• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Samfunnsfag 8. klasseTilbake
5.5 Deltakelse og medborgerskap
Alle fag for 8. klasse

5.5 Deltakelse og medborgerskap

Lær om politisk deltakelse, valg, partier, frivillig engasjement og hva det vil si å være en aktiv medborger.

50 min
6 oppgaver
Politisk deltakelseValgPartierMedborgerskap
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Deltakelse og medborgerskap

Demokrati handler ikke bare om å stemme ved valg hvert fjerde år. Det handler om å være en aktiv deltaker i samfunnet. Medborgerskap betyr å ta ansvar for fellesskapet og bidra til at demokratiet fungerer.

Politisk deltakelse
Politisk deltakelse er alle handlinger som har som mål å påvirke politiske beslutninger:

Konvensjonell deltakelse (vanlige kanaler):
- Stemme ved valg
- Melde seg inn i et politisk parti
- Kontakte politikere
- Skrive leserbrev

Ukonvensjonell deltakelse (andre former):
- Demonstrasjoner og aksjoner
- Underskriftskampanjer
- Sosiale medier-kampanjer
- Sivil ulydighet (bevisst lovbrudd for å skape endring)

Digital deltakelse:
- Debattere på nett
- Dele og spre informasjon
- Starte eller signere opprop

Valg i Norge

Norge har to typer valg:

Stortingsvalg (hvert 4. år)


- Velger representanter til Stortinget
- 169 representanter fra hele landet
- Bestemmer hvem som danner regjering

Kommunestyre- og fylkestingsvalg (hvert 4. år, 2 år etter stortingsvalg)


- Velger politikere til kommunestyret og fylkestinget
- Avgjør lokale saker som skole, helse og veier

Stemmerett


- Du må være norsk statsborger og fylle 18 år i valgåret
- Valgdeltakelsen i Norge ligger vanligvis på 75-80 % ved stortingsvalg
- Ved lokalvalg er valgdeltakelsen ofte lavere (ca. 60-65 %)
- 16-åringer kan stemme ved noen forsøk med nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg

Politiske partier i Norge

Norge har et flerpartisystem med mange partier. De viktigste partiene på Stortinget (2025):

PartiForkortelsePlassering
RødtRVenstresiden
Sosialistisk VenstrepartiSVVenstresiden
ArbeiderpartietApSentrum-venstre
SenterpartietSpSentrum
Miljøpartiet De GrønneMDGSentrum
Kristelig FolkepartiKrFSentrum
VenstreVSentrum-høyre
HøyreHHøyresiden
FremskrittspartietFrPHøyresiden

Venstre-høyre-aksen:
- Venstresiden vil ofte ha mer statlig styring og omfordeling
- Høyresiden vil ofte ha lavere skatter og mer privat initiativ
- Sentrum befinner seg mellom disse posisjonene
Det er viktig å huske at alle partier ønsker det beste for Norge - de er bare uenige om hvordan man best oppnår det.
Medborgerskap
Medborgerskap handler om å være en aktiv deltaker i samfunnet. En medborger:

- Kjenner sine rettigheter og plikter (stemmerett, ytringsfrihet, men også plikt til å følge lover)
- Holder seg informert om hva som skjer i samfunnet
- Deltar aktivt gjennom valg, organisasjoner eller frivillig arbeid
- Viser respekt for andres meninger og rettigheter
- Tenker kritisk og vurderer informasjon før man tar stilling

Frivillig engasjement


Norge har en sterk tradisjon for frivillig arbeid:
- Idrettslag og kulturforeninger
- Humanitære organisasjoner (Røde Kors, Redd Barna)
- Miljøorganisasjoner (Naturvernforbundet, WWF)
- Elevråd og ungdomsråd
✏️Eksempel: Ungdom som endringsagenter

Kan unge mennesker påvirke politiske beslutninger?

Ja, absolutt! Her er noen eksempler:

1. Klimastreikene (2019): Tusenvis av norske ungdommer streiket fra skolen for å kreve sterkere klimapolitikk, inspirert av Greta Thunberg. Dette satte klima høyere på den politiske dagsordenen.

2. Elevråd: Gjennom elevrådet kan elever påvirke sin egen skolehverdag - alt fra kantinemat til ordensregler.

3. Ungdomspartier: Mange unge melder seg inn i ungdomspartier (AUF, Unge Høyre, Unge Venstre osv.) for å påvirke politikken.

4. Sosiale medier: Unge bruker sosiale medier til å sette søkelys på saker de bryr seg om.

Disse eksemplene viser at alder ikke er en hindring for politisk engasjement.

📝Oppgave 1

Hvor ofte er det stortingsvalg i Norge?

📝Oppgave 2

Forklar forskjellen mellom konvensjonell og ukonvensjonell politisk deltakelse. Gi to eksempler på hver.

📝Oppgave 3

Hva menes med 'venstre-høyre-aksen' i norsk politikk?

📝Oppgave 4

Hva er medborgerskap? Gi tre eksempler på hvordan du kan være en aktiv medborger.

📝Oppgave 5

Drøft: Valgdeltakelsen blant unge (18-24 år) er ofte lavere enn blant eldre. Hva kan årsakene være, og hva kan gjøres for å øke unges deltakelse?

📝Oppgave 6

Hva er elevrådet?

Oppsummering

- Politisk deltakelse kan være konvensjonell (valg, partimedlemskap) eller ukonvensjonell (demonstrasjoner, kampanjer).
- Norge har stortingsvalg og lokalvalg hvert fjerde år.
- Norge har et flerpartisystem med partier fra venstre til høyre.
- Medborgerskap handler om å være en aktiv og ansvarlig samfunnsdeltaker.
- Frivillig arbeid er en viktig del av norsk demokrati og sivilsamfunn.
- Unge kan påvirke gjennom elevråd, ungdomspartier, demonstrasjoner og sosiale medier.