Lær hvordan menneskerettighetene er forankret i norsk lov og hvordan de praktiseres.
Norge har et sterkt menneskerettighetsvern. Rettighetene er beskyttet på flere nivåer:
- Grunnloven inneholder en egen menneskerettighetskatalog
- Menneskerettsloven gir viktige konvensjoner direkte virkning i norsk rett
- Norsk lovgivning følger opp menneskerettighetsforpliktelser
Norge har ratifisert de fleste FN-konvensjoner og EMK. Det betyr at vi er forpliktet til å sikre rettighetene.
I 2014 ble Grunnloven betydelig utvidet med et menneskerettighetskapittel (kapittel E).
Viktige bestemmelser:
- § 92: Myndighetene skal sikre menneskerettighetene
- § 93: Rett til liv
- § 94: Forbud mot frihetsberøvelse uten lov
- § 95: Rett til rettferdig rettergang
- § 96: Ingen straff uten lov og dom
- § 97: Forbud mot tilbakevirkende lover
- § 98: Likhet for loven
- § 100: Ytringsfrihet
- § 101: Forsamlings- og foreningsfrihet
- § 102: Privatliv og personvern
- § 104: Barns rettigheter
- § 109: Rett til utdanning
- § 110: Rett til arbeid
Grunnloven har trinnhøyde – den står over andre lover.
Hvordan er menneskerettighetene beskyttet i norsk lov?
Menneskerettsloven fra 1999 gjør fem sentrale konvensjoner til norsk lov:
1. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
2. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)
3. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
4. FNs barnekonvensjon
5. FNs kvinnekonvensjon
Forrangsbestemmelsen (§ 3):
Ved konflikt mellom norsk lov og konvensjonene, skal konvensjonene gå foran.
Dette betyr:
- Domstolene må anvende konvensjonene direkte
- Norsk lov må tolkes i samsvar med menneskerettighetene
- Lover som strider mot konvensjonene, er ugyldige
Hva betyr menneskerettslovens forrangsbestemmelse (§ 3)?
Nevn fire institusjoner som arbeider med menneskerettigheter i Norge og deres oppgaver.
Ytringsfrihet og hatefulle ytringer:
- Hvor går grensen mellom ytringsfrihet og hatprat?
- Straffelovens § 185 forbyr hatefulle ytringer
- Balanse mellom vern og fri debatt
Barns rettigheter:
- Barnets beste som grunnleggende hensyn
- Barn skal høres i saker som angår dem
- Barnevern og foreldreansvar
Asyl og utlendingsrett:
- Vern mot retur til forfølgelse
- Barns rettigheter i asylsaker
- Forholdsmessighet ved utvisning
Personvern:
- Overvåkning og datalagring
- Balanse mellom sikkerhet og privatliv
- Digitale rettigheter
Helse og omsorg:
- Tvang i psykiatrien
- Eldres rettigheter
- Likeverdig tilgang til helsetjenester
Selv om Norge har sterkt menneskerettighetsvern, finnes utfordringer:
Urfolk og minoriteter:
- Samiske rettigheter og arealforvaltning
- Nasjonale minoriteters situasjon
- Diskriminering av rom-folk
Sårbare grupper:
- Barn i vanskelige situasjoner
- Mennesker med funksjonsnedsettelser
- Eldre i institusjon
- Innsatte i fengsel
Sosialt utenforskap:
- Fattigdom og barnefattigdom
- Bostedsløshet
- Rus og psykiske lidelser
Debatt om diskriminering:
- Uenighet om hva som utgjør diskriminering versus legitime synspunkter
- Debatt om ansettelsespraksis og likebehandling
- Spørsmål om balanse mellom ulike gruppers rettigheter og interesser
- Ulike syn på hvor grensene går mellom meningsforskjeller og diskriminering
Norge mottar jevnlig kritikk og anbefalinger fra FN-organer og EMD. Det er debatt om hvorvidt all slik kritikk er berettiget, eller om den noen ganger reflekterer politiske perspektiver snarere enn objektive standarder.
Gi eksempler på menneskerettighetsutfordringer i Norge i dag.
I dette kapittelet har du lært:
- Grunnlovsvern: Menneskerettighetene er beskyttet i Grunnlovens kapittel E med rettigheter som ytringsfrihet, rettssikkerhet og rett til utdanning
- Menneskerettsloven: Gjør fem sentrale konvensjoner til norsk lov med forrang ved motstrid
- Institusjoner: NIM, LDO, Sivilombudet, Barneombudet og domstolene arbeider med menneskerettigheter i Norge
- Utfordringer: Samiske rettigheter, barnefattigdom, sårbare grupper og balansen mellom ytringsfrihet og hatprat er aktuelle spørsmål