12.2 Klimawandel und Umweltpolitik

Nar ungdommen tok gata -- klima pa tysk

Det er fredag morgen i Berlin, og tusenvis av elever og studenter strommer ut av skolene og universitetene. De holder plakater med slagord som "Es gibt keinen Planet B" og "Wir sind hier, wir sind laut, weil ihr uns die Zukunft klaut!" (Vi er her, vi er hoyrøstede, fordi dere stjeler fremtiden var!). Politiet estimerer at over 100 000 mennesker deltar. Velkommen til Fridays for Future i Tyskland.

Der Klimawandel -- klimaendringene -- er et av de mest presserende temaene i tysk politikk og samfunnsdebatt. Og kanskje ingen steder i verden har klimabevegelsen fatt like stor gjennomslagskraft som i Tyskland. For a forsta hvorfor, ma vi se pa bade historien, politikken og de konkrete tiltakene som preger det tyske klimaordskiftet.

Tyskland har en lang tradisjon for miljobevissthet. Allerede i 1994 ble miljoartikel innfort i den tyske grunnloven (Grundgesetz, Artikkel 20a). Men det er de siste arene som virkelig har satt fart pa klimapolitikken. La oss ta en titt pa de viktigste milæpælene:

- 2015: Parisavtalen (das Pariser Abkommen) undertegnes
- 2019: Fridays for Future mobiliserer hundretusener, og Klimapakke (Klimapaket) vedtas
- 2021: Ny klimavernlov med skjerpede mal
- 2023: Siste atomkraftverk stenges som del av energiomstillingen

Fridays for Future -- fra Greta til Luisa

Historien starter egentlig i Sverige, med en tenaring som satte seg utenfor Riksdagen med en skilt: "Skolstrejk for klimatet." Greta Thunberg ble raskt et globalt symbol, men i Tyskland fikk bevegelsen et helt eget liv -- og et eget ansikt: Luisa Neubauer.

Neubauer, en ung klimaaktivist fra Hamburg, ble det mest kjente ansiktet (das bekannteste Gesicht) i den tyske Fridays for Future-bevegelsen. Siden 2019 har hun ledet demonstrasjoner, holdt taler og konfrontert politikere med krav om handling. Og kravene var konkrete: raskere utfasing av kull (den schnelleren Ausstieg aus der Kohle), hoyere CO₂-avgift (eine hohere CO₂-Steuer) og mer investering i fornybar energi.

Det tyske uttrykket "auf die Strasse gehen" -- bokstavelig "a ga ut i gata" -- brukes i overfort betydning om a demonstrere. Og det var akkurat det hundretusener av tyskere gjorde, fredag etter fredag. Bevegelsen (die Bewegung) demonstrantene (die Demonstranten) krevde (forderten) blant annet (unter anderem) endringer som mange politikere hadde utsatt i artier.

Fridays for Future hadde reell politisk effekt. Bevegelsen bidro til at Die Grunen (De gronne) fikk sitt beste valgresultat noensinne ved forbundsdagsvalget i 2021, og ble del av regjeringen. Partiet presset igjennom strengere klimamal og storre investeringer i fornybar energi.

For a snakke om klimapolitikk pa tysk trenger du ord som der Klimaschutz (klimavern), das Klimaschutzgesetz (klimavernloven), das Umweltbundesamt (miljovernmyndigheten) og der Emissionshandel (utslippshandel). Og du bor kjenne uttrykket "das Klimaziel verfehlen" -- a bomme pa klimamalet -- fordi det dessverre er et uttrykk som brukes ofte i tysk media.

CO₂-Steuer og Parisavtalen -- pengene og lovnadene

Men demonstrasjoner alene endrer ikke utslippstall. Det gjor derimot politiske tiltak. Et av de mest omdiskuterte er die CO₂-Steuer -- CO₂-avgiften.

Siden 2021 ma alle som bruker fossile brennstoffer i Tyskland -- enten det er bensin, diesel, naturgass eller fyringsolje -- betale en avgift per tonn CO₂ som slippes ut. Prisen har steget trinnvis (schrittweise): fra 25 euro per tonn i 2021 til 45 euro i 2024. Logikken er enkel: gjor det dyrere a forurense, sa velger folk og bedrifter renere alternativer. Formalet er a fremme (fordern) overgangen (der Umstieg) til klimavennlige losninger.

Men kritikere bemerenker (bemangeln) at avgiften belaster de som har minst. En familie som bor pa landsbygda og er avhengig av bilen, merker prisstigningen langt mer enn en velstaende byboer med elbil og solceller pa taket. Uttrykket er at CO₂-avgiften "sozial Schwachere besonders belastet" -- belaster sosialt svakere grupper spesielt.

Pa det internasjonale planet er das Pariser Abkommen (Parisavtalen) fra 2015 selve rammeverket for klimapolitikken. 195 stater undertegnet (unterzeichneten) denne avtalen (diesen Vertrag) med et hovedmal: a begrense den globale oppvarmingen til "deutlich unter 2 Grad Celsius" sammenlignet med det forindustrielle nivaet (das vorindustrielle Niveau).

Tyskland har forpliktet seg (sich verpflichtet) til a senke sine utslipp av drivhusgasser (Treibhausgasemissionen) med minst 65 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivaet. Det er et ambisiost mal, og det er slett ikke sikkert at landet klarer a na det. Begrepet "das Klimaziel verfehlen" (a bomme pa klimamalet) er blitt nesten like vanlig som malet selv.

Konsekvensene banker pa dora

Klimadebatten i Tyskland er ikke bare abstrakt politikk. Konsekvensene av die Erderwarmung (global oppvarming) er allerede synlige -- og de treffer hardt.

Sommeren 2021 ble deler av Rheinland-Pfalz og Nordrhein-Westfalen rammet av katastrofale oversvommelser (Uberschwemmungen). Over 180 mennesker mistet livet da styrtregn (Starkregen) fikk elver til a ga over sine bredder. Hele landsbyer ble skylt bort. Det var en painnelse om at klimaendringer ikke er noe som skjer "et annet sted" -- de skjer her og na.

Sommeren 2022 og 2023 brakte hetebølger (Hitzewellen) med temperaturer over 40 grader, noe som for noen tiar siden var utenkelig i Tyskland. Tørke (Durre) rammet landbruket og senket vannstanden i Rhinen sa mye at fraktskip ikke kunne seile. Skogbranner (Waldbrande) brøt ut i Brandenburg.

Det tyske vokabularet for klimakonsekvenser er dessverre blitt stadig mer relevant: der Anstieg des Meeresspiegels (stigning av havnivaet), das Extremwetter (ekstremaer), der Gletscherruckgang (tilbaketrekning av isbreer), das Artensterben (artsutryddelse), die Wustenbildung (orkenspredning). Disse ordene dukker opp i nyheter, politiske taler og hverdagssamtaler.

For mange tyskere har disse hendelsene forandret debatten fra "bor vi gjore noe?" til "gjor vi nok, raskt nok?" Og det er akkurat det spennet mellom ambisjoner og handling som preger Tysklands klimapolitikk i dag. Einerseits har landet satt ambisiose mal. Andererseits viser virkeligheten at det er vanskelig a na dem uten smertefull omstilling.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi sett pa klimaendringer og miljopolitikk i Tyskland -- fra gatene med demonstranter til de internasjonale forhandlingsbordene.

Hovedpunkter:
- Der Klimawandel er et sentralt tema i tysk politikk og samfunn
- Fridays for Future med Luisa Neubauer har hatt reell politisk innvirkning pa tysk klimapolitikk
- Die CO₂-Steuer gjor fossile brennstoffer dyrere for a fremme gronne alternativer -- men belaster ogsa sosialt svakere grupper
- Das Pariser Abkommen (2015) forplikter Tyskland til a senke utslippene med minst 65 % innen 2030
- Die Grunen ble styrket politisk av klimabevegelsen
- Konsekvensene av klimaendringer er allerede synlige: hetebølger, oversvommelser, torke og skogbranner

Viktige tyske ord a huske:
der Klimawandel, die Erderwarmung, der Treibhauseffekt, die CO₂-Steuer, das Pariser Abkommen, das Klimaziel, die Emissionen, die Uberschwemmung, die Hitzewelle, die Durre, das Artensterben, die Klimaneutralitat, der okologische Fussabdruck