Lær om demokratiets utvikling fra antikken til i dag, grunnprinsippene og ulike styreformer.
Demokrati betyr folkestyre - at folket bestemmer. Men demokratiet vi har i dag har ikke alltid eksistert. Det har utviklet seg gjennom tusenvis av år, fra antikkens Aten til moderne stater. I dette kapittelet ser vi på hvordan demokratiet vokste frem og hvilke prinsipper det bygger på.
- Frie og hemmelige valg
- Ytringsfrihet og pressefrihet
- Organisasjonsfrihet (rett til å danne partier)
- Rettssikkerhet - alle er like for loven
- Maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt
- Mindretallsvern - flertallet kan ikke undertrykke mindretallet
- Menneskerettigheter som gjelder for alle
Antikkens Aten (ca. 500 f.Kr.): Direkte demokrati der frie menn stemte direkte. Men kvinner, slaver og innflyttere var utelukket.
Romerrikets republikk: Maktfordeling mellom Senat og folkeforsamling. Inspirerte senere demokratier.
Vikingtiden: Tinget var en tidlig demokratisk institusjon der frie menn avgjorde saker.
Opplysningstiden (1700-tallet): Ideer om folkesuverenitet, maktfordeling og naturlige rettigheter.
Den amerikanske revolusjon (1776): USA ble det første moderne demokratiet med en grunnlov.
Den franske revolusjon (1789): 'Frihet, likhet, brorskap' - utfordret eneveldet i Europa.
Norges grunnlov (1814): En av de mest demokratiske grunnlovene i sin tid.
Allmenn stemmerett: Gradvis utvidelse - menn (1898 i Norge), kvinner (1913 i Norge).
Ikke alle land er demokratier. Andre styreformer:
Diktatur: En person eller en liten gruppe har all makt. Ingen frie valg.
Autoritært styre: Begrenset politisk frihet, men noe sivil frihet.
Teokrati: Religiøse ledere styrer (f.eks. Iran).
Militærdiktatur: Militæret har tatt makten med makt.
Ifølge Freedom House er ca. 40 % av verdens land frie demokratier. Mange land er 'delvis frie' eller 'ikke frie'.
Hva er forskjellen mellom direkte og representativt demokrati?
Representativt demokrati: Innbyggerne velger representanter som tar beslutninger for dem.
- Eksempel: Norge - vi velger stortingsrepresentanter
- Fordel: Effektivt, representantene kan spesialisere seg
- Ulempe: Avstand mellom folk og politikere
Norge har hovedsakelig representativt demokrati, men med noen folkeavstemninger (f.eks. EU-avstemningene i 1972 og 1994).
Hva betyr demokrati?
Hvilken statsmakt vedtar lovene i Norge?
Forklar hva maktfordelingsprinsippet er og hvorfor det er viktig.
Når fikk kvinner stemmerett i Norge? Forklar hvorfor dette var viktig.
Drøft: Kan et land kalle seg demokratisk hvis det har frie valg, men ikke ytringsfrihet? Begrunn svaret.
Hva kjennetegner et konstitusjonelt monarki som Norge?
- Demokrati betyr folkestyre og bygger på frie valg, ytringsfrihet, maktfordeling og rettssikkerhet.
- Demokratiet har utviklet seg fra antikkens Aten gjennom opplysningstid, revolusjoner og utvidelse av stemmeretten.
- Norge har representativt demokrati med tre statsmakter og et konstitusjonelt monarki.
- Kvinner fikk stemmerett i Norge i 1913.
- Ikke alle land er demokratier. Ca. 40 % av verdens land er frie demokratier.
- Demokrati er mer enn bare valg - det er en helhetlig pakke av rettigheter og prinsipper.