Concurrent training og interferenseffekten.
De fleste idrettsutovere trenger å utvikle flere fysiske egenskaper samtidig. En fotballspiller trenger bade utholdenhet og styrke. En svommer trenger bade aerob kapasitet og overkroppsstyrke. Denne samtidige treningen av flere egenskaper kalles concurrent training (kombinasjonstrening).
Utfordringen er at styrketrening og utholdenhetstrening kan motarbeide hverandre når de kombineres. Denne motarbeidelsen kalles interferenseffekten, og den er et sentralt tema i treningsplanlegging for idretter som krever bade styrke og utholdenhet.
Concurrent training (kombinasjonstrening) er simultam trening av to eller flere fysiologiske egenskaper i samme treningsprogram. Vanligvis refererer begrepet til kombinasjonen av styrketrening og utholdenhetstrening.
Interferenseffekten (også kalt den molekylære interferenshypotesen) beskriver fenomenet der den ene treningsformen hemmer tilpasningene til den andre. Spesielt kan utholdenhetstrening hemme utviklingen av maksimal styrke og muskelmasse.
Interferenseffekten ble forst beskrevet av Robert Hickson i 1980, som viste at kombinert styrke- og utholdenhetstrening ga svakere styrkegevinster enn styrketrening alene.
For å forstå hvorfor styrke- og utholdenhetstrening kan motarbeide hverandre, må vi se på de molekylære signalveiene som styrer tilpasningene:
Styrketreningens signalvei (mTOR-banen):
Styrketrening aktiverer mTOR (mammalian target of rapamycin), en signalmolekyl som stimulerer proteinsyntese og muskelvekst. mTOR-aktivering forer til:
- Okt proteinsyntese (bygging av nye muskelproteiner)
- Hypertrofi (muskelvekst)
- Okt styrke gjennom strukturelle tilpasninger
Utholdenhetstreningens signalvei (AMPK-banen):
Utholdenhetstrening aktiverer AMPK (AMP-aktivert proteinkinase), som stimulerer mitokondriell biogenese og aerobe tilpasninger. AMPK-aktivering forer til:
- Flere og storre mitokondrier
- Okt kapillærtetthet
- Bedre fettoksidasjon og aerob kapasitet
Interferensen:
AMPK kan hemme mTOR-aktiviteten. Når utholdenhetstrening aktiverer AMPK, kan dette dempe det anabole signalet fra styrketreningen. Resultatet er at muskelvekst og styrkegevinster reduseres sammenlignet med å trene styrke alene.
Viktig nyansering:
Interferenseffekten er ikke absolutt. Den avhenger av treningstype, volum, intensitet, rekkefolge, tid mellom okter og utoverens treningsstatus. Med riktig planlegging kan interferensen minimeres betydelig.
Styrken på interferenseffekten varierer betydelig avhengig av flere faktorer:
Type utholdenhetstrening:
- Loping gir storre interferens enn sykling. Loping innebærer mer eksentrisk muskelarbeid (landinger) som forårsaker muskelskade, noe som hemmer styrketilpasninger ekstra.
- Hoyintensitets intervalltrening (HIIT) gir sterkere AMPK-aktivering enn langsom, kontinuerlig trening.
- Langvarige, moderate okter kan gi kronisk AMPK-aktivering som hemmer mTOR.
Tid mellom treningsokter:
- Å trene styrke og utholdenhet i samme okt gir sterkere interferens enn å dele dem i separate okter.
- Forskning tyder på at det bor gå minst 6-8 timer mellom en utholdenhetsokt og en styrkeokt for å minimere interferensen.
- Hvis du må trene begge på samme dag, er det gunstigere å trene styrke forst og utholdenhet etterpå.
Treningsvolum:
- Hoyere volum utholdenhetstrening gir sterkere interferens.
- For utovere som primært trenger styrke, bor utholdenhetsvolumet holdes på et minimum.
Treningsstatus:
- Utrente individer opplever mindre interferens fordi kroppen responderer sterkt på all stimuli.
- Veltrente utovere er mer sensitive for interferens fordi tilpasningene er nærmere det genetiske potensialet.
Type styrketrening som hemmes:
- Hypertrofi (muskelvekst) er mest sårbar for interferens.
- Nevrale tilpasninger (kraftutvikling uten muskelvekst) påvirkes mindre.
- Eksplosiv styrke ser ut til å påvirkes minst av utholdenhetstrening.
Med riktig planlegging kan utovere trene bade styrke og utholdenhet effektivt. Her er de viktigste strategiene:
1. Separer oktene i tid:
Legg styrke- og utholdenhetsokter på ulike tidspunkt med minst 6-8 timers mellomrom, eller helst på ulike dager.
2. Prioriter treningsrekkefolge:
Tren den egenskapen som er viktigst for idretten forst i okten eller tidlig på dagen. Hvis styrke er prioritet, tren styrke om morgenen og utholdenhet om kvelden.
3. Velg riktig type utholdenhetstrening:
Sykling gir mindre interferens enn loping for underkroppsstyrke. Bruk lav-impact modaliteter for utholdenhetstrening der det er mulig.
4. Kontroller volumet:
Hold utholdenhetsvolumet så lavt som mulig for å oppnå ønsket effekt. Polarisert trening (mye lavintensitet, lite moderat, noe hoyintensitet) kan gi god aerob utvikling med begrenset interferens.
5. Tilpass ernæringen:
Sikre tilstrekkelig proteininntak (1,6-2,2 g/kg/dag) og totalt kaloriinntak. Underskudd på energi og protein forsterker interferenseffekten. Innta protein etter styrketrening for å maksimere proteinsyntesen.
6. Periodiser treningsfokus:
Bruk blokkperiodisering der styrke og utholdenhet vektlegges i ulike perioder. For eksempel kan en utover ha en 4-ukers styrkeblokk med vedlikeholdsutholdenhet, fulgt av en 4-ukers utholdenhetsblokk med vedlikeholdsstyrke.
7. Prioriter sovn og restitusjon:
Kombinert trening krever mer restitusjon. Sikre 7-9 timer sovn per natt og planlegg restitusjonsokter.
En håndballspiller trenger bade styrke og utholdenhet. Sett opp en uke som minimerer interferenseffekten.
| Dag | Morgen | Ettermiddag/kveld |
|---|---|---|
| Mandag | Styrke underkropp (knebooy, utfall, markdrag) | Håndballtrening (teknisk/taktisk) |
| Tirsdag | Rolig jogging/sykling 30 min (lav intensitet) | Håndballtrening (spilltrening) |
| Onsdag | Styrke overkropp og core | Hvile eller lett bevegelighet |
| Torsdag | Hurtighet/spenst (kort, eksplosiv) | Håndballtrening (kampforberedelse) |
| Fredag | Styrke underkropp (eksplosiv fokus) | Hvile |
| Lordag | Kamp | - |
| Sondag | Hvile/restitusjon | - |
Den molekylære interferenshypotesen forklarer hvordan styrke- og utholdenhetstrening kan motarbeide hverandre på cellenivå:
- mTOR-banen: Aktiveres av styrketrening, stimulerer proteinsyntese og muskelvekst
- AMPK-banen: Aktiveres av utholdenhetstrening, stimulerer mitokondriell biogenese
- Interferens: AMPK hemmer mTOR, noe som kan redusere muskelvekst og styrkegevinster
Interferensen er sterkest:
- Når oktene utfores tett i tid (under 6 timer mellom)
- Ved hoyt utholdenhetsvolum
- Når utholdenhetstreningen er lopbasert (mye eksentrisk belastning)
- Når målet er hypertrofi (muskelvekst)
For mange idrettsutovere er det viktigere å ha et godt nivå av bade styrke og utholdenhet enn å maksimere en av dem. En fotballspiller trenger ikke å være like sterk som en vektlofter eller ha like hoy VO2maks som en langrennsutover. Concurrent training er nødvendig for de fleste idrettsutovere, og interferenseffekten er sjelden så stor at den gjor kombinasjonen kontraproduktiv. Med god planlegging kan utovere oppnå betydelige forbedringer i bade styrke og utholdenhet samtidig.
En enkel tommelfingerregel: Tren det viktigste forst, og legg det minst viktige lengst unna. Hvis styrke er hovedprioritet, tren styrke tidlig på dagen eller tidlig i uken. Legg utholdenhetsarbeidet til ettermiddagen eller andre dager. Og husk at ernæring og sovn er ekstra viktig når du trener bade styrke og utholdenhet.
Hva menes med interferenseffekten i concurrent training?
Hvilken type utholdenhetstrening gir vanligvis minst interferens med styrketrening for underkroppen?
Forklar de molekylære mekanismene bak interferenseffekten ved å beskrive mTOR- og AMPK-banene og hvordan de påvirker hverandre.
Beskriv minst fire strategier for å minimere interferenseffekten, og forklar mekanismen bak hver strategi.
Forklar hvorfor eksplosiv styrke ser ut til å være mindre sårbar for interferenseffekten enn hypertrofi.
En langrennsutover ønsker å forbedre bade VO2maks og maksimal styrke i bein. Lag en 4-ukers treningsplan som tar hensyn til interferenseffekten. Begrunn valg av treningsfordeling, rekkefolge av okter, type utholdenhetstrening og styrkemetoder.