14.2 Literarische Übersetzung

De falske vennene

Tenk deg folgende situasjon: Du er pa besok hos en tysk familie, og vertinnen sier stolt at sonnen hennes er "sehr brav." Du nikker og tenker "ah, han er visst veldig flink." Men sa viser det seg at gutten bare sitter rolig og gjor som han far beskjed om. Hva skjedde?

Du har nettopp mott en falscher Freund -- en falsk venn. Pa tysk betyr "brav" ikke "flink" eller "dyktig" som pa norsk. Det betyr "snill" og "lydig." Sonnen er altspa artig, ikke faglig sterk. For a si "flink" pa tysk ville du brukt "gut" eller "tuchtig."

Falsche Freunde (falske venner, eller pa fransk: faux amis) er ordpar i to ulike sprak som ligner hverandre i form -- uttale eller skrivemåte -- men som har forskjellig betydning. De oppstar ofte mellom beslektede sprak fordi ordene har felles opphav, men har utviklet seg i ulike retninger over tid. Og de er blant de mest lumske fellene for norske tyskelever, fordi de gir deg en falsk trygghet: du tror du forstar, men du misforstar.

I dette kapittelet skal vi kartlegge de viktigste falske vennene mellom tysk og norsk, og i tillegg se pa et annet fenomen: Interferenz (interferens). Det er feil som oppstar fordi strukturer fra morsmaalet -- eller fra engelsk -- overføres til tysk. Bade falske venner og interferens kan fore til alvorlige misforstaelser, sa dette er stoff du virkelig bor kunne.

En rundtur blant falske venner

La oss ta en systematisk gjennomgang av de viktigste falske vennene mellom tysk og norsk. Vi begynner med de mest kjente.

Bekommen er kanskje den aller mest berakte falske vennen. Det later som "a bli" (som i "a bli glad"), men det betyr faktisk "a fa" eller "a motta." "Ich habe ein Geschenk bekommen" betyr "Jeg fikk en gave." Det tyske ordet for "a bli" er "werden." Sa hvis du sier "Ich bekomme nervos" i stedet for "Ich werde nervos," sier du egentlig "Jeg far nervos" -- noe som ikke gir mening!

Die Rente ser ut som det norske "rente" (i finansiell forstand), men det betyr pensjon. "Er bekommt eine gute Rente" betyr "Han far en god pensjon." Hvis du vil snakke om rente pa bankkontoen, ma du bruke der Zins (entall) eller die Zinsen (flertall).

Sensibel later som det norske "sensibel" i betydningen "fornuftig," men pa tysk betyr det "folsom" eller "omfintlig." "Sie ist sehr sensibel" betyr "Hun er veldig folsom." Vil du si "fornuftig," bruker du vernunftig.

Eventuell later som "eventuelt" pa norsk, men det betyr "mulig" eller "muligens." Det norske "eventuelt" oversettes til gegebenenfalls pa tysk.

Spenden later som "a spenne," men det betyr "a donere" eller "a gi gaver." "Er spendet Geld" betyr "Han donerer penger."

Das Rezept er et interessant tilfelle -- det betyr bade oppskrift (mat) OG resept (lege). Sa dette er en delvis falsk venn.

Og til slutt: Gift. Pa norsk betyr "gift" bade giftstoff og ekteskap (a vaere gift). Pa tysk er das Gift et intettkjonnsord som betyr giftstoff/gift. Ekteskap heter die Heirat eller die Ehe.

Interferens -- nar morsmaalet sniker seg inn

Na forlater vi de falske vennene og ser pa et annet fenomen: Interferenz (interferens). Interferens oppstar nar du overforer strukturer fra morsmaalet ditt -- her: norsk -- til tysk. Det er ikke enkelte ord som er problemet, men hele monstere i grammatikk og setningsbygning.

La oss begynne med preposisjonsfeller (Prapositionsfallen). Mange preposisjoner kan ikke oversettes direkte mellom tysk og norsk, og dette forer til noen av de vanligste feilene norske elever gjor.

Pa norsk sier vi "stolt av," sa det er fristende a si "stolz von" pa tysk. Men riktig er stolz auf (+ akkusativ): "Ich bin stolz auf meine Tochter." Vi sier "redd for," men pa tysk er det Angst vor (+ dativ): "Ich habe Angst vor Spinnen." Vi sier "interessert i," men pa tysk er det interessiert an (+ dativ): "Ich bin interessiert an Kunst." Og vi sier "avhengig av," som blir abhangig von (+ dativ) pa tysk.

Noen ganger stemmer preposisjonene faktisk: "fornoyd med" = "zufrieden mit" og "sint pa" = "bose auf." Men du kan aldri ta det for gitt -- du ma laere hver preposisjonsfrase som en enhet.

Sa har vi ordstillingsinterferens. Tysk har den berakte V2-regelen: det finitte verbet star alltid pa andre plass i hovedsetninger. Norsk har en lignende regel, men norske elever gjor likevel feil fordi de glemmer a invertere nar setningen begynner med noe annet enn subjektet.

"Gestern ich habe einen Film gesehen" er feil -- riktig er "Gestern habe ich einen Film gesehen." Og i leddsetninger med "dass," "weil" og lignende ma verbet sta til slutt: "Ich denke, dass er Recht hat," ikke "dass er hat Recht."

Anglisismer -- nar engelsken ogsa blander seg inn

I tillegg til norsk interferens pavirkes mange tyskelever av engelsk. I en verden der vi konsumerer enorme mengder engelsk innhold daglig, er det naturlig at engelske strukturer sniker seg inn i tysken var. Men mange av dem er faktisk feil pa tysk.

"Das macht Sinn" er et klassisk eksempel. Det later naturlig fordi det ligner "that makes sense" pa engelsk. Men korrekt tysk er "Das ergibt Sinn" eller "Das ist sinnvoll." Pa tysk "gir" en ting ikke mening -- den "fremkommer" med mening.

"Ich habe es realisiert" er en annen vanlig anglisisme. Pa engelsk betyr "I realized" at man innsa eller forstod noe. Men det tyske "realisieren" betyr primaert "a gjennomfore" eller "a virkeliggjore." For "a innse" bruker du erkennen eller bemerken: "Ich habe es erkannt."

"Am Ende des Tages" er en direkte oversettelse av "at the end of the day." Pa tysk sier man heller "letztendlich" eller "letzten Endes" (nar alt kommer til alt).

Og "Ich bin gut" i betydningen "Jeg har det bra" er engelsk interferens fra "I'm good." Pa tysk sier du "Mir geht es gut."

Lehnubersetzungen (laneoversettelser) er like problematiske. "Ich schaue vorwarts" er en direkte oversettelse av "I look forward," men pa tysk sier man "Ich freue mich auf..." (a glede seg til). Det tyske "vorwarts schauen" betyr bokstavelig a se fremover, ikke a se frem til noe.

Tips: Vaer spesielt oppmerksom pa faste uttrykk og preposisjonsfraser -- disse kan sjelden oversettes ord for ord fra verken norsk eller engelsk!

Slik unngår du fellene

La oss samle tradene og se pa noen konkrete strategier for a unnga bade falske venner og interferens.

Nar det gjelder falske venner, er det viktigste a laere dem aktivt. Lag gjerne en egen liste over de falske vennene du stoter pa, og ov deg pa a bruke de riktige ordene i kontekst. Her er de aller viktigste a huske: bekommen = a fa (ikke "a bli"), brav = snill/lydig (ikke "flink"), die Rente = pensjon (ikke finansiell rente), sensibel = folsom (ikke "fornuftig"), og eventuell = mulig (ikke "eventuelt").

Nar det gjelder preposisjonsfeller, bor du laere faste uttrykk med preposisjoner som enheter. Ikke laer bare "stolz" -- laer "stolz auf + akkusativ." Ikke laer bare "Angst" -- laer "Angst vor + dativ." Slik bygger du opp et repertoar av korrekte preposisjonsfraser.

For ordstilling: ov pa tysk ordstilling systematisk. De to viktigste reglene er V2-regelen i hovedsetninger (verbet alltid pa andre plass) og verb-sist i leddsetninger (etter dass, weil, obwohl osv.). Og husk inversjon etter innledende leddsetninger.

Og nar det gjelder anglisismer: vaer ekstra kritisk til uttrykk som later "naturlige" fordi de ligner engelsk. Sjekk gjerne i en ordbok om uttrykket faktisk brukes pa tysk. "Das macht Sinn," "Ich realisiere," "Ich schaue vorwarts" -- alt dette er feil pa standardtysk, selv om det kanskje later forstaelig.

Oppsummering: Falske venner og interferens

I dette kapittelet har vi sett pa to hovedkilder til feil for norske tyskelever.

Falske venner (falsche Freunde) er ord som ligner i form men har ulik betydning mellom tysk og norsk. De viktigste a huske er: bekommen (= a fa, ikke "a bli"), brav (= snill/lydig, ikke "flink"), die Rente (= pensjon, ikke finansiell rente), sensibel (= folsom, ikke "fornuftig"), eventuell (= mulig, ikke "eventuelt"), og spenden (= a donere, ikke "a spenne").

Interferens (Interferenz) er overoring av strukturer fra morsmaalet eller engelsk til tysk. De vanligste typene er:
- Preposisjonsfeller: stolz auf, Angst vor, interessiert an, abhangig von
- Ordstillingsfeil: V2-regelen i hovedsetninger, verb sist i leddsetninger, inversjon etter innledende leddsetning
- Anglisismer: "das macht Sinn" (riktig: ergibt Sinn), "realisieren" (riktig: erkennen), "vorwarts schauen" (riktig: sich freuen auf)

Hovedregelen er: laer faste uttrykk som enheter, ov pa tysk ordstilling systematisk, og vaer ekstra oppmerksom pa ord og uttrykk som later "for naturlige" fordi de ligner norsk eller engelsk. Hvis noe later opplagt, dobbeltsjekk -- for det kan vaere en felle.