• Lærebøker
  • Python
  • GeoGebra
  • Hoderegning
  • Test deg selv

Søk i Skolesaga

Søk etter lærebøker, kapitler, trinn og verktøy

Gratis interaktive lærebøker for norsk skole.

Lærebok
PersonvernVilkår

© 2025 Skolesaga · Alle rettigheter forbeholdt

Deler av innholdet er utviklet med hjelp av AI-verktøy

Treningslære 2Tilbake
7.4 Konsentrasjon og fokus
Konsentrasjon og fokus

7.4 Konsentrasjon og fokus

Alle fag for VG3

Oppmerksomhetsstiler, distrasjoner og rutiner.

20 min
6 oppgaver
KonsentrasjonFokusRutiner
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Konsentrasjon er evnen til å rette og opprettholde oppmerksomheten mot de oppgaverelevante stimuliene i en gitt situasjon. I idrett betyr dette å fokusere på det som er viktig for prestasjonen og filtrere bort det som er irrelevant. En fotballspiller som lytter til ropene fra tribunen i stedet for å følge med på medspillernes bevegelser, vil prestere dårligere enn en som retter all oppmerksomhet mot spillet. Konsentrasjon er ikke en fast egenskap, men en ferdighet som kan trenes og forbedres systematisk.

Konsentrasjon i idrett

Konsentrasjon i idrettssammenheng defineres som evnen til å fokusere oppmerksomheten på oppgaverelevante stimuli og opprettholde dette fokuset over tid, samtidig som irrelevante stimuli ignoreres. Effektiv konsentrasjon innebærer også evnen til å skifte fokus raskt når situasjonen krever det.

Robert Nideffer utviklet en modell for oppmerksomhetsstiler basert på to dimensjoner: bredde (bred vs. smal) og retning (intern vs. ekstern). Dette gir fire ulike oppmerksomhetsstiler:

1. Bred-ekstern:
- Fokus rettet utover mot mange stimuli samtidig
- Brukes til å lese spillsituasjoner og scanne omgivelsene
- Eksempel: En basketballspiller som vurderer posisjoneringen til alle medspillere og motstandere før en pasning
- Viktig i: Lagspill, kampsport, motorsport

2. Smal-ekstern:
- Fokus rettet utover mot ett spesifikt punkt eller objekt
- Brukes til presisjonsoppgaver der et ytre mål er i sentrum
- Eksempel: En golfspiller som fokuserer på ballen like før svingen
- Viktig i: Skyting, bueskyting, dart, straffespark

3. Bred-intern:
- Fokus rettet innover med bred oppmerksomhet
- Brukes til analyse, planlegging og taktiske beslutninger
- Eksempel: En trener som analyserer motstanderens spillemønster og legger en plan
- Viktig i: Strategisk planlegging, analyse mellom perioder

4. Smal-intern:
- Fokus rettet innover mot en spesifikk indre opplevelse
- Brukes til kroppslig bevissthet, mental repetisjon og pusteøvelser
- Eksempel: En langrennsløper som fokuserer på pustingen og frasparket
- Viktig i: Utholdenhetsidrett, teknikk-fokus, avspenning

Effektiv prestasjon krever evnen til å skifte mellom disse stilene etter behov. En tennisspiller må veksle mellom bred-ekstern (lese motstanderens posisjon), smal-ekstern (fokusere på ballen), bred-intern (vurdere taktikk) og smal-intern (kjenne kroppens bevegelsesmønster) i løpet av sekunder.

Distrasjoner er stimuli som trekker oppmerksomheten bort fra det som er relevant for prestasjonen. Vi skiller mellom ytre og indre distrasjoner:

Ytre distrasjoner:
- Publikumsstøy, tilrop og piping
- Værforhold (vind, regn, kulde)
- Motstanderens oppførsel eller forsøk på forstyrring
- Medieoppmerksomhet, kameraer og journalister
- Uventede hendelser (tekniske problemer, forsinkelser)

Indre distrasjoner:
- Negative tanker og selvkritikk («Jeg bommet igjen, dette går dårlig»)
- Bekymringer om resultat og konsekvenser
- Tanker om fortiden (tidligere feil) eller fremtiden (hva om jeg taper?)
- Tretthet og smerter som fanger oppmerksomheten
- Irrelevante tanker (hva skal jeg spise etterpå?)

Indre distrasjoner er ofte mer ødeleggende enn ytre distrasjoner fordi de er vanskeligere å kontrollere og fordi utøveren ikke alltid er klar over dem. En utøver kan lære seg å ignorere bråk fra tribunen, men det er vanskeligere å stoppe en strøm av negative tanker.

Prestasjonsrutiner:
En prestasjonsrutine er en fast, innøvd sekvens av tanker og handlinger som utøveren gjennomfører før en prestasjon. Rutiner gir forutsigbarhet, reduserer angst og hjelper utøveren å fokusere.

Eksempler:
- En basketballspiller dribbler ballen tre ganger, puster dypt og fokuserer på ringen før et frikast
- En friidrettsutøver gjennomfører et bestemt sett med øvelser i garderoben, lytter til musikk og gjør en kort visualisering før hvert løp
- En tennisspiller stusser ballen et bestemt antall ganger før en serve

Rutinen bør være enkel, konsistent og meningsfull for utøveren.

Fokusord og triggere:
Et fokusord er et kort ord eller uttrykk som utøveren bruker for å styre oppmerksomheten tilbake til oppgaven. For eksempel: «her og nå», «neste ball», «slipp», «lett». Fokusord fungerer som en mental knapp som nullstiller oppmerksomheten.

Parkeringsteknikken:
Når distraherende tanker oppstår, «parkerer» utøveren tanken mentalt — som å legge den i en skuff som kan åpnes senere. Utøveren anerkjenner at tanken finnes, men velger bevisst å rette oppmerksomheten tilbake til oppgaven.

Simuleringstrening:
Utøveren trener under forhold som ligner konkurransesituasjonen, inkludert forstyrrelser. For eksempel kan en skytter trene med tilskuerstøy i bakgrunnen, eller en fotballspiller trene straffespark med lagkamerater som roper.

Oppgavefokus vs. resultatfokus:
Utøvere som fokuserer på prosessen (hva skal jeg gjøre nå?) presterer generelt bedre enn utøvere som fokuserer på resultatet (vinner jeg?). Oppgavefokus gir konkrete handlingsalternativer, mens resultatfokus ofte skaper angst.

✏️Konsentrasjonsskift i en basketballkamp

En basketballspiller mottar ballen nær trepoenglinjen med 5 sekunder igjen av perioden. I løpet av disse sekundene gjør hun følgende oppmerksomhetsskift: Bred-ekstern — hun scanner banen raskt og ser at en medspiller er fri under kurven, men også at to forsvarere dekker pasningslinjen. Bred-intern — hun vurderer alternativene: passe til medspilleren (risikabelt), dribbe forbi (lite tid), eller skyte tre-poengeren (åpent skudd). Hun velger å skyte. Smal-ekstern — hun fokuserer blikket på ringen, filtrerer ut all annen visuell informasjon. Smal-intern — hun kjenner fotfestet, balansen og utløsningspunktet for skuddet. Hun slipper ballen med riktig bue og rotasjon. Hele sekvensen tar under 2 sekunder og illustrerer hvor raskt effektive utøvere skifter mellom oppmerksomhetsstiler.

Noen ganger opplever utøvere en tilstand der konsentrasjonen er total, handlinger og tanker flyter uanstrengt, og prestasjonen føles automatisk. Dette kalles flow (Csikszentmihalyi). Flow oppstår vanligvis når utfordringene balanserer ferdighetsnivået, målene er klare, tilbakemeldingen er umiddelbar, og utøveren er fullt konsentrert. Flow kan ikke tvinges frem, men de riktige forholdene kan legges til rette gjennom mental trening, gode rutiner og fokus på prosess fremfor resultat.

📝Oppgave

Hvilken oppmerksomhetsstil bruker en basketballspiller som scanner banen for å finne en fri medspiller?

📝Oppgave

Hva er en prestasjonsrutine?

📝Oppgave

Beskriv Nideffers fire oppmerksomhetsstiler og gi eksempler fra idretten for hver. Forklar hvorfor evnen til å skifte mellom stilene er viktig.

📝Oppgave

Forklar forskjellen mellom ytre og indre distrasjoner. Hvilken type er vanligvis mest skadelig for prestasjonen, og hvilke strategier kan brukes for å håndtere dem?

📝Oppgave

Design en prestasjonsrutine for en utøver i en valgfri idrett. Begrunn hvert element i rutinen med utgangspunkt i teori om oppmerksomhet, spenningsregulering og mestringstro.

📝Oppgave

Drøft begrepet flow i relasjon til konsentrasjon og mental trening. Hva kjennetegner flow-tilstanden, hvilke forhold fremmer den, og kan mental trening øke sannsynligheten for at flow oppstår?