninger i praksis:
- Transaksjonskostnadene er ofte hoye (mange berarte parter, vanskelige forhandlinger).
- Eiendomsrettighetene er uklare (hvem eier retten til ren luft?).
- Klimaproblemet involverer milliarder av mennesker globalt - forhandling er umulig.
- Maktforskjeller mellom partene kan fore til urettferdige utfall.
Derfor er Pigou-skatter og offentlig regulering vanligvis nodvendig for store miljoproblemer, mens Coase-losninger kan fungere for lokale, avgrensede konflikter.
📝Oppgave 6.1.3
Forklar forskjellen mellom privat kostnad og samfunnsokonomisk kostnad ved en negativ eksternalitet. Bruk et konkret eksempel til a illustrere hvordan dette forer til markedssvikt.
📝Oppgave 6.1.4
Gjor rede for hvordan en Pigou-skatt kan korrigere en negativ eksternalitet. Bruk gjerne et talleksempel for a vise hvordan avgiften endrer produksjonsnivaet.
Oppsummering - Markedssvikt og eksterne virkninger
- Markedssvikt oppstar nar det frie markedet ikke fordeler ressursene effektivt.
- Eksternaliteter er kostnader eller nytte som påvirker tredjeparter uten a bli reflektert i markedsprisen.
- Ved negative eksternaliteter produseres det for mye fordi den private kostnaden er lavere enn den samfunnsokonomiske.
- Pigou-skatt internaliserer eksternaliteten ved a sette avgiften lik den marginale eksterne kostnaden.
- Coase-teoremet viser at private forhandlinger kan lose eksternaliteter under ideelle forhold, men i praksis kreves offentlige inngrep for store miljoproblemer.
📝Oppgave 6.1.5
Coase-teoremet sier at private forhandlinger kan lose eksternalitetsproblemer uten statlig inngrep. Droft hvorfor denne losningen sjelden fungerer for store miljoproblemer som klimaendringer, og vurder hva dette innebarer for behovet for offentlig politikk.
📝Oppgave 6.1.6
Gi eksempler pa bade negative og positive eksternaliteter. Droft hvorfor positive eksternaliteter ogsa representerer en markedssvikt, og foreslå tiltak som kan korrigere bade negative og positive eksternaliteter.