Forstå religionens rolle i samfunnet, religionsmangfold i Norge, og forholdet mellom religion og stat.
Religion og livssyn handler om de store spørsmålene i livet: Hva er meningen med livet? Hvordan bør vi leve? Finnes det noe mer enn det vi kan se?
Religion i samfunnet:
- Gir fellesskap og tilhørighet for mange
- Former verdier og normer
- Markerer viktige livshendelser (fødsel, overgang til voksen, ekteskap, død)
- Kan inspirere til engasjement og hjelpearbeid
- Kan også skape konflikter og splittelse
Norge har gått fra å være et religiøst homogent samfunn til å bli et livssynsmangfoldig samfunn. Dette skaper både muligheter og utfordringer.
Islam:
Nest største religion med ca. 200 000 medlemmer. Moskeer i de fleste større byer.
Human-Etisk Forbund:
Største livssynsorganisasjon utenfor kirken (ca. 100 000). Humanistisk livssyn uten religion.
Andre religioner:
Buddhisme, hinduisme, sikhisme, jødedom, bahá'í, samisk religion m.fl.
"Ingenting":
En økende andel av befolkningen er ikke medlem i noen tros- eller livssynsorganisasjon.
Tall:
- Ca. 69% av befolkningen er medlem i Den norske kirke (men mange er ikke praktiserende)
- Ca. 12% tilhører andre tros- eller livssynssamfunn
- Ca. 19% er ikke medlem noe sted
2012-reformen:
- Stat og kirke ble formelt skilt
- Den norske kirke er fortsatt "Norges folkekirke" i Grunnloven
- Kongen må fortsatt tilhøre luthersk tro
- Staten gir økonomisk støtte til alle tros- og livssynssamfunn
Religionsfrihet:
Grunnloven §16 sikrer religionsfrihet:
- Rett til å tro eller ikke tro
- Rett til å praktisere sin religion
- Rett til å skifte religion
- Rett til å uttrykke religiøse meninger
Begrensninger:
Religionsfrihet er ikke absolutt - den må veies mot andre rettigheter og hensyn (f.eks. barns rettigheter).
Nøytral stat:
Staten skal behandle alle tros- og livssynssamfunn likt, samtidig som den tar hensyn til religionens historiske plass.
I mange land debatteres det om religiøse plagg som hijab bør tillates overalt, eller om det bør være begrensninger i visse sammenhenger. Hva er de ulike synspunktene?
For full frihet til religiøse plagg:
- Religionsfrihet er en grunnleggende rettighet
- Individet bør selv bestemme egen klesdrakt
- Forbud kan føre til ekskludering
- Staten bør ikke blande seg inn i personlige valg
For visse begrensninger:
- Offentlige institusjoner bør være nøytrale
- Bekymring for at noen presses til å bære religiøse plagg
- Ønske om felles rammer i skole/arbeidsliv
- Enkelte land (som Frankrike) har slike begrensninger
Norsk lov:
- I Norge er det i hovedsak tillatt å bære religiøse plagg i skole og offentlighet
- Det finnes noen unntak knyttet til sikkerhet og identifikasjon
- Debatten pågår om politi, dommere og andre offentlige posisjoner
Ulike tilnærminger i Europa:
- Frankrike: Forbud mot religiøse symboler i offentlig skole
- Storbritannia: Liberal tilnærming med stor frihet
- Norge: Mellomposisjon med hovedsakelig frihet
Viktig poeng:
Dette er en pågående debatt der ulike land har valgt ulike løsninger. Folk kan ha ulike syn basert på ulike verdier (religionsfrihet vs. nøytralitet).
Hvilke religioner og livssyn er representert i Norge i dag?
Hva skjedde med forholdet mellom stat og kirke i 2012?
Hva innebærer religionsfrihet ifølge Grunnloven?
Drøft: Hvordan bør skolen håndtere religiøst mangfold?
I dette kapittelet har du lært:
- Religion i Norge: Fra et religiøst homogent samfunn til livssynsmangfold med kristendom, islam, humanisme og andre religioner
- Stat og kirke: Den norske kirke ble formelt skilt fra staten i 2012, men er fortsatt Norges folkekirke i Grunnloven
- Religionsfrihet: Grunnloven §16 sikrer rett til å tro, praktisere, skifte religion og uttrykke religiøse meninger
- Religiøst mangfold: Skaper debatter om religiøse plagg, nøytralitet i offentlige institusjoner og tilrettelegging i skolen