13.2 Deutsche Musik von Klassik bis Techno

Lydsporet til et land

Forestill deg at du kan reise gjennom Tysklands historie bare ved a lytte. Du starter med en orgelkoral i en morkhvelvd kirke i Leipzig -- det er Johann Sebastian Bach som spiller. Musikken er intrikat, naesten matematisk i sin struktur, men samtidig dypt folelsesladd. Sa hopper du hundre ar frem og horer et orkester i Wien spille med en intensitet som far haarene til a reise seg -- Ludwig van Beethoven dirigerer sin niende symfoni, selv om han ikke lenger kan hore en eneste tone. Enda hundre ar senere fyller Richard Wagners overdadige operaer et helt operahus med mytologisk drama.

Og sa -- et bratt skifte. Det er 1970-tallet, og fire menn fra Dusseldorf star pa en scene med ingenting annet enn elektroniske maskiner. Ingen gitarer, ingen trommer, ingen tradisjonelle instrumenter. Det er Kraftwerk, og lydene de lager vil legge grunnlaget for synth-pop, techno og hele den elektroniske musikkrevolusjonen.

Vi hopper igjen til 1989. Berlinmuren har falt. I forlatte fabrikker i Ost-Berlin danser tusenvis av unge mennesker -- fra ost og vest, for forste gang sammen -- til bankende technobeats. Musikken er lydsporet til gjenforeningen.

Tysk musikk er ikke bare en enkelt tradisjon. Det er et enormt, mangfoldig landskap som spenner fra die klassische Musik til die elektronische Musik, fra die Oper til der Schlager, fra hoytidelig til helt vilt. La oss utforske denne reisen.

Bach og Beethoven -- De udodelige

To navn star over alle andre nar vi snakker om tysk musikk: Johann Sebastian Bach og Ludwig van Beethoven. Begge var genier. Begge forandret musikken for alltid. Men de var svart forskjellige.

Johann Sebastian Bach (1685-1750) var barokkens ubestridte mester. I Leipzig ledet han den Thomanerchor -- det beroemte guttekoret som fortsatt eksisterer den dag i dag. Der skapte han mesterverk (Meisterwerke) som Matteus-pasjonen og Det veltempererte klaver. Bachs musikk er ofte beskrevet som arkitektonisk -- lag pa lag av melodier som foldes inn i hverandre med fantastisk presisjon. Pa tysk sier man at han gilt als einer der grossten Komponisten aller Zeiten -- han regnes som en av de storste komponistene gjennom alle tider.

Ludwig van Beethoven (1770-1827) revolusjonerte musikken. Han bygde bro mellom klassisismen og romantikken, og han utvidet hva et orkester kunne gjore og uttrykke. Hans niende symfoni, med koret "Ode an die Freude" (Ode til gleden, med tekst av Friedrich Schiller), er i dag die Europaische Hymne -- den europeiske hymnen. Tenk pa det: Europas offisielle sang er et stykke tysk musikk.

Men det mest bemerkelsesverdige med Beethoven er kanskje dette: de siste arene av livet var han fast vollig taub -- naesten helt dov. Og likevel komponerte han noen av sine aller storste verk i denne perioden. Han horte musikken bare i hodet sitt. Det er en av musikkhistoriens mest utrolige prestasjoner.

Viktige musikkbegreper:

Wagner og operaen -- Makt, myter og kontrovers

Nar vi snakker om tysk musikkhistorie, kan vi ikke unnlate a nevne Richard Wagner (1813-1883) -- en av de mest innflytelsesrike og mest kontroversielle skikkelsene i hele musikkhistorien.

Wagner tok operaen og forvandlet den til noe helt nytt. Han utviklet konseptet Gesamtkunstwerk -- totalkunstverk -- der musikk, tekst, scenografi og drama smelter sammen til en udelelig helhet. Nar du ser en Wagner-opera, er det ikke bare musikk du opplever. Det er en altomfattende kunstopplevelse.

Hans mest ambisiose prosjekt var "Der Ring des Nibelungen" -- en syklus pa fire operaer basert pa nordisk og germansk mytologi. Tilsammen varer Ringen omtrent 15 timer. Ja, du leste riktig. 15 timer opera. Wagner var ikke kjent for a vaere beskjeden.

For a oppfore dette enorme verket bygde Wagner sitt eget operahus i Bayreuth -- Festspielhaus. Huset er spesialdesignet for Wagners musikk, med orkesteret gjemt under scenen for a skape en unik klangeffekt. Bayreuther Festspiele -- festivalen som fortsatt holdes her hvert ar -- er en av verdens mest prestisjefylte musikkfestivaler. Ventelistene for billetter er aarelange.

Men Wagners arv er ogsa dyster. Han var en uttalt antisemitt, og hans ideer og musikk ble brukt aktivt av nazistene. Hitler var en lidenskapelig Wagner-fan. Dette gjor Wagners arv ekstremt komplisert. I Israel er det fremdeles uoffisielt tabu a spille Wagners musikk. Sporsmaliet er et av de vanskeligste i kulturdebatten: Kan vi skille kunstverket fra kunstneren? Og bor vi?

Wagners pavirkning strekker seg langt utover operaen. Filmmusikk, fra John Williams til Hans Zimmer, bruker teknikker Wagner utviklet. Ledemotiver -- musikalske temaer knyttet til bestemte personer eller ideer -- er noe Wagner perfeksjonerte og som i dag er standard i Hollywood.

Fra Kraftwerk til techno -- Den elektroniske revolusjonen

Na gjor vi et enormt hopp i tid og stil. Fra Wagners operahus i Bayreuth til et studio i Dusseldorf pa 1970-tallet. Her sitter fire menn omgitt av synthesizere, trommemaskiner og datamaskiner. De kaller seg Kraftwerk -- "Kraftverk". Og de er i ferd med a oppfinne en helt ny type musikk.

Kraftwerk ble grunnlagt i 1970 av Ralf Hutter og Florian Schneider. I en tid da rock og pop dominerte, valgte de a lage musikk utelukkende med elektroniske instrumenter. Album som "Autobahn" (1974) og "Die Mensch-Maschine" (1978, "Menneske-maskinen") var revolusjonerende. Musikken var repetitiv, hypnotisk og maskinell -- og likevel merkelig vakker.

Kraftwerks innflytelse er enorm. De regnes som pionerer innen die elektronische Musik -- elektronisk musikk. David Bowie kalte dem "profetene for det 21. arhundret". De pavirket artister fra Depeche Mode til Daft Punk, fra Afrika Bambaataa til Bjork. Uten Kraftwerk ville musikklandskapet sett helt annerledes ut.

Men den virkelig store tyske musikkrevolusjonen kom etter der Mauerfall -- murens fall -- i 1989. Da muren falt, ble tomme fabrikkbygninger, bunkere og kjellere i Ost-Berlin plotselig tilgjengelige. Og unge mennesker fra bade ost og vest gjorde dem til klubber. Legendariske steder som Tresor (bokstavelig talt i en gammel bankhvelving) og det naermest mytiske Berghain ble fodt.

Techno ble, som en tekst pa tysk uttrykker det, "der Soundtrack der Wiedervereinigung" -- lydsporet til gjenforeningen. Die Musik verband, was die Mauer getrennt hatte -- musikken forbandt det muren hadde adskilt. Unge fra ost og vest feiret sammen, og dansemusikken ble et symbol pa frihet og enhet.

Love Parade (1989-2010) ble et massivt techno-gateparade i Berlin med hundretusener av deltakere. Berlin ble verdens techno-hovedstad -- en posisjon byen holder den dag i dag.

Schlager, festivaler og mangfold

Vi har snakket om den klassiske arven og den elektroniske revolusjonen, men det tyske musikklandskapet har enda flere dimensjoner. La oss ta en titt pa noen av dem.

Der Schlager er kanskje den mest "tyske" av alle musikkformer. Schlager er melodios, lettfattelig populaermusikk -- ofte med romantiske eller sentimentale tekster. Ordet "Schlager" kommer fra "schlagen" (a sla) og betyr noe som "hit" eller "slager". Store stjerner som Helene Fischer og Andrea Berg fyller stadioner og trekker millioner av TV-seere pa de store Schlager-showene. Det er folkemusikk i ordets sanne forstand -- elsket av millioner, selv om kulturkritikere noen ganger ser ned pa sjangeren.

Det tyske Musikfestival-landskapet er enormt. Rock am Ring er en av Europas storste rockfestivaler. Wacken Open Air er verdens storste heavy metal-festival (ja, i Tyskland!). Wave-Gotik-Treffen i Leipzig samler goth-kulturen. Og selvfolgelig er Bayreuther Festspiele fortsatt den fremste festivalen for Wagner-opera.

Og sa er det det moderne mangfoldet. Hip-hop-artister som Sido og Capital Bra dominerer de tyske hitlistene. Den elektroniske produsenten Paul Kalkbrenner lager musikk som fyller arenaer. Og Tyskland er det tredje storste musikkmarkedet i verden etter USA og Japan.

Som en tysk tekst uttrykker det: "Die deutsche Musiklandschaft ist so vielfaltig wie das Land selbst." -- Det tyske musikklandskapet er like mangfoldig som landet selv. "Jede Epoche hat ihre Klange, und jede Generation hat ihre Stimme gefunden." -- Hver epoke har sine klanger, og hver generasjon har funnet sin stemme.